For verdiskapingen i landet er det sentralt at næringslivsaktørene har gode og fornuftige rammevilkår, mest mulig fri for unødig byråkrati og merbyrder.

– Regelrådet gjør en viktig jobb med å følge med på at konsekvensene for næringslivet er godt nok vurdert før innføring av nye regler og krav, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Sterkere virkemidler

Regnskap Norge var i sin tid en av støttespillerne for å få på plass Regelrådet. Evalueringsrapporten bekrefter at etableringen har vært et riktig grep, og at Regelrådet leverer på mandatet. Hovedkonklusjonen i rapporten er at Regelrådet bør bestå videre. Samtidig anbefales det flere tiltak for å styrke rådets arbeid, blant annet at Regelrådet gis sterkere virkemidler.

– Det stiller vi i Regnskap Norge oss bak, sier Aale-Hansen, som synes at forslaget om å innføre den danske modellen med «Følg eller Forklar» er interessant. Denne modellen innebærer at myndighetene enten følger Regelrådets uttalelser eller må forklare hvorfor de ikke gjør det. Aale-Hansen håper dette er et spor regjeringen vil ta med videre i oppfølgingen etter rapporten.

Det er netto forenkling som teller

Regjeringen, med Stortinget i ryggen, har satt seg et forenklingsmål på 11 mrd. i administrative besparelser for næringslivet de neste fire årene.

– Vi er svært fornøyde med at regjeringen og Stortinget har trykk på forenklinger for næringslivet. Da er det også viktig å passe på at det ikke samtidig kommer til nye unødige og kostbare byrder gjennom nytt regelverk, sier Aale-Hansen. – Her er god utredningskvalitet avgjørende. Det er fortsatt et stort forbedringspotensial, og det at myndighetene vet at Regelrådet vil se dem i kortene, øker oppmerksomheten om utredningsarbeidet. «Riksrevisjonseffekten», kalles det i evalueringsrapporten.

Brukerinvolvering

Næringsministeren har allerede uttalt at de positive funnene i evalueringen tas med videre i arbeidet med forenkling, og at det er viktig med et godt samarbeid mellom staten og næringslivet.

– Vi har høye forventninger til forenklingsarbeidet fremover, og deler synspunktet om at det er sentralt med involvering av næringslivet, sier Regnskap Norge-direktøren. Regnskapsbransjen leverer regnskapstjenester til omtrent 430.000 små og mellomstore bedrifter, og har med det en daglig temperaturmåler på hvordan regler og rapporteringskrav virker i praksis. – Det er en kunnskap og innsikt vi mer enn gjerne deler for å bidra til forenklingsmålet, avslutter Aale-Hansen.

Bakgrunnsinfo:

Om evalueringsrapporten

Evalueringen av Regelrådet er utført av KPMG på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Evalueringen har hatt som formål å å svare på følgende problemstillinger (hentet fra sammendraget i evalueringsrapporten):

1. I hvilken grad Regelrådet har bidratt økt verdiskaping ved at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk?
2. Hvordan fungerer Regelrådets organisering og innretning av arbeidet med hensyn til de målsettinger som er satt for virksomheten?
3. Hvordan bør Regelrådet innrette sin virksomhet fremover med sikte å bidra til størst mulig verdiskaping?

Hele rapporten

Hva er Regelrådet?

(Kilde: Regjeringen)

Regelrådet er et uavhengig forvaltningsorgan som skal bidra til økt verdiskaping ved at næringslivet ikke blir påført unødvendige kostnader fra nytt eller endret regelverk. Rådet er et offentlig utnevnt utvalg med medlemmer fra næringsliv og akademia.

Regelrådet skal:

• Vurdere utformingen av forslag til nytt eller endret regelverk som påvirker næringslivets arbeidsbetingelser og øvrige relevante forhold
• Gi rådgivende skriftlige høringsuttalelser
• Tilby veiledning ved høringsuttalelser
• Bistå ansvarlig departement, dersom de ber om det, med å undersøke konsekvensutredninger som følger med forslag fra EU i EØS-relaterte saker som kan ha vesentlig betydning for norsk næringsliv.
• Følge den faglige utviklingen internasjonalt på områdene regelverksutvikling og regulering.

Regelrådets hjemmeside