Rapport om Follobanen: Nyttige læringspunkter for fremtidige jernbaneprosjekter
- Evalueringen av Follobane-prosjektet har gitt oss verdifull innsikt i utbyggingsprosessen. Det er viktig at vi tar med oss lærdommen og gjennomfører tiltak, slik at vi i fremtiden blir flinkere til å håndtere slike megaprosjekter. Det er godt å se at både Jernbanedirektoratet og Bane NOR allerede er i gang med slike tiltak, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Samferdselsdepartementet ga i mai i år Jernbanedirektoratet i oppdrag å få utført en ekstern evaluering av kostnadsøkningene på det pågående Follobane-prosjektet. Justert for prisstigning har kostnadene etter ekstern kvalitetssikring (KS2) i 2014 økt med 8,1 milliarder kroner. Dette gir en forventet kostnad for Follobane-prosjektet på 35 milliarder 2020-kroner, slik det er estimert av Bane NOR i mai 2020.
Hensikten med den eksterne evalueringen har vært å finne forklaringer på hvorfor kostnadsøkningene på Follobanen har vært så store, slik at det blir mulig å redusere risikoen for tilsvarende kostnadsøkninger i fremtidige prosjekter. Det uavhengige konsulentfirmaet Oslo Economics ble av Jernbanedirektoratet valgt til å evaluere prosjektet, og nå foreligger rapporten.
Hovedpunkter fra evalueringen
Et hovedpunkt for læring fra rapporten er at det er viktig å motarbeide prosjektoptimisme og at måten kostnadsestimeringen gjennomføres på må bedres. Med slike endringer på plass kan estimatene gi et mer korrekt bilde av de reelle kostnadene og usikkerhetene i prosjektet. Dette gjelder i særlig grad såkalte megaprosjekter som Follobanen. I tillegg trekkes det frem at usikkerheten i kostnadsanslagene bør vurderes kritisk opp mot andre prosjekter. Oslo Economics skriver i sin rapport at kostnadsestimatet for Follobanen fra 2012 på 23,4 milliarder 2012-kroner var for optimistisk. Det samme var tilfellet etter den eksterne kvalitetssikringen (KS2) i 2014.
Ettersom Oslo Economics ikke har hatt muligheten til å følge prosjektarbeidet underveis, har det ikke vært mulig å etterprøve hvordan den faktiske prosjektstyringen har foregått. Basert på dokumentasjon som prosedyrer, rapporter og en rekke andre dokumenter, samt intervjuer og diskusjoner med Bane NOR, Jernbanedirektoratet og utvalgte kontraktører, konkluderer rapporten med at styringen av prosjektet i hovedsak har vært god. Oslo Economics peker på store utfordringer i prosjektet i forbindelse med at Bane NOR hevet kontrakten med den italienske entreprenøren Condotte, som hadde fått likviditetsproblemer og blitt satt under konkursbeskyttelse. Her tok man ikke tilstrekkelig inn over seg hva dette kunne medføre av kostnadsoverskridelser.
Tiltak som Jernbanedirektoratet vil gjennomføre
Både Jernbanedirektoratet og Bane NOR har utarbeidet flere punkter med tiltak for gjennomføring av store utbyggingsprosjekter. Jernbanedirektoratet vil:
- Identifisere og kartlegge hva som kjennetegner megaprosjekter ettersom innhentede erfaringer tyder på at prosjekter i denne kategorien i mindre grad klarer å holde seg innenfor den økonomiske styringsrammen.
- Kontakte relevante fagmiljøer i Norge med mål om å etablere et forskningsprosjekt som tar for seg hvordan estimering av megaprosjekter kan gjøres bedre.
- Kontakte andre land for å dele erfaringer om kostnadsestimering i tidlig fase av slike prosjekter.
- Styrke samarbeidet mellom fagmiljøene som jobber med kostnadsestimering i Jernbanedirektoratet og Bane NOR.
I tillegg har Bane NOR laget en egen liste med oppfølgingspunkter som blant annet skal gjøre kostnadsestimatene av megaprosjekter mer nøyaktige.
Viktig å bruke felleskapets penger effektivt
Trafikken på Follobanen skal etter planen starte i desember 2022. Banen vil styrke togtransportens konkurranseevne mellom Oslo og Østfold.
- Follobanen vil gi de reisende en etterlengtet tilbudsforbedring. Evalueringen til Oslo Economics viser flere forbedringspunkter knyttet til kostnadsestimering, håndtering av kostnadsutvikling og prosjektstyring fra arbeidet med prosjektet. Det er viktig at vi arbeider for at det i større grad blir samsvar mellom summen som Stortinget bevilger ved investeringsbeslutning og det et prosjekt koster ved ferdigstilling. Det er fellesskapets midler vi bruker, og vi er opptatt av å bruke pengene så effektivt som mulig, sier samferdselsministeren.
Regjeringens forslag til videre utbygging av jernbanenettet i Norge presenteres i Nasjonal transportplan 2022-2033, som legges fram våren 2021.
For flere opplysninger – se:
- Rapport fra Oslo Economics og foreslåtte oppfølgingspunkter fra Jernbanedirektoratet og Bane NOR
- Pressemelding fra Samferdselsdepartementet 12. mai 2020 om evalueringsoppdraget til Jernbanedirektoratet
- Bane NORs nettside om Follobane-prosjektet
Nøkkelord
Bilder

Om Samferdselsdepartementet
Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for rammevilkår for postvirksomheten, for luftfarts-, veg- og jernbanesektoren, for riksvegferjene, kystforvaltningen og havne- og sjøtransportpolitikken.
Følg saker fra Samferdselsdepartementet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Samferdselsdepartementet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra Samferdselsdepartementet
Slutt på bompengeinnkreving for Tresfjordbrua15.1.2021 06:00:00 CET | Pressemelding
- Det er svært gledelig at bompengeinnkrevingen for Tresfjordbrua i Møre og Romsdal avsluttes i dag. De ekstra midlene har vi forhandlet fram sammen med Fremskrittspartiet (FrP). Når det nå blir gratis å kjøre over brua, gir det en bedre reisehverdag for folk og næringsliv, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Slutt på bompengeinnkreving på sidevei for E6 Øyer-Tretten15.1.2021 06:00:00 CET | Pressemelding
- Vi er glade for å kunne stoppe bompengeinnkrevingen på sideveien langs E6 mellom Øyer og Tretten. Fra klokken 12 mandag 18. januar blir det gratis å kjøre her. Vi har nedbetalt gjelden i prosjektet, etter en avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet (FrP), sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Forlenger minimumstilbudet på fly13.1.2021 18:00:00 CET | Pressemelding
- Fly er viktig for næringslivet og for folk i et langstrakt land som Norge. Mange er avhengig av å fly for å komme seg til sykehus eller andre viktige avtaler, og det har derfor vært viktig for regjeringen å sikre et grunntilbud av flyruter i den situasjonen vi har vært i snart et år. Det er fortsatt usikkert hvor lenge denne situasjonen vil vare i tid, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
4 millioner skal deles ut til trafikksikkerhetstiltak i 202112.1.2021 12:19:05 CET | Pressemelding
– Vi har alle har et ansvar for å gjøre trafikksikkerheten på veiene bedre, og vi må alle gjøre det vi kan for å hindre den neste ulykken. Vi har akkurat lagt bak oss et år hvor det omkom under 100 personer i veitrafikken i Norge. Det er historisk, og vitner om at det i dag er sikrere på norske veier enn noensinne. Samtidig vet vi at for alle de som har omkommet så sitter det pårørende igjen som har opplevd et stort og umistelig tap. Vi har en lang og viktig vei å gå før tallet er null. Med tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak ønsker regjeringen å bidra til å støtte initiativ og engasjement for økt trafikksikkerhet, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Ny handlingsplan: Anleggsplasser i transportsektoren skal bli fossilfrie12.1.2021 07:20:00 CET | Pressemelding
Transportinfrastrukturen skal i fremtiden bygges mest mulig fossilfritt. Regjeringen varsler i ny handlingsplan blant annet oppstart av fossilfrie pilotprosjekter og bruk av offentlige anskaffelser for å få ned klimagassutslippene på anleggsplassene i transportsektoren.
Meir pengar til vedlikehald av fylkesvegar8.1.2021 06:00:00 CET | Pressemelding
- Stortinget auka i fjor tilskotsordninga for vedlikehald av fylkesvegar med 400 millionar kroner. No kan fylkeskommunane søke om desse pengane i 2021. Dermed sørger vi for at òg fylkesvegnettet får eit ekstra løft, som gir betre og tryggare vegar, seier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Aldri før i moderne tid har færre omkommet på norske veier1.1.2021 10:35:02 CET | Pressemelding
– At det i 2020 omkom under 100 i veitrafikken i Norge er historisk. Vi må helt tilbake til 1947 for å se så lave tall, og da var trafikkbildet et helt annet enn i dag. Dette vitner om at det i dag er sikrere på norske veier enn noensinne. Vi kan likevel ikke være fornøyde, for vi har en lang vei å gå før tallet er null, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom