Rapport fra Juristforbundet: Tidlig juridisk veiledning vil styrke rettssikkerheten

Håvard Holm, president i Juristforbundet, og Tor Egil Viblemo, leder av Juristforbundet – Privat 

Rapporten «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp» er utarbeidet i samarbeid mellom Juristforbundet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Forfatter er forsker Tonje Lilaas Larsen.

Tidlig avklaring av saken
Rapporten søker svar på spørsmålene: Hvilke formelle og reelle muligheter finnes i det norske rettssystemet for å få en rettslig avklaring på et juridisk problem, og hvor utbredt er den formelle og reelle tilgangen på rettshjelp i forbindelse med slik avklaring? Den er dels en fordyping innenfor noe av innholdet i NOU 2020:5 Likhet for loven, rapporten fra det regjeringsoppnevnte Rettshjelpsutvalget, dels forskning på egne premisser.

Rettsråd og rettshjelp for alle er en forutsetning for rettssikkerheten og står øverst på Juristforbundets agenda. Alle må sikres nødvendig juridisk rådgivning, uavhengig av økonomi og geografisk tilhørighet, dessuten mulighet til å fremme egen sak. Advokatbistand, rettshjelp og annen juridisk veiledning skal være tilgjengelig for alle som har behov for det.

Vi tror at juridiske problemer er som andre problemer; dersom vi tar tak i dem med en gang, kan de ofte løses forholdsvis enkelt. Dersom vi lar dem modne over tid, vokser de seg gjerne store og uhåndterlige. Naturligvis ser vi behovet for rettslig prøving av en del saker, men ønsker at flest mulig saker løses på et tidlig stadium, før de kommer til retten.

Må få vite at du har rett
Rapporten «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp» peker på store udekkede rettshjelpsbehov, til dels uten at de er bevisste. Ingebjørg Tønnesen, leder av det offentlige Rettshjelpsutvalget, påpekte under fremleggelsen at forutsetningen for å få rett, er at du først må vite at du har rett og deretter ha råd til å oppnå rett. Det er vi helt enige i.

Bare 56 % av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd, og enda færre, 42 %, vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi dem juridisk veiledning i saken deres. Dette viser en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Juristforbundet før sommeren. Her kom det også frem at 66 % ikke vet hvor de kan henvende seg for evt. å få fri rettshjelp. Kun 20 % mener ordningen med fri rettshjelp til personer med lav inntekt er god nok.

Kompetent lavterskeltilbud
Juristforbundet mener dette viser at det er behov for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til det ordinære markedet for advokatbistand. I rapporten anbefales det bl.a. «at det etableres en samlet rettshjelpstjeneste som kan bidra til at rettslige spørsmål identifiseres og avklares tidlig. Tjenesten bør være uavhengig av saksområde, og settes i sammenheng med rettighetsinformasjon.»

Vi ser ikke nødvendigvis offentlige retthjelpssentre som den eneste løsningen. For oss er det viktigst at innbyggerne som søker slike rettsråd, får kvalitativ bistand. Dette betyr at rådene må gis av jurister, altså av personer med minimum masternivå i rettsvitenskap, herunder advokater. Dette vil garantere for at innbyggerne kan stole på rådene de får, at lovfortolkningen bygger på solid juridisk metode.

Formen på denne rettshjelpstjenesten bør utredes sentralt, og vi i Juristforbundet bidrar gjerne i arbeidet. Rapporten peker på at rettshjelpstilbudet i Norge er fragmentert og at det er problematisk at mange ikke kjenner til hvilke ulike tilbud som finnes. Mange med rettshjelpsbehov passer ikke inn under noen av tilbudene. Målet må være et kvalitativt førstelinjetilbud som er lett tilgjengelig og som favner bredden av behov hos innbyggerne.

Alle må kunne få advokathjelp
Vi undervurderer på ingen måte den kvalitet og sikkerhet som bistand fra en advokat innebærer. Nevnte undersøkelse viste at om lag 40 % av befolkningen hadde hatt behov for advokathjelp det siste året. Ytterligere 10 % hadde behov for bistand uten å søke dette.

Men for mange er det trolig en høy terskel å kontakte en advokat, både økonomisk og ikke minst mentalt. «Har jeg egentlig en sak?» Et førstelinjetilbud om rettsråd vil bidra til at den enkelte innbygger kan avgjøre om vedkommende er tjent med å søke bistand fra en advokat.

Den økonomiske barrieren for innbyggere med lav familieinntekt er nesten uoverkommelig. I dag har du ikke krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn 246 000 kroner brutto per år. Vi mener de økonomiske grensene for støtte til rettshjelp må økes markant og justeres årlig tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, noe også rapporten anbefaler. Det må i tillegg gjøres fradrag for forsørgerbyrde.