Ranavassdraget med Tverråga er friskmeldt for parasitten Gyrodactylus salaris

-Dette er en gledens dag. Friskmeldinga er en stor seier, som viser at vi sammen kan bekjempe Gyrodactylus salaris i store vassdrag, og hvor mange gode krefter har bidratt. Likevel er det først og fremst en seier for villaksen, og for alle som nå snart kan fiske laks i Ranelva igjen, sier regiondirektør Geir Arne Ystmark i Mattilsynets region nord.

Populær lakseelv
Ranavassdraget, hvor Ranelva inngår, er et 130 kilometer langt vassdrag i Rana kommune på Helgeland i Nordland og har status som nasjonalt laksevassdrag. I Nordland fylke er det bare den 160 kilometer lange elven Vefsna som er lengre. Elven har sitt utspring i Gubbeltåga på Saltfjellet og i Randalselva i de norsk-svenske grensetraktene. 

Ranelva er en populær elv for fritidsfiskere og er rik på laks og ørret. En av Norges lengste laksetrapper (385 meter lang) befinner seg ved Reinforsen og stod ferdig i 1956. For å redusere utbredelsen av Gyrodactylus salaris i vassdraget ble trappa i Reinforsen stengt for oppvandring av laks i 1985. Dersom trappa blir restaurert og åpnet vil laks og sjøørret kunne vandre helt opp til Raufjellforsen, som vil bety en økning av lakseførende strekning i Ranelva fra 13 til 56 kilometer. Tverråga har sitt utspring i Tverrvatnet og munner ut i Ranelva like ovenfor Ranelvas utløp i sjøen.

Andre runde med friskmelding
Ranavassdraget fikk påvist lakseparasitten for første gang i 1975. Det ble foretatt rotenonbehandlinger i 2003 og 2004, og vassdragene ble friskmeldt i 2009.

Høsten 2014 ble lakseparasitten påvist på ny i Ranelva og Tverråga, og i sidebekkene Steinbekken og Yttrabekken. Behandlinger med rotenon ble foretatt i 2014 og 2015.

Friskmeldingen er resultatet av et omfattende bekjempings-, reetablerings- og overvåkingsarbeid. Det ordinære friskmeldingsprogrammet er gjennomført som planlagt over en periode på fem år (2016-2020) og det har i tillegg vært supplerende undersøkelser, blant annet ved bruk av miljø-DNA-analyser. Veterinærinstituttet påviste ikke parasitten i noen av disse prøvene, og 10. desember fattet derfor Mattilsynet vedtak om at Ranavassdraget kan friskmeldes.

Videre framover vil Ranavassdraget bli tatt inn i overvåkingsprogrammet for elver. Det er Mattilsynet som er ansvarlig for programmet, som gjennomføres av Veterinærinstituttet. For Ranavassdraget vil dette programmet trolig bli utvidet og blant annet omfatte undersøkelser med miljø-DNA metoder.

-Det ligger mange år med nitidig planlegging og systematisk gjennomføring for å komme hit vi er i dag. Friskmeldingsarbeidet bygger på tidligere arbeid, som oppbygging av genbank og bekjempelse av selve parasitten. Det var derfor en glede og lettelse å se at de siste prøvene som ble tatt ut i år også var frie for Gyrodactylus salaris, sier Haakon Hansen ved Veterinærinstituttet, som er prosjektleder for friskmeldingsprogrammet, og legger til: -Elver som har vært i friskmeldingsprogrammet går etter friskmelding over i overvåkingsprogrammet for G. salaris. Den tragiske re-infeksjonen med parasitten fra 2014 viser at det er viktig at Ranavassdraget følges opp ekstra nøye i overvåkingsprogrammet med utvidet prøvetaking i årene som kommer.

Nå når parasitten er borte, kan Miljødirektoratet gi tillatelse til fiske etter søknad fra Ranavassdraget fiskeforvaltning.

- Vi er veldig glade for at vi endelig har kommet til et punkt der Ranelva er friskmeldt. Vi jobber fortsatt med gjenoppbygging av fiskestammene i vassdraget, og så snart bestandene er av en forsvarlig størrelse, vil vi kunne vurdere å åpne for fiske, sier Jarle Steinkjer, prosjektleder i Miljødirektoratet.

Tiltakshaver for bekjempelsesaksjonene mot Gyrodactylus salaris i Ranavassdraget har vært Fylkesmannen i Nordland.

FAKTASAKER:

Fakta om Gyrodactylus salaris i Norge

• Har blitt påvist i totalt 51 vassdrag fordelt på 17 smitteregioner. Utryddingstiltak har i vesentlig grad minsket utbredelsen til parasitten. Med friskmelding av Ranavassdraget er i dag er 39 vassdrag friskmeldte, fire vassdrag venter på friskmelding etter behandling og 8 vassdrag står igjen som infiserte - fire i Drivaregionen og fire i Drammensregionen.
• Gyrodactylus salaris ble introdusert til Norge gjennom innførsel av fremmed laks og regnbueaure.
• Parasitten har tidligere vært den største menneskeskapte trusselfaktoren mot norske laksebestander. Arbeidet med å fjerne parasitten er høyt prioritert.
• Gyrodactylus salaris har ført til årlige inntektstap på om lag 200-250 millioner kroner, og har kostet Norge tre-fire milliarder kroner.

Fakta bekjemping av Gyrodactylus salaris

• Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for bekjemping av G. salaris og bevaring/reetablering av bestandene.
• Fylkesmannen har ansvaret for å lede dette arbeidet regionalt.
• Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Miljødirektoratet ansvar for den praktiske gjennomføringa av både bevaring/reetableringsarbeidet og den kjemiske behandlinga.
• Mattilsynet har ansvar for overvåking og smittereduserende tiltak. Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet ansvar for gjennomføring av friskmeldings- overvåkingsprogrammene for G. salaris i Norge.