Rambøll

Rambøll styrker seg på prosjektstyring av superprosjektene

Del

Til å lede noen av de store samferdselsprosjektene har Rambøll hentet inn prosjektlederkompetanse fra øverste hylle.

Til et sommerstille og hjemmekontorpreget Rambøll inviterte vi selskapets to nye prosjektdirektører, Magne Ramlo og Harald Bakke, til en sommerprat rundt nye jobber i ny bransje. Det ble en prat om noen felles egenskaper, noen ulikheter, om prosjektstyring, bransjeutfordringer og internasjonale entreprenører. Pluss litt til.

Mannen som hentet de to prosjektdirektørene til Rambøll, Terje Dengerud, direktør for Samferdsel og Byutvikling, er svært så fornøyd med å ha kapret de nye ansiktene.
- Vi har hatt en meget god utvikling de siste årene – spesielt på prosjektene til Nye Veier, og vi ser at konkurransekraften er god. Likevel så vi i fjor høst at vi hadde behov for å øke kapasiteten på prosjekt- og eierstyring for å sikre god gjennomføring av de store totalentreprisene. Jeg er veldig glad for at vi får med oss Magne og Harald videre. Magne er en av de virkelige tungvekterne i bransjen, og det blir bra å få Harald med sin bakgrunn fra offshore-bransjen på laget. Jeg tror rådgiverransjen har et stykke å gå på prosjektstyring og -gjennomføring. Magne og Harald vil sammen med våre divisjonsdirektører og avdelingsledere utgjøre et godt lag for å utvikle oss videre slik at vi kan fortsette å ligge i forkant.

Så til hovedpersonene. De to prosjektdirektørene møtes for første gang, og finner fort både tonen, at de har mye å snakke om og at de har mye informasjon å utveksle.

Magne Ramlo har allerede rukket å bli en del av Rambølls team etter at han i slutten av februar forlot stillingen som prosjektdirektør i Nye Veier, og startet hos Rambøll i mai. Hos Nye Veier var han siden 2016, blant annet med ansvaret for utbygging av ny E18 på strekningen Langangen – Grimstad og Nye Veiers første ferdigstilte prosjekt, E18 Tvedestrand – Arendal.

Samferdsel som rød tråd
- Det har vært både spennende og interessant å ha fått lov til å være med å bygge opp selskapet Nye Veier, nærmest som et gründerselskap etter at Stortinget vedtok opprettelsen av selskapet i 2016. Samferdsel har ellers vært et gjennomgangstema for Magne Ramlo, blant annet som daglig leder for Reinertsen Engineerings landvirksomhet, men også fra eiendomsforvaltning og eiendomsutvikling. Ramlo er utdannet sivilingeniør bygg fra NTH i Trondheim, bosatt i Asker og har to voksne døtre som også jobber i bransjen.

- Jeg har ukependlet i fire år. Det har vært litt slitsomt, og jeg har derfor lekt litt med tanken om å se om det var mulig å finne en jobb som var litt nærmere hjemme. Da jeg så at Rambøll var på jakt etter prosjektdirektører tenkte jeg at det kunne være noe, og at jeg har en nyttig erfaring jeg håper å kunne ta med meg inn i ny jobb, sier Ramlo.

Likhetstrekk med oljebransjen
Harald Bakke har også sin bakgrunn fra Trondheim, men er utdannet sivilingeniør maskin. Han er gift, har tre barn og bosatt på Røa i Oslo.
- Jeg gikk rett inn i olje og gass da jeg var ferdig, og har faktisk vært i samme selskap siden den gang. Det har blitt ganske mange år i samme bransje, hele 24 år, sier prosjektdirektøren i TechnipFMC som skifter beite til Rambøll først på andre siden av sommeren.

- Jeg hadde etter hvert lyst til å gjøre noe annet, men det var ikke så fristende å gå til noen av konkurrentene. Da dukket plutselig muligheten i Rambøll opp, og spesielt dette med de store OPS-prosjektene (offentlig-privat samarbeid) som på mange måter er sammenliknbare med de jeg har jobbet med i oljebransjen. Som eksempelvis store totalentrepriser, samarbeid mellom de som gjør prosjektering og entreprenører. Her ser jeg noen helt klare fellestrekk, som det å kjøre risikostyring, planlegging og ikke minst dette med mennesker. Det er det jeg synes er virkelig gøy med store prosjekter, å få mennesker til å jobbe godt sammen. Selv om Harald Bakke har holdt seg i samme virksomhet siden han var ferdig med utdannelsen, er det på ingen måte uten en tydelig karriereretning.

Du får mye mer ut av mennesker når de blir sett og de føler at de bidrar, sier Harald Bakke. 


- Jeg har kanskje en spesiell karriere. Selv om jeg ikke har flyttet noe særlig på meg, har jeg utviklet meg der jeg har vært. Jeg begynte som ingeniør og gjorde strukturberegninger. Deretter har jeg jobbet meg oppover, via et par andre stillinger før jeg endte opp som prosjektdirektør. Det har vært utfordringer hele veien, og jeg har vært så heldig at ledelsen har sett meg og gitt meg nye oppgaver som utfordrer meg. Mennesker må sees for å fungere sammen

- Hvilke personlige egenskaper vil dere trekke fram som de mest relevante når dere nå bytter jobb?
- For min del er det dette med å se menneskene som er i prosjektet og se de behovene de har. Min erfaring er at du får mye mer ut av mennesker når de blir sett og de føler at de bidrar. Når folk synes det er skikkelig gøy å gå på jobb, da vet du at du har lykkes. Det er noe slikt jeg håper jeg kan være med å skape i Rambøll, sier Harald Bakke.
Magne Ramlo nikker samtykkende.

– Uten mennesker som fungerer sammen, har du heller ingen organisasjon som fungerer. Som leder er du helt avhengig av å vise folk tillit, enten det er kolleger, oppdragsgivere eller andre samarbeidspartnere. Du må ha folk som kan snakke sammen.

Prosjektdirektørene om prosjektstyring
- Som prosjektdirektører vil dere sikker ha klare oppfatninger om prosjektstyring, noe også Rambøll som virksomhet har særlig oppmerksomhet på. Hva innebærer det for dere?

- For meg som kommer fra olje- og gassbransjen ser jeg noen fellestrekk, for eksempel planlegging og risikostyring. Lager man en god plan hvor man har oversikt og kjenner de kritiske aktivitetene, vil sannsynligheten for overskridelser og forsinkelser bli mye mindre. Risikostyring handler mye om det samme; det å være bevisst på hvilke risikoer man har og sette inn tiltak tidlig nok for å redusere de eller fjerne de helt. Dette er universelt på tvers av bransjer, sier Harald Bakke.

- Risikostyring og risikobasert styring er helt avgjørende. Du må vite hva som kan gå galt, og du må ha tenkt igjennom alle prosessene og prøve å finne ut hva som er sannsynlighetene for at noe kan gå galt. Samtidig må du ha fleksibilitet nok til å skru om dersom ting ikke går helt som du hadde tenkt. Prosjektstyring er en krevende øvelse, men det er helt vesentlig å ha systemer i bunn, og verktøy for å hjelpe seg. Det handler mye om å være i forkant, og ha folk i prosjektstyringsfunksjon som er fremoverlente og bistår prosjektet. I tillegg må du selvsagt ha et rammeverk i bunn, noen styringssystemer, og vite hvilke verktøy en har tilgjengelig, samstemmer Magne Ramlo og avslører:

- Personlig er jeg ikke god på å skrive rutiner, men som prosjektleder og -direktør må jeg fokusere på andre ting. Jeg kan ikke gå rundt å følge opp folk med rutiner, vi må snakke sammen og det må være tillitsbasert. Rutinene må likevel ligge der og fortelle deg hvordan ting skal gjøres.Ny hverdag for rådgiverbransjen

- Dere kommer begge utenfra, fra ulike bransjer og til en aktør blant flere som fra utsiden er lik sine konkurrenter. Hvor er det Rambøll skiller seg ut, og hva tenker dere er denne bransjens utfordringer?

- Jeg har jo registrert at Rambøll har gjort et stykke jobb her, uten å kjenne detaljene helt. Min oppfatning er at Rambøll jobber som et konsern, og fremstår som noe mer enn bare et ingeniørselskap. Det var kanskje slik tidligere, også for de konkurrerende selskapene, at man først og fremst var rådgivende ingeniører. Nå har det plutselig blitt behov for en helt annen type rådgivervirksomhet, sier Magne Ramlo og peker på behovet for å ta inn det større bildet. At det ikke lenger bare er snakk om å prosjektere en vei, men at det handler like mye om å se på den funksjonen veien skal ha, hvorfor den skal bygges, og hva den skal løse.

Den erfarne prosjektlederen drar oss igjennom et resonnement rundt behovet for å lytte til behovene og ønskene for dem som bor tett på prosjekter og som blir berørt av dem. Om brukerinvolvering, behovet for innovasjon i bransjen, forståelse for miljøkrav og nødvendigheten av å forstå ulike fag, som eksempelvis samfunnsøkonomi.

- Å beherske det som tidligere var ingeniørfirmaenes viktigste jobb, å beregne og lage armeringstegninger, slik er det ikke lenger, sier Magne Ramlo.

- Sett fra utsiden virker noen av de store konsulentselskapene i Norge noe mer fragmenterte. De er store selskaper som kanskje ikke samarbeider like godt internt. Du ser til og med noen ganger at forskjellige enheter i samme selskap konkurrerer om samme jobb. Mitt inntrykk av Rambøll er at de fremstår mer enhetlig og koordinert, spesielt innenfor salg. Og fremstår man mer enhetlig overfor kundene gir det mer tillit. Jeg tror Rambøll er anerkjent som en aktør som ligger langt framme i bransjen på dette området, sier Harald Bakke.

Bransjen har blitt mer global
-De siste årene har det vært diskusjoner rundt store internasjonale entreprenørers inntog på det norske markedet, spesielt på de store samferdselsprosjektene. Hva tenker dere om dette, og hva er Rambølls – og andre aktørers - viktigste rolle i slike prosjekter? 

- Man må ta inn over seg at bransjen blir mer og mer global på landsiden. Offshore har jo vært det i mange år, mens veier og anlegg ikke har ikke vært det i samme grad. Vi ser at det blir mer vanlig nå, for prosjektene blir større. Nye Veier var tidlig ute med disse store totalentreprise-kontraktene, og da ble dette markedet også interessant for de store utenlandske entreprenørene. På flere av konkurransene vi hadde ute med Nye Veier var det bare utenlandske selskap som var prekvalifisert. Samtidig er også lokalkunnskapen viktig, den er etterspurt og verdifull.

- Likevel er det blitt slik at store totalentrepriser er for utenlandske selskap, noe som var nytt både for entreprenører og rådgivere i Norge. Det er først når en opererer med kontrakter som de vi ser eksempelvis på Sotra-sambandet, med en prislapp på rundt 10 milliarder for byggingen, og med en total på 15-17 milliarder inkludert drift, at de store entreprenørene virkelig kommer på banen. Dette må vi bare tilpasse oss, men samtidig er dette også en mulighet for norske rådgivere å være med ut andre veien. Dette er jo på mange måter en svingdør, sier Magne Ramlo.

Lokal kunnskap gir nye muligheter
- Jeg tror også dette handler mye om kompetanse, påpeker Bakke og nevner behovet for å kjenne til norske forhold, det norske regelverket, særnorske miljøhensyn og spesielle krav knyttet til norsk klima. 

- Vi rådgivere har en viktig jobb å gjøre når det gjelder å hjelpe de utenlandske aktørene slik at de er oppdaterte og ikke støter på overraskelser når jobben starter, sier Bakke. Ramlo nikker samtykkende.

- De ser jo at de er helt avhengig av norsk bistand, spesielt i tidligfase og planleggingsfase, når det skal reguleres først. Da må de ha kunnskap om hva en norsk reguleringsplan innebærer av krav og forventninger, og i hvilken grad det er mulig å endre og justere. Samtidig skal vi være åpen for at utenlandske leverandører faktisk har mye å komme med. Vi har kanskje en tendens til å tenke at vi her i Norge er best, og vi norske entreprenører må bygge norske anlegg. I historiens lys har det i noen tilfeller vist seg å være riktig, og det er noen som har kommet hit og bommet stygt. Likevel ser jeg at en aktør som Acciona har en egen stor forskningsavdeling i Madrid, større enn hele laboratoriet til Statens vegvesen. Så vi snakker om store selskaper som prøver å tenke nytt hele tiden

Å se ting på nye måter
- Magne, du har i kraft av din tidligere stilling, som kunde av Rambøll, snakket om at rådgiverbransjen må være proaktiv, mens du, Harald, kom fra oljebransjen som har vært igjennom en eventyrlig vekst, og nå står overfor store krav til omstilling. Hvilket forhold har dere til proaktivitet nå når dere representerer den andre siden?

- Ja, jeg husker at jeg sa det, fordi ingeniørbransjen, spesielt på land, har vært veldig dyktige fagfolk, men kanskje også litt sidrumpa og bakpå i forhold til å lete etter nye måter å gjøre ting på. Vi er veldig flinke i Norge til å snakke om hva vi skal gjøre og hva vi bør gjøre nytt, men om du da likevel ikke gjør noen ting – ja, da kan du sammenlikne det med en båt. Om du ikke legger fra kai, så kommer du ingen steder. Legg fra så får du heller justere kurs underveis. Å i større grad ta initiativer overfor de store byggherrene på land, det tror jeg blir positivt oppfattet, sier Ramlo.

Magne Ramlo skal utfordre og fortsette å stille spørsmål ved det etablerte. 


- Ny teknologi og nye måter å gjøre ting på dukker opp hele tiden, jeg tror det er utrolig viktig å være frampå fordi det til syvende og sist er den som klarer å levere det billigste prosjektet som sannsynligvis blir valg, og hvis man også klarer å være frampå og finne nye metoder og ny teknologi er jo det kjempebra, sier Berg og knytter argumentet til OPS-prosjektene.

- Det var også slik jeg oppfattet Rambøll fra tiden i Nye Veier, fordi Rambøll da kanskje var det første selskapet som knekte den nye veikoden, for å bruke det uttrykket, og de skjønte hva Ny Veier var ute etter og svarte på det.

- Til slutt – er det noe dere brenner litt ekstra for når dere nå har byttet jobber?

- Jeg gleder meg veldig til å treffe alle de nye menneskene i en ny organisasjon, det ser jeg fram til, og jeg gleder meg til å samarbeide med Magne når jeg kommer solbrun og klar tilbake fra sommerferien 1. august, smiler Harald.

 - For meg har det blitt viktig å alltid utfordre det bestående. Jeg har nok ikke tenkt over det før, men det å utfordre for eksempel myndighetsapparatet og sparke litt på leggene, fordi jeg ser at det nytter og at en kan oppnå resultater. Å stille seg spørsmål ved en reguleringsplan, som «må vi virkelig gjennomføre alle disse tingene som er beskrevet i denne planen», er nyttig, for ofte er kravene kommet som et resultat av en ønskeliste fra kommunen som sitter med beslutningskompetansen.

 Mannen fra oljebransjen Harald Bakke nikker: - Jeg kan se for meg at det er litt samme utfordringer som i oljebransjen hvor det har blitt lagt til krav på krav på krav, men man har kanskje ikke begynt å fjerne noe som mindre relevant lenger, det bare bygger på seg. Så jeg tror at det er et veldig sunt spørsmål en kan stille seg som er utrolig irriterende når det kommer for femtiende gang, og det er: «Men hvorfor det - må vi virkelig gjøre det på den måten?»

Sier Rambølls nye prosjektdirektører som snart får muligheten til å stille seg disse og flere spørsmål – både overfor nye kunder og nye kolleger.

Bilder

Om Rambøll

Rambøll
Rambøll
Hoffsveien 4
0275 OSLO

22 51 80 00http://www.ramboll.no

Rambøll en global samfunnsrådgiver innen bygg & arkitektur, transport, energi, vann, miljø & helse, olje & gass og management consulting. I Norge er vi 1400 medarbeidere fordelt på 20 kontorer. Virksomheten har totalt 12 800 medarbeidere lokalisert i 35 land.

I Rambøll er vi opptatt av å skape inspirerende og bærekraftige løsninger som skal gi rom for vekst og utvikling, og som er det beste for kunden, sluttbrukeren og samfunnet omkring. Våre tjenester skal resultere i verdier både for oss som lever i dag, og for dem som kommer etter oss.

Følg saker fra Rambøll

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Rambøll på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Rambøll

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom