Q vekst, men fortsatt svak konkurranse i meierimarkedet

Skyr mini, Q Frokostyoghurt, Drømmelett, Creme Fraiche og Skyr drikke er alle utviklet etter forslag fra forbrukere og meieriet ser at det er disse sammen med Q-melk som påvirker veksten.

Ikke alle innovasjoner ble suksess

Både gresk yoghurt og Skyr cottage cheese er ute av markedet fordi salget stoppet opp. Også lanseringen av Skyr Proteindrikk kaffe ble en kort affære i markedet og ble fort byttet ut med en friskere smak.

Likevel sier Q-sjefen Bent Myrdahl seg noenlunde fornøyd med treffsikkerheten for det lille utfordrermeieirets innovasjoner.

- Å lykkes med seks av åtte nyvinninger er en høy treffsikkerhet i vår bransje. Vi mener at Q-Meierienes innovasjoner treffer bedre fordi vi arbeider med åpen innovasjon og med forbrukerinvolvering. Selv om mange innovasjoner har blitt heiet frem av forbrukerne blir vi ikke bedre enn «den siste greia», sier Myrdahl.

Q kryper oppover

Q-Meieriene nærmer seg sakte men sikkert ambisjonen om 30% markedsandel. Etter at Q-Melk dalte ned til en markedsandel på 19% i 2016 er meieriet nå tilbake på ønsket veksttakt og var oppe på 23% markedsandel ved slutten av 2017.

Også på yoghurt forbedret Q markedsandelen fra 8% til 11%. Tallene viser at Q fortsatt er en liten utfordrer i meierimarkedet og at konkurransen i meierimarkedet er svak, noe som også Konkurransetilsynet påpeker.

Rammevilkårsforbedring reddet konkurransesituasjonen

- Q-Meieriene har de siste årene arbeidet i motbakke fordi våre rammevilkår har ført til at vi har betalt mer for råmelken enn våre konkurrenter, sier styreleder i Q Karl Johan Ingvaldsen.

Ingvaldsen er glad for at dette problemet nå er løst og at de igjen kan konkurrere på like vilkår.

- Uten inngripen fra Landbruks- og matminister Dale ville konkurransesituasjonen for konsummelk blitt svekket. Med bakgrunn i at vi nå er sikret lik melkepris våger vi nå å utvide kapasiteten vår på meieriet vårt på Jæren, sier Ingvaldsen.

Han er også fornøyd med at den nye regjeringen klart signaliseres at de vil bidra til å styrke konkurransen i næringsmiddelindustrien, og i melkemarkedet spesielt.

Kamper på vegne av Q-Forbrukerne

På Q-Meierienes månedlige nettmøter har det kommet klart frem at Q-Forbrukerne ønsker at utfordrermeieriet skal ta opp kampen mot matsvinn og redusere sukker i produktene.

- Ved hjelp av laktosereduksjon har vi i 2017 redusert sukker i yoghurt med nærmere 70 tonn, og det uten at det har gått på bekostning av smak, sier Myrdahl.

Den største suksessen var å være først ute med datomerkingen «best før, men ikke dårlig etter» på melkekartongene. En praksis nå flere matvareselskap har fulgt etter med.

- Vi startet kampen mot matsvinn for 2 år siden og har intensivert arbeidet for å redusere matsvinn i 2017. Gjennom kampanjer hvor vi har møtt forbrukerne både på sosiale medier og øye-til-øye har vi fremmet budskapet om «ikkedårligetter: se-lukt-smak», sier Myrdahl som nå trykker datomerkingen på alle Q-Meierienes produkter.

I slutten av 2017 utførte Opinion en undersøkelse om kjennskap og holdninger knyttet til «best før, men ikke dårlig etter». Der kom det frem at seks av ti forbrukere hadde hørt om denne merkingen. Ni av ti hadde rett tolkning av ordlyden og forstod hvorfor setningen stod i tilknytning til datoen.

- I Q-Meieriene reduserte vi svinn med 1,4 mill liter i 2017, et viktig bidrag til å redusere melkesvinnet i Norge, som totalt er på over 100 mill l melk pr år, sier Myrdahl.

Q tar grep for å redde produksjonsgrunnlaget for norsk melk

Fordi Jarlsbergostproduksjon flagges ut av Norge i 2020 og fordi man opplever fall i etterspørselen etter meieriprodukter, mener styreleder Ingvaldsen det er prekært å øke kvalitet, omfang og tempo på innovasjon i meierimarkedet. Fortsetter vi som nå må mer enn 500 hundre melkebruk legges ned de kommende årene.

-Sånn kan vi jo ikke fortsette, sier Ingvaldsen.

Meieriet har derfor foreslått ekstraordinære tiltak for å øke videreforedlingen basert på norsk melk. Forslaget går ut på at myndighetene arrangerer en innovasjonskonkurranse, hvor alle meierier, små og store, kan konkurrere om å få bidrag til å gjennomføre innovasjon som de ikke makter å gjennomføre uten støtte.

-Finansieringen kan komme fra frigjorte midler som følge av at Jarlsbergost eksport ikke lenger skal subsidieres, sier Ingvaldsen.