Q Matredderdagen: Dina og Henning fra Steigen vant prisen «Årets Matredder 2021»

— Hvor mange ord finnes det for overrasket? Jeg er genuint helt sjokkert. Vi ser veldig opp til de andre nominerte og er veldig imponert og inspirert over hvor flinke de er. Derfor var vi 100 % innforstått med at vi var med som deltakere, og at vi ikke kom til å vinne, sier de ydmyke prisvinnerne.

Hvert år deles prisen «Årets Matredder» ut av Q-Meieriene til enkeltpersoner, gründere og bedrifter som gjør det lille ekstra i kampen mot matsvinn.

—Vi tror ikke at vi klarer å skape endringer om vi kommuniserer med pekefinger. Vi velger heller gi honnør og løfte frem de som gjør noe bra. La oss alle hente inspirasjon, kreativitet og læring fra disse flinke matedderne. Kampen mot matsvinn må vi ta sammen, både produsenter, grossister og forbrukere sier Q-sjefen Kristine Aasheim.

Q-Matredderdagen er Norges største matredderarrangement. I år ble den arrangert for fjerde gang. Om lag 2000 fulgte med på den digitale sendingen, som var åpen for både skoleelever og andre.

Liten på størrelse, men stor på smak
Dina (30) og Henning (36) ble på denne tiden i fjor kåret til årets unge bønder, nå kan de også krone seg med tittelen «Årets Matreddere».

Under navnet Åpentlandskap dyrker de poteter på 350 dekar på gården sin på Engeløya i Steigen. Mandelpotetene fra Engeløya er mindre enn vanlige mandelpoteter. Det gjør at de vanligvis ikke ville kommet på middagsbordet til folk. Det har Dina og Henning gjort noe med.

— Jeg er fryktelig lei både størrelsestyranniet og skjønnhetstyranniet når det gjelder grønnsaker. Våre poteter er liten på størrelse, men stor på smak, konstaterer Dina.

Fra asfaltjungel til gårdsidyll
Paret flyttet fra Oslo til Steigen i 2018 for å satse på et liv som potetbønder i nord. Før Dina kom til Engeløya hadde hun aldri sett storskala matproduksjon. Hun er utdannet landskapsarkitekt og kom med helt nye øyne til gården som mannen Henning er vokst opp på.

— Det er noe med å komme utenfra og inn. Jeg trodde at hver eneste potet som ble dyrket skulle spises. Men virkeligheten var ikke sånn. Det finnes maler og regler for hva som er «godt nok» og hva kunden vil ha.

Dina kunne ikke forstå at flere tonn poteter ble liggende igjen på marka for å råtne. Masse ble også utsortert fordi de ikke hadde standard størrelse. 

—Det er kanskje det vi har klart å bevise, gjennom Engeløya mandel, at folk har lyst på grønnsaker som er av en annen form og størrelse enn det som er innenfor den såkalte malen.

Gründerne har blant annet fått midler fra Innovasjon Norge til å designe emballasje, og fått innpass hos grossister som vil ha Engeløya mandel i butikkhyllen. Potetene selger de til Gartnerhallen og Coop, fra eget gårdsutsalg og via Reko-ringen.

— Vi har møtt de som sier «nei, dette har vi testet før og kundene vil ikke ha det», men vi har også vært heldige og møtt folk som har hatt tro på prosjektet og på oss, forteller de.

Vil ha politikere med på matreddder-laget
— Hva det neste fra oss blir skal vi finne ut i vinter. Vår, sommer og høst går til potetene og avlingen. Da legger vi all vår kraft og energi i det. Vinteren er den perioden vi bruker til å idémyldre, forteller Henning.

De engasjerte gründerne ønsker å få med seg flere på matredder-laget i tiden fremover. Både folk flest, men også politikere.

— Jeg tenker at det er naturlig å få med politikere. Det er definitivt folk som sitter i maktposisjoner som må på banen og legge til rette for at vi skal berge så mye mat som mulig, ikke minst for at vi skal klare å nå FNs klimamål.

I mars i år kom nye tall fra FN, de viste at 17 prosent av all mat i verden ble kastet i 2019. Det tilsvarer 23 millioner fullastede 40-tonns lastebiler.

I godt selskap
Åpentlandskap var nominert til prisen sammen med fem andre matredder-gründere og organisasjoner som tidligere har vunnet månedens "Q-Matredderpris": Stene Matglede, Too good to go, Krispy Norge, Asia Restaurant og Matsentralen. Prisvinneren får med seg 50.000 kroner.

— Å være i et selskap med så dyktige matreddere er veldig stas. Vi har ikke tenkt tanken på at vi skulle vinne, men pengene skal nok gå til å berge enda mer mat, sier Henning.

— Dette er en familiebedrift som vi mener har en lysende fremtid. De redder mat og skaper arbeidsplasser på det fantastiske stedet de bor. De bruker stemmen sin og er gode forbilder for andre gründere, sier Maria Andersen-Lindøe fra Q-Meieriene som er del av juryen.

Jurykollega Mette Havre fra folkebevegelsen «Spis opp maten», stemmer i.

— Dina og Henning har grepet en mulighet og skapt et marked for noe som ellers ville gått til spille. Folk snakker om dem med stjerner i øynene – og det er med rette.

 

Hele sendingen kan du se her: https://www.facebook.com/qmeieriene/videos/533945181039901/