Du har sikkert sett historiene om kreftpasienter som hadde forsøkt alt, blitt “dødsdømt,” men til slutt ble reddet av en vidundermedisin. Oftest er det snakk om immunterapi, en behandlingsform som stimulerer kroppens eget immunsystem til å gå løs på kreftcellene.

Fantastisk for pasientene som kureres, men immunterapi virker dessverre ikke for alle pasienter. Problemet er sannsynligvis at immunsystemet ikke ser kreftcellene som farlige.

Immunterapi for flere

– Vi tror at ved å kombinere immunterapi med strålebehandling med protoner, kan flere pasienter få nytte av behandlingen, sier Nina Edin, medisinsk fysiker ved UiO.

I Norge tas protonterapi i bruk først i 2023, men forskningen på hvordan denne behandlingen best skal komme pasientene til gode, er godt i gang.

Stråleterapi virker ved at strålingen kutter av DNA-tråden i kreftcellene slik at de dør. Men også kroppens immunforsvar spiller en viktig rolle. Når cellene dør, skjer det en masse på molekylnivå. Blant annet sender de døende cellene signaler til immunforsvaret om at kreftcellene er farlige.

Målet er at protonbestråling skal få immunsystemet til å gjenkjenne kreftcellene i kroppen, slik at immunterapien vil stimulere immunsystemet til å drepe både kreftcellene i svulsten som er bestrålt og de cellene som har spredt seg til andre organer.

I første omgang gjør forskerne eksperimenter på celler ved syklotronlaboratoriet i Oslo. I neste omgang, sannsynligvis til høsten, skal de prøve ut behandlingen i dyreforsøk ved det splitter nye protonsenteret i Århus.

– Da vil vi forsøke behandling av mus med kreft i to lemmer. Vi vil bestråle svulsten på det ene beinet og se om det har effekt også på svulsten på det andre, forteller Edin.

Men hvorfor er det viktig å bruke protoner, ikke tradisjonell stråleterapi med fotoner?

Protoner og fotoner virker nokså ulikt i kroppen. Mens fotoner mister mest energi ytterst i vevet, vil protoner avgi mesteparten av energien der de stanser i vevet.

Protonstråling gir dermed mulighet for lavere stråling til vevet omkring kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig i de tilfellene hvor kreften sitter tett på viktige organer, og for barn og unge for å redusere risikoen for å utvikle ny kreft som følge av strålebehandlingen senere i livet.

– I vårt prosjekt håper vi å kunne stimulere immunresponsen med mindre doser til kreftsvulsten enn man må med røntgenstråler.

Punktbestråling

I konvensjonell stråleterapi, også dagens protonterapi, forsøker en å gi jevnt samme dose til hele svulsten.

Forskerne i Oslo vil gjøre forsøk med å bestråle svulsten med høy dose i noen punkter.

– Vi oppnår flere ting med det, forklarer Edin.

Ved punktbestrålingen kan en gi en svært høy dose til noen områder i svulsten med én strålebehandling.

Dagens strålebehandling av kreft gis typisk daglig i små doser, fem ganger i uka. Lengden på behandlingen varierer, men tre til fem uker er ikke uvanlig.

Ved å redusere antall behandlinger kan man bedre livskvaliteten for pasientene.

Ved gjentatte strålinger kan en også risikere å drepe immuncellene som er “vekket” ved første behandling. Immuneffekten antas derfor å bli bedre med én eller noen ganske få spredte bestrålinger.

– Såvidt vi vet er det ikke gjort noen forsøk med kombinasjonen punktbestråling og immunterapi tidligere, sier Edin.

.........

Fakta: ProGRID