Nofima

Produksjon av stor laksesmolt – hva er beste praksis?

Del
Hva er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt? Og hvordan presterer den store smolten i sjø? Nå skal forskere kartlegge næringens praksis og erfaringer, kombinere med forskning og komme tilbake med anbefalinger næringen kan nyte godt av.
Nå pågår en kartlegging av hvordan stor laksesmolt produsert i anlegg med resirkulert vann (RAS), presterer etter at den har blitt satt ut i sjø. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Nå pågår en kartlegging av hvordan stor laksesmolt produsert i anlegg med resirkulert vann (RAS), presterer etter at den har blitt satt ut i sjø. Foto: Terje Aamodt/Nofima.

Vil du være med?

I disse dager har forskningsinstituttet Nofima sendt ut spørreskjema til smoltleverandører for å få en oversikt over dagens praksis og erfaringer med produksjon av storsmolt. Tilsvarende går ut til matfiskprodusenter om prestasjon i sjø. En av utfordringene er nemlig å koble informasjon om produksjonsprotokoller i settefiskfasen, med data for prestasjon etter utsett.

− Hvis du vil være med og ikke har blitt kontaktet, ta kontakt med meg, oppfordrer forsker Trine Ytrestøyl i Nofima.

Til våren vil innspillene bli fulgt opp videre med intervjuer og dialogmøter med næringen.

Ved å kartlegge dagens praksis og samle inn erfaringsdata, har vi som mål å gi en anbefaling om hva som er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt under ulike scenarioer.

Det hele blir belyst i FHF-prosjektet «Kunnskapskartlegging - produksjon av stor laksesmolt», som ledes av Nofima i samarbeid med NORCE, BDO, Åkerblå, Fiskaaling og Avrik.

Prosjektet er et naturlig tilskudd til forskningen som blir utført i CtrlAQUA, der ulike smoltprotokoller relevant for næringen har blitt forsket på. CtrlAQUA er et senter for forskningsdrevet innovasjon innen oppdrett i lukkede anlegg. Flere av oppdrettspartnerne i CtrlAQUA er også deltakere i FHF-prosjektet og deler der sine erfaringer og data.

Hvorfor?

Dagens lakseproduksjon er i stadig endring med nye krav og forventninger til fiskehelse, vekst og lønnsomhet, hvor flere faktorer påvirker oppdretterens valg av produksjonsregime. Store utbygginger av landanlegg gjør det mulig å holde laksen lenge i lukkede anlegg, og slik produsere en større smolt. Hensikten er å redusere produksjonstiden i sjøfasen, for å unngå lakselus og redusere sykdom.

I dag bruker ulike oppdrettere flere protokoller for produksjon av stor settefisk, blant annet med ulik bruk av lysstyring, temperatur, salttilsettinger, fôr og genetikk. I tillegg settes smolten ut i sjø på ulike tider av året, som gjør at smolten møter ulike miljøbetingelser etter utsett.

− Tilbakemeldingene hittil fra oppdrettere, er at prestasjon ved utsett av stor laksesmolt i sjø varierer. Men omfanget av problemet eller årsakene er ikke kartlagt. Skal det være lønnsomt å produsere og sette ut stor smolt i sjø, så er det viktig å få en god og forutsigbar vekst. Her har oppdrettere gjensidig nytte av å være åpne, sier Sven Martin Jørgensen, prosjektansvarlig fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Hvordan smolten presterer etter overføring til sjø, ut fra størrelse og produksjonsregime, vil være en viktig del av kartleggingen for å gi en anbefaling for beste praksis av produksjon av stor laksesmolt. I prosjektet vil man samle inn og analysere relevante data fra kommersiell produksjon av atlantisk laks fra næringsaktører i Norge, Chile, Canada, Skottland og Færøyene. Innspillene fra oppdretterne blir anonymisert.

Prosjektet ble startet høsten 2021 og avsluttes høsten 2022. Resultatene skal formidles til relevante interessenter i hele verdikjeden gjennom e-læringskurs, webinarer og publiseringer.

Nøkkelord

Kontakter

Trine YtrestøylForsker

Jeg jobber mye med problemstillinger relatert til ressursutnyttelse og bærekraft i norsk lakseoppdrett. Særlig med tanke på hvordan fôrressursene som brukes i norsk oppdrett utnyttes i produksjon av norsk laks, hvilke råvarer som brukes og hvilke konsekvenser norsk lakseproduksjon har for miljøet i form av utslipp av klimagasser, forbruk av energi og fosfor. Jeg jobber også med problemstillinger omkring miljøstyrt oppdrett i lukkede og semi-lukkede anlegg. Fokusområder her er optimalisering av oppdrettsbetingelser ved produksjon av en laks inntil 1 kg i lukkede/semi-lukkede anlegg, men også hvordan slam fra lukkede anlegg kan utnyttes til biogassproduksjon og som plantegjødsel.

Tel:412 29 744trine.ytrestoyl@nofima.no

Bilder

Nå pågår en kartlegging av hvordan stor laksesmolt produsert i anlegg med resirkulert vann (RAS), presterer etter at den har blitt satt ut i sjø. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Nå pågår en kartlegging av hvordan stor laksesmolt produsert i anlegg med resirkulert vann (RAS), presterer etter at den har blitt satt ut i sjø. Foto: Terje Aamodt/Nofima.
Last ned bilde
Seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima er prosjektleder for kartleggingen. Foto: Nofima.
Seniorforsker Trine Ytrestøyl i Nofima er prosjektleder for kartleggingen. Foto: Nofima.
Last ned bilde
CtrlAQUA leder Åsa Espmark i Nofima.
CtrlAQUA leder Åsa Espmark i Nofima.
Last ned bilde

Lenker

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte

Følg pressemeldinger fra Nofima

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye