Produksjon av stor laksesmolt – hva er beste praksis?
Vil du være med?
I disse dager har forskningsinstituttet Nofima sendt ut spørreskjema til smoltleverandører for å få en oversikt over dagens praksis og erfaringer med produksjon av storsmolt. Tilsvarende går ut til matfiskprodusenter om prestasjon i sjø. En av utfordringene er nemlig å koble informasjon om produksjonsprotokoller i settefiskfasen, med data for prestasjon etter utsett.
− Hvis du vil være med og ikke har blitt kontaktet, ta kontakt med meg, oppfordrer forsker Trine Ytrestøyl i Nofima.
Til våren vil innspillene bli fulgt opp videre med intervjuer og dialogmøter med næringen.
Ved å kartlegge dagens praksis og samle inn erfaringsdata, har vi som mål å gi en anbefaling om hva som er beste praksis for produksjon av stor laksesmolt under ulike scenarioer.
Det hele blir belyst i FHF-prosjektet «Kunnskapskartlegging - produksjon av stor laksesmolt», som ledes av Nofima i samarbeid med NORCE, BDO, Åkerblå, Fiskaaling og Avrik.
Prosjektet er et naturlig tilskudd til forskningen som blir utført i CtrlAQUA, der ulike smoltprotokoller relevant for næringen har blitt forsket på. CtrlAQUA er et senter for forskningsdrevet innovasjon innen oppdrett i lukkede anlegg. Flere av oppdrettspartnerne i CtrlAQUA er også deltakere i FHF-prosjektet og deler der sine erfaringer og data.
Hvorfor?
Dagens lakseproduksjon er i stadig endring med nye krav og forventninger til fiskehelse, vekst og lønnsomhet, hvor flere faktorer påvirker oppdretterens valg av produksjonsregime. Store utbygginger av landanlegg gjør det mulig å holde laksen lenge i lukkede anlegg, og slik produsere en større smolt. Hensikten er å redusere produksjonstiden i sjøfasen, for å unngå lakselus og redusere sykdom.
I dag bruker ulike oppdrettere flere protokoller for produksjon av stor settefisk, blant annet med ulik bruk av lysstyring, temperatur, salttilsettinger, fôr og genetikk. I tillegg settes smolten ut i sjø på ulike tider av året, som gjør at smolten møter ulike miljøbetingelser etter utsett.
− Tilbakemeldingene hittil fra oppdrettere, er at prestasjon ved utsett av stor laksesmolt i sjø varierer. Men omfanget av problemet eller årsakene er ikke kartlagt. Skal det være lønnsomt å produsere og sette ut stor smolt i sjø, så er det viktig å få en god og forutsigbar vekst. Her har oppdrettere gjensidig nytte av å være åpne, sier Sven Martin Jørgensen, prosjektansvarlig fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Hvordan smolten presterer etter overføring til sjø, ut fra størrelse og produksjonsregime, vil være en viktig del av kartleggingen for å gi en anbefaling for beste praksis av produksjon av stor laksesmolt. I prosjektet vil man samle inn og analysere relevante data fra kommersiell produksjon av atlantisk laks fra næringsaktører i Norge, Chile, Canada, Skottland og Færøyene. Innspillene fra oppdretterne blir anonymisert.
Prosjektet ble startet høsten 2021 og avsluttes høsten 2022. Resultatene skal formidles til relevante interessenter i hele verdikjeden gjennom e-læringskurs, webinarer og publiseringer.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noTrine YtrestøylForsker
Jeg jobber mye med problemstillinger relatert til ressursutnyttelse og bærekraft i norsk lakseoppdrett. Særlig med tanke på hvordan fôrressursene som brukes i norsk oppdrett utnyttes i produksjon av norsk laks, hvilke råvarer som brukes og hvilke konsekvenser norsk lakseproduksjon har for miljøet i form av utslipp av klimagasser, forbruk av energi og fosfor. Jeg jobber også med problemstillinger omkring miljøstyrt oppdrett i lukkede og semi-lukkede anlegg. Fokusområder her er optimalisering av oppdrettsbetingelser ved produksjon av en laks inntil 1 kg i lukkede/semi-lukkede anlegg, men også hvordan slam fra lukkede anlegg kan utnyttes til biogassproduksjon og som plantegjødsel.
Åsa EspmarkSeniorforskerNofima
Mine arbeidsområder er velferd hos oppdrettsfisk, samt økologisk akvakultur. Jeg leder CtrlAQUA-senteret om oppdrett i lukkede systemer.
Bilder
Lenker
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Nytt torskeprodukt reduserer klimaavtrykket11.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Når torsken pakkes i Vesterålen i ny emballasje, sparer det klimaet. Nye produkter får ned klimagassutslippene med 30 prosent.
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
Oppdrett for å redde havbunnen10.1.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Oppdrett av kråkeboller kan redde tareskogen, samtidig som det kan skape produkter av høy verdi i Norge.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom