Probiotika skaper orden i tarmen til premature babyer, og bekjemper antibiotikaresistens som bonus

Hvert år blir det født rundt 15 millioner premature babyer verden over. Ved å bli født mange uker, eller til og med måneder før forventet termin, er immunsystemet deres mindre modent enn hos barn som er født etter ni måneder. Dermed har de nedsatt tarmbarrierefunksjonen, og de har et helt annet mikrobielt samfunn i tykktarmen. Derfor har de også større risiko for å få infeksjoner og betennelser enn de som er født på termin.

Men å gi antibiotika til for tidlig fødte spedbarn forstyrrer modningsprosessen til det «samfunnet» av mikrober de har i tarmen, tarmmikrobiomet, og gjør barna mer sårbare for antibiotikaresistente varianter av de skadelige bakteriene.

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har funnet ut at probiotika hjelper disse premature barna til å oppnå en bedre bakteriebalanse i tarmen og utrydde skadelige bakterier, mens det underutviklede mikrobiomet i tarmen deres modnes.

Hjelper de premature med å hente seg inn 

Forskerne bak studien brukte data fra en klinisk studie, der avføringsprøver ble samlet inn fire ganger i løpet av det første leveåret til 72 babyer på seks norske intensivavdelinger for nyfødte. Deretter delte de prøvene inn i ulike grupper, avhengig av om de nyfødte fikk antibiotika, en kombinasjon av antibiotika og probiotika, eller ingen av delene. Så analyserte de mikrobiom-DNAet fra prøvene for å følge utviklingen av mikrobiomet i tarmen til babyene.

Studien støtter funnene fra andre nyere studier som viser at probiotika øker den normale mikrobiotaen, og at de gir en modning hos premature spedbarn opp til nivåer som vi kan sammenligne med nyfødte som har fullført hele svangerskapet.

Mindre antibiotikaresistens

Forskerne fant også noe annet spennende, som burde være veldig interessant for helsepersonell som kjemper mot antibiotikaresistens (AMR). Med probiotika hadde ekstremt premature spedbarn redusert risiko for å være bærere av antibiotikaresistente bakterier, til tross for hyppig behandling med antibiotika.

– Vi oppdaget at prematurt nyfødte som hadde fått probiotika hadde bakterier med vesentlig færre resistensgener enn de spedbarna som ikke fikk probiotikatilskudd, forteller doktorgradsstipendiat Ahmed Bargheet, som er førsteforfatter på studien. 

Om studien:

• Studien er utført ved Pediatric Research Group for Infections og Host-Microbe Interaction Research Group ved Senter for nye antibakterielle strategier (CANS) ved UiT Norges arktiske universitet.
• Arbeidet er gjort i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og finansiert av Odd Berg-gruppen, Helse Nord og Tromsø Forskningsstiftelse.
• Vitenskapelig referanse: “Development of early life gut resistome and mobilome across gestational ages and microbiota-modifying treatments”

Fakta om probiotika:

Probiotika er levende bakterier og gjær som skal ha ulike helsemessige fordeler. De tilsettes vanligvis yoghurt eller tas som kosttilskudd, og blir ofte beskrevet som «gode» eller «vennlige» bakterier. (Kilde: https://www.nhs.uk/conditions/probiotics/)

Mikrobiomet – et helt samfunn i kroppen din:

Se for deg en travel by på en hverdagsmorgen. Fortauene er fullpakket av folk som haster avgårde for å komme seg på jobb eller til avtaler. Forestill deg nå dette på et mikroskopisk nivå, og du har et inntrykk av hvordan mikrobiomet ser ut inne i kroppen vår. Det består av billioner av mikroorganismer (også kalt mikrobiota eller mikrober) fordelt på tusenvis av arter. (Kilde: https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/microbiome/)