Ny lov om tros- og livssynssamfunn skal etter planen vedtas av Stortinget 21. april. Tirsdag denne uken offentliggjorde familie- og kulturkomiteen sin innstilling med flere endringer. Kirkerådet diskuterte innstillingen i sitt møte torsdag.

- Lokalkirken betyr mye for folk over hele landet. Derfor er vi glad for forutsigbarhet når vi skal utvikle folkekirken vår videre. Med loven kan vi sikre et godt kirketilbud som har rom for folk der folk bor, sier leder i Kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum.

Kirkemusikerne har kommet inn i loven

Komiteen tydeliggjør finansieringsansvaret som offentlige myndigheter har. Vi er glade for at kommunenes plikt til å finansiere kirketjenere, klokker og kirkemusikere er lovfestet.

- Vi har et rikt kirkemusikkliv i Norge. Det stod i fare med regjeringens opprinnelige forslag. Jeg er glad for at komiteens flertall er med og sikrer denne kulturskatten, sier Raaum.

Kirkemøtet bestemmer hvordan kirken skal organiseres

Et annet viktig spørsmål er hvordan loven skal ramme inn den kirkelige organiseringen. Kirkemøtet i 2019 ba Kirkerådet utrede en felles arbeidsgiverlinje der både prester og de lokalt ansatte er organisert i samme linje.

I dag er prester, bispedømmekontorenes og Kirkerådets sekretariat ansatt i Den norske kirke, mens kirkeverger, diakoner, kirkemusikere, gravferdsforvaltningen og andre med viktige funksjoner for kirkens drift er ansatt lokalt.

Det var lenge usikkert om denne ordningen skulle lovfestes.

- Komiteen ønsker at kirken skal styre seg selv i dette spørsmålet. Det er en viktig avklaring når vi jobber videre med fremtidens organisering av kirken, sier direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen.

Den samme konklusjonen kom komiteen til i spørsmålet om tidspunkt og sted for kirkevalg. Her ønsket Kirkemøtet at loven skulle bestemme tidspunktet for kirkevalg.

- I stedet vil komiteen at kirken skal bestemme tidspunkt selv. Det blir opp til kirkemøtet i 2021 å beslutte om kirkevalget skal avholdes sammen med de offentlige valgene slik flertallet i komiteen har gått inn for, sier kirkerådsleder Raaum.

Ønsker å kunne kontakte medlemmer som får barn

Et spørsmål vil komiteen imidlertid ikke gi svar på. Det gjelder kirkens mulighet til å invitere barn av medlemmer til dåp.

- Dåp er en tradisjon som har stått sterkt i Norge, og det er ikke minst en viktig del av det kristne livet. Det er viktig for oss å kunne kontakte nybakte foreldre som er medlemmer og invitere dem til dåp i kirken. Derfor ønsker vi å ha tilgang til folkeregisterets opplysninger om dette, sier Raaum.

I stedet for å gi kirken en avklaring i spørsmålet, viser komiteen til at departementet utreder saken.

- Vi hadde tilgang til disse opplysningene inntil nylig da staten pekte på de europeiske personvernreglene og tok den fra oss. I Sverige og Finland tolker de EØS-retten slik at kirkene skal kunne tilby dåp til medlemmers barn, sier direktør Vad Nilsen, som håper departementet raskt avgjør saken til fordel for kirken.

Svekker kirkedemokratiet

Selv om loven på mange områder styrker kirkens selvstyre, mangler et viktig verktøy for et fungerende kirkedemokrati.

- Vi ønsket at folkevalgte medlemmer av råd og utvalg skal få rett på permisjon fra den vanlige jobben sin. Det ville styrket kirkedemokratiet. At komiteen ikke tar vårt innspill til følge, synes jeg er trist for kirkedemokratiet, sier Raaum.