Presseinvitasjon: Utstillingsåpning: Skeive kulturår

Gjennom utstillingen på Universitetsmuseet i Bergen reflekterer forskere fra ulike fagretninger om hvorvidt og hvordan forskning har bidratt til å både normalisere og problematisere seksualitet, kjønn og kjærlighet. Hvordan har psykiatrien laget diagnoser, jussen laget rammer og hvilke begreper har antropologien bidratt med? Og hva skjer når de som observeres ikke kjenner seg igjen i betegnelsen, kategorien eller lovene de berøres av?

Spørsmålene de reflekterer rundt er mange: Er HIV farlig? Hvordan forskes det på skeive historier? Hvordan har lovene endret seg? Hvem er barnets foreldre? Hva er naturlig?    

Hvorfor har biologer tradisjonelt lurt på hvorfor hunfugler parrer seg med flere hanner, når de like gjerne kunne spurt hvorfor hunfugler satser alt på et kort? Dette gir en moralsk inngang der vi bruker ladede begreper som utroskap og promiskuøs adferd. Har spørsmålene de har stilt seg blitt påvirket av språket og de moralske kategoriene våre? 

Hva er skeiv kunst? Er det kunst som blir vist på en skeiv arena eller i en skeiv kontekst? Betyr det at kunstneren er skeiv? Eller betyr det at selve tematikken eller motivet har noe skeivt i seg?  

Har lover om avkriminalisering, beskyttelse mot hatefulle ytringer, partnerskapslov, adopsjonsrett og juridisk kjønn påvirket samfunnets syn, eller har lovene mer eller mindre motvillig endret seg i takt med samfunnets syn?  

Eksempel på visuelle objekter i utstillingen:  

Falloser fra Bryggen  

Tre falloser ble funnet under utgravningen av Bryggen i Bergen. Vi vet ikke hva de ble brukt til eller hvem som laget de, men de er datert til ca. 1200. Da de ble funnet på 1950-1960-tallet, ble to av de kategorisert som falloser i funnkatalogen, mens en ble klassifisert som en ‘Nagle av tre’.    

De tre objektene er funnet på Bryggengravingen som fant sted mellom 1955 og 1979, under ledelse av Asbjørn E. Herteig.  

Nattverdsett for HIV-smittede   

Nattverdsettet kommer fra Aksept, en organisasjon som har jobbet med HIV-smittede siden 1987. Nattverdsettet med oblater ble brukt i gudstjenester for smittede, i en tid da det fortsatt ikke fantes medisiner og mange døde av AIDS. Det var lite kunnskap om viruset, og folk var redde. Det var ikke uvanlig å bruke eget bestikk og tallerkener for mennesker som var smittet av HIV.  

Professor emerita Birgitte Åsjø ved Det medisinske fakultet har forsket på HIV siden tidlig 1980-tall.Hun forteller i en film om forskningen på HIV og hvordan hun i sin stilling på Haukeland var med å teste ut nye medisiner. HIV startet som en dødsdom, men som Åsjø sier: I dag dør du ikke av HIV; du dør med HIV.  

Pressen ønskes velkommen til åpningen av utstillingen. 

Når: Fredag 3. juni kl. 19:30-22:00 

Pressevisning (for de som ønsker egne bilder i forkant): fredag 3. juni kl. 12:00 

Pressekontakt: kurator Åshild Sunde Feyling Thorsen: Mobil: 95176610 

Mer info om åpningen: Skeive kulturår | Universitetsmuseet i Bergen