Positive sider ved hjemmeundervisningen

I Norge er det et krav at barn skal ha opplæring, og det er foreldrene til barna som må beslutte om dette best imøtekommes på offentlig skole, privat skole eller hjemmeskole. I grunnskolens informasjonssystem er det rapportert at 226 barn i inneværende skoleår mottar hjemmeundervisning.

Å ha skole hjemmefra er ikke et nytt konsept. Hjemmeskole er en tradisjonell, men også voksende undervisningsform som har gjort seg populær i forskjellige nasjoner som England, Frankrike, USA, Russland og Japan. Dette er en voksende undervisningsform hvor det foreldrene som har ansvaret for en hjemmebasert undervisning.

Demografisk sett på familier som har hjemmeskole vises det en stor variasjon.

Deriblant ateister, kristne, konservative og liberale. Familier fra ulike etniske bakgrunner, lav-, middels- og høyinntektsfamilier, hvor foreldrenes utdanningsbakgrunn varierer fra doktorgrad til lavere utdannede og de som ikke har fullført høyere utdannelse.

En systematisk gjennomgang av fagfellesvurdert forskning fra USA på dette området viser at når det kommer til akademisk oppnåelse viser majoriteten av disse en positiv effekt til fordel til de som har gått på hjemmeskole sammenlignet med de som har gått på offentlige skoleinstitusjoner.

Sosialisering og mobbing. Det er en myte at sosialisering i hjemmeskolen ikke eksisterer eller at de som går på hjemmeskole blir mennesker som ikke fungerer i en sosial setting. Forskningen peker på når det kommer til sosial utvikling og emosjonell utvikling viser mesteparten av studiene positive utslag for de hjemmeskolerte sammenlignet med de som går den offentlige skolen. Her blir barn blir ikke utsatt for press, forstyrrelser og mobbing fra de jevnaldrende som har forbindelse til dårligere skoleprestasjoner og lavere selvfølelse.

Norsk hjemmeundervisningsforbund viser til at barn er forskjellige og at ikke alle har godt av å være på skolen en hel uke. Spesielt ikke for de som har mer behov for å lade opp mellom de sosiale møtene. De viser også til at mesteparten av barna deltar på varierte aktiviteter på fritiden og at de fleste har gode sosiale nettverk.

Hjemmeundervisning sørger for en større fleksibilitet.

Calvert Education som har lang erfaring med fleksible løsninger innenfor hjemmeskole og undervisning peker på det faktum at i en skole med 20 eller flere barn i en klasse har læreren liten sjanse til å sørge for hensynet til alles læringsstil og progresjon i fagene. Når overvekten i klassen er klare til å gå videre, vil enkelte barn bli liggende etter. Dersom barnet strever med et fag eller et tema innenfor faget trenger man ikke å hoppe over det og gå videre, men man får muligheten til å arbeide med stoffet helt til man har oppnådd en mestring på området. Dette gjelder også de elevene som er sterke, eksempelvis at de ikke får kjedsomme eller frustrerende repeteringer på ting de allerede mestrer. Hjemmeundervisningen gir større mulighet til å straks gå videre på neste tema, eller stoppe opp ved behov. Hvor en får disponert tiden mer individualisert og effektivt.

Det vil også være større frihet til å dra på ekskursjoner utenfor hjemmet. Å dra ut for å lære og erfare ting utenfor klasserommet er ofte mer engasjerende og leder til bedre tilegnelse kunnskap og ferdigheter.

Foreldrerollen og hjemmeundervisning.

Foreldre har større interesse i sitt eget barn og utviklingen til barnet og de bør overføre sunne holdninger når det kommer til læring. En lærer i offentlig skole har begrenset kapasitet til å ta hånd om hver enkelt elev. En annen positiv ting er at familien får mer kontakt med hverandre for å skape en tettere relasjon. Foreldrene får også en mer direkte rolle i barnets læring og samtidig større anledning til å prioritere å lære bort familiens verdier.

Skolen i Norge har i stor grad blitt fremmet som en institusjon som skal bidra til å minske sosiale forskjeller. Sosial utjevning er likevel et egalitært og utopisk prinsipp som ikke lar seg praktisere. Dette prinsippet vil heller ikke vare på det mangfoldet av ulike familier, situasjoner og individer som eksisterer i vårt samfunn. Sosiale forskjeller vil eksistere, derfor bør staten heller legge til rette og gi rom for forskjeller og ulike utdanningsløsninger ettersom hver enkelt elev har ulike forutsetninger for læring. Her er det viktig å minnes om at statens makt og myndighet kommer fra familien og ikke motsatt.

Situasjonen vi nå opplever viser oss at det er mulig å bedrive skolevirksomhet hjemmefra, og at det finnes fordeler med slik skole. Dette til tross for at pandemien skaper visse begrensninger og utfordringer som ikke ville vært like store problemer i normale omstendigheter.

Flere utdanningsmuligheter og valg deretter handler om frihet. At foreldrene skal ha frihet til å velge de løsningene som de mener er de beste løsningene for å utdanne sine barn er noe vi i PDK derfor ønske å løfte opp, både i og utenfor koronatider.

Kilder:

Ray, B. (2017) A systematic review of the empirical research on selected aspects of homeschooling as a school choice, Journal of School Choice, 11:4, 604-621

Ray, B. (2013). Homeschooling Associated with Beneficial Learner and Societal Outcomes but Educators Do Not Promote It. Peabody Journal of Education, 88(3), 324-341.

https://www.calverteducation.com/should-i-homeschool/homeschooling-pros-and-cons

https://fee.org/articles/7-persistent-myths-about-homeschoolers-debunked/?fbclid=IwAR1RxNi0Yhq_CUhXrlx1dfpCYKq_va46ICgyR8QCo8QmLVGrxcCMRcBV15Y
http://www.nhuf.no

PDKs skolepolitisk talsperson

Karl Tobias Hansen

Fylkesleder PDK Troms og Finnmark