– Kirkene er blant landets viktigste kulturminner, og vi vet at tilstanden er dårlig for en del av kirkene våre, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe. – Med beløp i størrelsesorden 10 milliarder i forbindelse med deling av verdiene i Opplysningsvesenets fond, vil regjeringen, i samarbeid med kommunene, prioritere å sette i stand kirkene i årene som kommer.

Oppdraget er todelt. Den første leveransen handler om kapasiteten i håndverksmarkedet og forvaltningen, overordnet forslag til strategi og innhold i bevaringsprogrammet. Hele utredningen skal være ferdig før jul, og Riksantikvaren løser oppdraget i tett samarbeid med Den norske kirke og Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

- Departementet skal nå vurdere forslagene som Riksantikvaren legger frem, fortsetter Toppe. – Vi ønsker at effektene av denne satsingen skal være langsiktige. De fleste kirkene er i aktiv bruk til gudstjenester og kirkelige handlinger for lokalbefolkningen landet over. Dette betyr at programmene skal bidra til istandsetting av kirkebygg, forutsigbarhet for eiere, håndverksfaglig kompetanse- og kapasitetsutvikling, kunnskapskapsutvikling og styrket engasjement hos eiere og brukere. Det kreves en stor felles innsats for å ta vare på kirkene som fellesskapets kulturminner over hele landet.

Én strategi og tre programmer
Riksantikvaren foreslår å lage én overordnet bevaringsstrategi med tre parallelle programmer for middelalderkirker, kirker bygget etter reformasjonen i 1537 og kirker bygget etter 1850. Til hvert program ligger det felles innsatsområder som går på tvers av programmene for tiltak som bevaring, kunnskap og kompetanse, opplevelse og formidling, og engasjement og deltakelse.

Markedet for tradisjonshåndverkere
Analysen som er gjennomført beregner volumet på dagens marked for tradisjonshåndverk til 1000 mill. kr per år. Denne summen gjelder både kirker og andre typer bygninger.
-Undersøkelser viser at deler av markedet er presset, sier Geiran. - Det betyr at en viktig del av oppdraget blir å bygge opp kapasitet og kompetanse på tradisjonshåndverk i årene som kommer. Forslaget til strategi og program tar tak i denne utfordringen med eget innsatsområde for kunnskap og kompetanse.

I oppdraget ble Riksantikvaren bedt om å vurdere kapasiteten i marked og forvaltning ved en opptrapping på henholdsvis 100, 300 og 600 millioner per år. Analysen viser at det i første omgang er mulig å håndtere 100 millioner kr pr. år, og deretter er det mulig å trappe opp størrelsen på tilskuddet. Størrelsen på tilskuddene må tilpasses kapasiteten både hos eier, håndverksmarkedet og forvaltningen. Målet er å øke denne kapasiteten så raskt det lar seg gjøre, slik at et større tilskuddsvolum kan håndteres om få år.

Kirkeinteriør og kirker som er eid av andre enn Den Norske kirke
Riksantikvaren ble også bedt å vurdere om bevaringsprogrammet burde omfatte kirker utenom Den norske kirke. – Vi anbefaler at et utvalg på 31 kirker (se rapportens vedlegg for hvilke kirker dette gjelder) kommer inn under bevaringsprogrammet, sier Geiran. – Dette gjelder blant annet flere stavkirker og steinkirker i privat eie.

Riksantikvaren anbefaler at også kirkenes interiør bør omfattes av bevaringsprogrammet. –Interiøret inneholder umistelige deler av den enkelte kirkes kulturhistoriske verdier, sier Geiran, og interiøret er en viktig del av kirkenes bruksverdi.

Riksantikvaren vil fortsette arbeidet med utvikling av bevaringsprogram for kulturhistorisk viktige kirkebygg i samarbeid med Den norske kirke. En samlet anbefaling skal overleveres Barne- og familiedepartementet 1. desember 2022.