Peker ut maritim retning

Løfter frem grønn skipsfart, kompetanse og digitalisering

Et tydelig mål er å fortsette å føre en aktiv maritim politikk i Norge. Derfor vil regjeringen videreføre viktige verktøy som tilskuddsordningen for sjøfolk og rederiskatteordningen. I tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet videreføres dagens midlertidige endringer i tilskuddsordningen i første halvår 2021.

Regjeringens politikk virker. De siste fem årene har antall norskregistrerte skip økt med om lag 180 fartøy. Meldingen prioriterer klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering og videreutvikling av maritim kompetanse.

   – Maritim næring er en av Norges viktigste og mest innovative næringer. Næringen skaper arbeidsplasser og verdier opp mot hundremilliarderklassen. Derfor har vi brukt tid på å kartlegge mulighetene og utfordringene næringen står overfor, og legger i dag frem en melding som peker ut retningen for den maritime politikken, sier næringsminister Iselin Nybø.

De nye hovedgrepene er å innføre krav til lav- og nullutslippsløsninger for flere fartøyssegmenter. Det tas også sikte på å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger i nye anbud for fergesamband og hurtigbåter hvor det ligger til rette for det i henholdsvis 2023 og 2025. Regjeringen vil også innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024.

   – Jeg mener at markedet for maritime lav- og nullutslippsløsninger vil vokse, og grønn omstilling i skipsfarten vil bidra til at norske bedrifter forblir konkurransedyktige og godt rustet for fremtiden. Dette er ikke bare et viktig klimatiltak, det er også et viktig næringstiltak, sier næringsminister Iselin Nybø.

Nytt cybersikkerhetssenter og Maritim 21-strategi

Norsk skipsfart er allerede i gang med å utnytte potensialet som ligger i digitalisering. Regjeringen vil derfor gjennomføre en studie av hvordan det kan tilrettelegges for økt digitalisering i maritim sektor. Selv om mulighetene er store, kan digitalisering også by på sikkerhetsutfordringer. Cybersikkerhet blir en viktig forutsetning for å kunne digitalisere trygt. Regjeringen vil støtte oppbygningen av et maritimt cybersikkerhetssenter i Rederiforbundets beredskapssekretariat, som kan tilby relevant informasjon og bistå i forbindelse med cyberrelaterte hendelser. I tillegg skal en ny Maritim21-strategi for forskning, utvikling og innovasjon fokusere på digitalisering og grønn skipsfart.

Et kompetansebehov i endring

Maritim næring står overfor en omfattende omstilling preget av økt digitalisering, effektiv energibruk og kutt i utslippene. Dette stiller krav til kompetanse. Markom2020 er et statlig samarbeidsprosjekt mellom de maritime utdanningsinstitusjonene som skal bidra til å styrke norsk maritim kompetanse. Prosjektet ble etablert i 2011 og har vært viktig for å løfte kvaliteten i høyere maritim profesjonsutdanning til et høyere og mer spesialisert nivå frem mot 2020. Regjeringen foreslår å videreføre prosjektet i 2021, og fra 2022 blir det ivaretatt av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Satsingen blir knyttet til grønn skipsfart og digitalisering, tilpasset utviklingen i næringen.

Styrker tilskuddsordningen

Som et tiltak for å motvirke de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for skipsfartsnæringen er det gjort midlertidige endringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk i 4. termin 2020. I tråd med budsjettavtalen for 2021 er det foreslått å videreføre den midlertidige endringen i ordningen for 1. til 3. termin 2021. Ordningen bidrar til å opprettholde norsk maritim kompetanse. Regjeringen vil også kartlegge omfanget av kompetanseoverføring i ordningen.

En hardt rammet næring

Koronapandemien gjør at maritim næring er rammet av en økonomisk krise som påvirker aktiviteten i maritim sektor. Næringen var allerede økonomisk sårbar etter fallet i oljeprisen i 2014. I år har regjeringen lagt frem tiltak som skal hjelpe på situasjonen. En verftspakke på 744 millioner kroner for perioden 2020-2024 og 735 millioner til grønn omstilling gjennom kondemneringsordningen for nærskipsfart og låneordningen for nærskipsfarts- og fiskefartøy er to av de viktigste tiltakene. I tillegg har regjeringen styrket arbeidet til Grønt skipsfartsprogram og støttet fylkeskommunenes arbeid med lav- og nullutslippsfartøy. Som en del av budsjettavtalen for 2021 vil kondemneringsordningen utvides med 150 millioner kroner, og skal omfatte offshore-fartøy.

Fakta – maritim næring

• Norge er en ledende maritim nasjon. Norskkontrollert flåte rangerer som verdens femte største målt i flåteverdi, og åttende største målt i tonnasje.
• Kjernen i den maritime politikken er virkemidler for å stimulere innovasjon, forskning og kompetanse, samt å sikre likeverdige, internasjonale rammevilkår for norske rederier, den bredere maritime næringen og norske sjøfolk.
• Regjeringen fører en aktiv maritim politikk. Omleggingen og styrkingen av tilskuddsordningen i 2016 og 2017, har sammen med en styrking av rederiskatteordningen vært medvirkende til en økning i antall norskregistrerte skip fra 1448 i 2010 til 1589 i 2020.
• Antallet norske sjøfolk har holdt seg stabilt på rundt 20 000. Den norske maritime næringen består av rederier, verft, utstyrsleverandører og spesialiserte tjenesteleverandører.
• Norsk maritim næring skapte i 2018 verdier for om lag 89 milliarder kroner og sysselsatte om lag 84 000 personer fordelt over hele landet. Fylkene Vestland, Møre og Romsdal og Rogaland har flest sysselsatte med henholdsvis 17 500, 12 700 og 10 400 personer, etterfulgt av Oslo med 7 400.

Les Meld. St. 10 (2020-2021) "Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring" her.