Påviste rovviltskader på samme nivå som i fjor

– Store tap til rovvilt er en utfordrende situasjon for beitedyreiere, og vi vet at det har forekommet enkelte steder også i sommer. Vi er samtidig glade for at vi ser ut til å holde oss på samme historisk lave tapstall som i fjor sommer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.miljodirektoratet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

I originalgrafen på våre nettsider kan du laste ned data i excel-format og få kode for å bygge inn grafen på egen nettside.

Statens naturoppsyn oppsummerer hvert år foreløpige tall på antall påviste rovviltskader på sau fra 1. januar til 1. august. Inneværende beitesesong har SNO påvist 515 rovviltskader, det er på samme nivå som i 2020, hvor vi hadde de laveste tallene på påviste rovviltskader siden SNO startet systematiske registreringer av rovviltskader i 2002.

Dyreeiere eller andre som oppdager husdyr som er mistenkt skadd eller drept av rovvilt, melder fra til Statens naturoppsyn, som gjør undersøkelser i felt for å påvise rovviltskader.

Tapene er registrert i Miljødirektoratets Rovbase

De siste årene har både antall innmeldte tap og påviste rovviltskader blitt stadig færre.

Hittil i år er det innmeldt 1295 sau hvor det er mistenkt at rovvilt står bak, og 515 av disse har fått påvist skader fra rovvilt. I 2020 ble det på samme tid innmeldt 1470 sau og 517 av disse fikk påvist rovviltskader.

Økning i skader fra bjørn

– Det er dokumentert nesten en dobling i antall sau tapt til bjørn, det vil si på samme nivå som i 2019. Tapet til bjørn er allikevel lavt sammenlignet med tidligere år, sier Hambro.

Trøndelag har en liten nedgang i antall påviste bjørneskader, men er allikevel det fylket i Norge med mest skader til bjørn. Økingen i år skyldes i hovedsak økte skader i Troms og Finnmark (region 8), Innlandet (region 5 Hedmark) og Nordland (region 7)

Motsatt ser vi en sterk nedgang i antall påviste skader fra ulv – 39 skader inneværende beitesesong mot 121 skader i 2020. Det er registrert en stor nedgang i antall påviste ulveskader i innlandet (rovviltregion 5 Hedmark), mens det er registrert en økning i Viken (rovviltregion 4 Akershus). I motsetning til forrige beitesesong er det ikke registret ulveskader i Agder og Vestland inneværende beitesesong.

Antall skader fra de andre rovviltartene er ganske likt forrige beitesesong, men med en gjennomgående liten nedgang i antall påviste skader.

Beitesesongen fortsetter

– Det er viktig å huske at dette kun er foreløpige tall, og at beitesesongen ikke er over. Tallene vil endre seg fram til sauen er sanket, sier Hambro.

Mens det vanligvis blir færre skader fra ulv og kongeørn utover sommeren, øker bjørne- og jerveskader. Ofte med topp i august eller september.

I tillegg er det kun en mindre andel av rovviltskader som blir oppdaget og kan undersøkes av SNO. Ofte oppdages en større andel av skader fra bjørn og ulv, enn fra gaupe og jerv. Dette har med predasjonsmønstret og atferden til de forskjellige artene å gjøre. Ett enkeltindivid av bjørn eller ulv kan forårsake flere skader i et begrenset område, mens skader fra gauper ofte er mer spredt og færre antall skader. Jerv, som også er åtseleter, kan partere og gjemme unna sine byttedyr, hvilket gjør det vanskeligere å oppdage kadavrene.

– I seg selv sier ikke de foreløpige tallene så mye om det totale tapstallet, men de gir en god pekepinn på den nedadgående trenden for rovviltskader når vi sammenligner med tilsvarende tall fra tidligere år, sier Hambro.

Det mest komplette bildet over totale tap til rovvilt er Statsforvalterens erstatningsoppgjør, som bruker skadehistorikk, kjennskap til rovdyr i området og andre opplysninger i kombinasjon med påviste rovviltskader for å anslå det sannsynlige totale tapet. Totale tap har også gått kraftig ned de siste årene, på lik linje med påviste rovviltskader.

Les mer: I fjor ble det gitt erstatning for 14763 dyr.

Faktaboks: Vurderingskategorier

Ved vurdering om husdyr er drept eller skadet av fredet rovvilt benyttes egne kategorier som sier noe om sannsynligheten for årsaken til skaden:

Dokumentert: Indikasjonene på en skadeårsak er entydige og kan ikke forveksles med andre årsaker.

Antatt: Indikasjonene på en skadeårsak har sannsynlighetsovervekt, men andre årsaker kan ikke utelukkes.

Usikker: Indikasjonene på en skadeårsak er svak og kan forveksles med andre mulige skadeårsaker.

Dokumenterte og antatte rovviltskader regnes som påviste rovviltskader.

Faktaboks: Kvalitetssikring

• Statens naturoppsyn sine rovviltkontakter utfører skadedokumentasjon i felt, og gir en foreløpig vurdering.
• Regionalt fagansvarlige i SNO kvalitetssikrer undersøkelsen og setter en endelig konklusjon.
• Ved usikkerhet om konklusjonen kan vanskelige skadesaker legges fram for vurdering av en egen ekspertgruppe for skadedokumentasjon i SNO.

Grunnet kvalitetssikringen kan det ta tid fra SNO undersøker skader i felt til de vises i innsynsløsningen i Rovbase (rovbase.no). Tallene fra rovbase.no kan derfor være høyere eller lavere enn tall som presenteres i denne saken. Tallene viser allikevel utviklinga av skadeomfanget og fordeling av skadevoldere mot tidligere år.