Parat vil organisere flere innvandrere

Parat-leder Unn Kristin Olsen mener at den lave organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere er problematisk for alle. Ikke bare for de som ikke er organisert og som går glipp av viktige muligheter og arenaer.

– Lav organisasjonsgrad er også et problem for den norske arbeidslivsmodellen som helhet, for eksempel hvis enkelte bransjer preges av lønnsdumping og dårlige arbeidsvilkår, sier Olsen.

Brochmannutvalget, som så på langsiktige konsekvenser av høy innvandring, påpekte at innvandring medføre en endret maktbalanse mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i enkelte bransjer.

Arbeidsinnvandrere, flykninger og asylsøkere tilhører i stor grad sektorer og næringer med allerede lav organisasjonsgrad, lønnsdumping og dårlige arbeidsvilkår.

– Tiltak og mål for økt rekruttering vil derfor ikke bare påvirke lønn og arbeidsvilkår, men også samfunnsutviklingen, sier Parat-lederen.

Hvilke barrierer finnes?
Hva er barrierer mot organisering av flere innvandrere? I mange land der arbeidstakerorganisasjonene står svakere, kan organisering være forbundet med større grad av konflikt og frykt for represalier fra arbeidsgiver. Andre barrierer kan være felles med andre deler av norsk arbeidsliv: oppfatninger om hva arbeidstakerorganisasjoner er, eller fravær av rekrutteringsarbeid fra organisasjonene selv.

– Skal vi lykkes i arbeidet med å øke organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere må vi først finne ut hvorfor arbeidsinnvandrere organiserer seg i mindre grad enn andre. Vi må også se på oss selv, om måten vi arbeider på, skaper avstand og er lite inkluderende, sier Olsen.

Tankesmien Agenda er en partipolitisk uavhengig tankesmie, som bidrar til samfunnsanalyse og politikkutforming for det moderne sentrum-venstre.

– Parat er partipolitisk uavhengig og i denne saken har vi valgt å samarbeide med en sentrum-venstre tankesmie, sier Unn Kristin Olsen.