Pandemien har gjort oss til bedre betalere

– Vi må antagelig mer enn 15 år tilbake i tid for å finne noe tilsvarende, jeg kan i hvert fall ikke huske å ha observert noe slikt. Inflasjon og innvandring, samt at en stadig større andel av befolkningen handler på kreditt, gjør at tallet normalt «alltid» skal stige, sier analysesjef i Kredinor Magnus Solstad.

Beløpet som er til betalingsanmerkning har gått ned med over en milliard kroner, fra 63,6 milliarder 1. januar i år til 62,2 pr. 1. august. Dette ifølge tall som Dun & Bradstreet, tidligere Bisnode, har utarbeidet på oppdrag for Kredinor.

10 prosent færre med betalingsanmerkning i løpet av pandemien
Ca. 230.000 personer har nå betalingsanmerkninger i Norge. Det er 10 prosent færre enn før pandemien.

- Først vil vi si at vi deler bekymringen for de aller svakeste i samfunnet. Det positive er imidlertid at gruppen med betalingsanmerkninger har blitt mindre gjennom pandemien, og hittil har mer enn 26 000 personer kommet seg ut av de økonomiske problemene, sier Solstad

– Veksten i betalingsanmerkninger var ganske kraftig i hele perioden frem til pandemien bremset forbruket. Så er det viktig å merke seg en betydelig forsinkelse i tallene. Det tar over et halvt år fra betalingsproblemer oppstår til det blir anmerkning. Det er altså først nå vi ser de positive effektene av endret forbruksmønster under pandemien, sier Solstad.

Det er spesielt i aldersgruppene 30–39 og 40–44 vi finner den største nedgangen i løpet av året.

– Disse gruppene har tidligere utmerket seg med høyt forbruk og mange betalingsanmerkninger. De har ofte, selv med god inntekt, levd på krita både på kjøpesenteret og ute på byen. Pandemien har lagt en sterk demper på mye av det impulsive forbruket, og det ser vi nå i tallene, sier Solstad.

Bedre betalere gjennom pandemien
Betalingsanmerkninger er ikke den eneste indikatoren på at nordmenn har brukt penger til å betale ned dyr gjeld. Gjennom hele pandemien har det vært nedgang i den rentebærende forbruksgjelden. Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nedgangen vært om lag 14 prosent siden mars 2020.

– Koronapandemien har medført at nordmenn gjennomgående har levd mer sparsommelig. De som har beholdt jobben har brukt mer penger på å betale ned gjeld enn normalt. Og folk betaler raskere. Tidligere har eksperter spådd et ras av konkurser og at en gjeldskrise ville ramme nordmenn. Nå som vi er på vei ut av pandemien kan vi konkludere med at det ikke har skjedd, sier Solstad.