Undersøkelsen fra If, som er gjennomført av Sentio, viser at graden av bekymring avhenger av flere faktorer. En av disse er alder.

- Jo eldre vi blir, jo mer bekymret blir vi for konsekvensene av ekstremvær. I aldersgruppen fra 60-69 år sier hele 30 prosent at de kjenner på dette. Det er betydelig høyere enn andre aldersgrupper. Det kan ha årsak i at de har levd lenger og opplever at ekstremværet kommer oftere og med større ødeleggelser enn før, sier Lars Galtung, kommunikasjonsdirektør i If.

Statikken fra Norsk Naturskadepool viser at vi det siste tiåret har hatt 43 store naturskadehendelser mot kun 11 mellom 1990-1999 og 21 i 2000-2009. Det er en firedobling på 30 år.  

- I motsatt ende av skalaen finner vi de under 30 år. Her er det til sammenligning kun 14 prosent som sier de føler på utrygghet knyttet til ekstremvær. Det er godt under snittet som ligger på 21 prosent for hele befolkningen, fortsetter han.

Forventer dobling av kraftig nedbør

Ekstremvær med styrtregn, flom, ras og skred har blitt vanligere de siste årene. Og det ser ikke ut til at trenden vil snu. En rapport CICERO og Vestlandsforskning laget for Miljødirektoratet i 2019, viser at antallet dager med kraftig nedbør forventes å dobles mot 2100.

Det er dårlige nyheter for nordmenn, som allerede kjenner ekstremværets herjinger på kroppen.

- Nesten halvparten av oss har opplevd at kommunen vi bor i, har vært rammet av ekstremvær de siste ti årene. Og en av fem har opplevd hendelsene som en risiko for seg selv, familie eller arbeidskolleger. Det tilsvarer over én million nordmenn, sier Galtung.

Folk på landsbygda mest bekymret

- Bosted har stor innvirkning på følelsen av utrygghet rundt ekstremvær. Hele 34 prosent av dem som bor på landsbygda frykter naturkreftenes ødeleggelser. Andelen er nesten dobbelt så høy som for tettsteder og byer, sier han.

Undersøkelsen viser også store geografiske ulikheter. Folk bosatt i Nord-Norge og på Vestlandet er eksempelvis langt mer bekymret enn folk bosatt andre steder i Norge.  

- Det er kanskje ikke så rart at folk bosatt i områder som er værutsatt er mest bekymret for ødeleggelser som følge av ekstremvær. Dette henger nok sammen med at de oftere kan kjenne på konsekvensene av et skikkelig møkkavær, sier han.

 
Ekstremværrapporten: Hvor godt er kommunene rustet mot ekstremvær?

Den 9. november legger If frem sin årlige ekstremværrapport som er utviklet i samarbeid med CICERO. Denne avdekker hvordan Norges 356 kommuner ligger an med sin klimatilpasning og hvordan de er beredt til å takle mer ekstremvær. Ta kontakt med oss dersom du ønsker mer informasjon om den kommende ekstremværrapporten eller registrer deg på vårt gratis webinar om: Hvor godt er kommunene rustet mot ekstremvær?