Rambøll

Østfold-kommuner kutter klimautslipp med eget klimabudsjett.

Del
Flere av kommunene i Østfold har ambisiøse mål for kutt i klimagassutslipp. Eget klimabudsjett har blitt et viktig styringsverktøy for å nå kommunenes klimamål.
I Fredrikstad går bussene på biogass. Biogass produseres lokalt ved FREVAR KF fra avfallsressurser som kloakkslam og restprodukter fra næringsmiddelindustrien. Foto: Bypakke Nedre Glomma
I Fredrikstad går bussene på biogass. Biogass produseres lokalt ved FREVAR KF fra avfallsressurser som kloakkslam og restprodukter fra næringsmiddelindustrien. Foto: Bypakke Nedre Glomma

-Det sikrer at vi jobber systematisk med våre klimatiltak, at vi virkelig får «trøkk» på arbeidet gjennom at tiltakene kobles mot plan- og økonomiarbeidet, forteller klimarådgiver i Fredrikstad kommune, Grete Rasmussen.

Sammen med flere av kommunene i klimanettverket Klima Østfold, leverte Fredrikstad kommune sitt første klimabudsjett i 2020. Klimabudsjettet er et viktig styringsverktøy for å nå kommunens klimamål, som i tillegg til mål om 60 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, også har som mål at Fredrikstad skal bidra til at Østfold-regionen oppnår netto null klimagassutslipp innen 2050. Rambøll, som er konsulent for klimabudsjettet i Fredrikstad og fem øvrige Østfold-kommuner, har pekt på kraftige tiltak hvor både næringsliv, innbyggere og Staten må delta om klimamålene skal nås.

Oslo kommune som eksempel

Nettopp det å få oversikt over hvilke tiltak som monner og hva som skal prioriteres, er noe av hensikten med å ha et eget klimabudsjett, sier Linn Helland, forretningsutvikler i Rambøll. Hun utarbeidet det som ble verdens første klimabudsjett, klimabudsjett 2017 for Oslo kommune. Da var både utarbeidelsen av klimabudsjettet og den påfølgende bruken av budsjettet som kommunalt styringsverktøy et viktig nybrottsarbeid.

- Klimabudsjettene viser hvilke tiltak som gjennomføres eller planlegges for at Oslo skal nå sine klimamål og bli en lavutslippsby. På den måten ble klimabudsjettet et viktig styringsverktøy for kommunen og har bidratt til prioriteringer, nødvendige diskusjoner rundt budsjettmidler og konkrete reduksjoner i klimagassutslipp, forteller Linn Helland. Oslo kommune har nå lansert sitt fjerde klimabudsjett i rekken.

Få tiltakene inn i riktig plan

-Når vi la fram vårt klimabudsjett for 2020 var det på grunn av Oslo. De knakk en kode for noe vi ikke visste at vi trengte. Ved å flytte tiltakene ut av den ordinære klimaplanen, og i stedet koble dem til den årlige budsjettprosessen hvor alle de viktige beslutningene og prioriteringene i kommunen foregår, blir de også en del av kommunens viktigste dokument og blir mindre preget av tilfeldigheter og ildsjelarbeid, sier klimarådgiver Grete Rasmussen.  

Langt fram til målet

Et vanlig budsjett har gjerne en øvre ramme for hvor mye penger som kan brukes. På samme måte setter klimamålene en øvre ramme for hvor mye klimagasser som kan slippes ut. Klimabudsjettet er verktøyet vi bruker for å vise i hvor stor grad vi nærmer oss målsettingen om å kutte utslippene av klimagasser med 60 prosent innen 2030.

-Vi har nettopp lagt frem vårt klimabudsjett for 2021. Her viser vi at vi at vi ligger an til å kutte 32 prosent innen 2030. Vi må derfor i de kommende årene jobbe for å sørge for ytterligere utslippskutt. Sånn sett er et klimabudsjett brutalt ærlig. Det viser akkurat hvordan du ligger an i forhold til målene og hva planene dine vil bidra til, og hvor lite eller mye det monner for å nå målene.

Vi må jobbe sammen

Klimarådgiveren i Fredrikstad forteller at de største utslippskildene knytter seg til industri, avfallsforbrenning og veitrafikk med en andel på rundt 20 prosent hver, mens utslipp knyttet til anleggs- og landbruksmaskiner, skipsfart, jordbruk og avfall og avløp kommer bak med mindre andeler.

-Når vi skal kutte så mye som vi har mål om, må vi gjør det litt over alt. Ingenting peker seg ut som enkelt, da hadde vi gjort det for lenge siden. Litt av nøtten som skal knekkes, er å gjør dette sammen.

Hva må til for å nå målene? 

En analyse som Rambøll laget for Fredrikstad kommune nylig, peker på at kommunen med dagens takt vil få problemer med å nå de ambisiøse målene innen 2030.

-Poenget var at vi ønsket en faganalyse for å få fram hvilke tiltak samfunnsaktørene må gjennomføre og hvilke virkemidler vi som kommune kan ta i bruk for at vi sammen kan nå målet vårt. Se det gjerne som en meny over alt vi må gjøre for å komme i mål. Denne rapporten, som ble utarbeidet med hjelp av Rambøll, ble et viktig kunnskapsgrunnlag vi har brukt når vi skulle lage klimabudsjett. Når vi ba organisasjonen om å finne tiltak, la vi ved rapporten og viste til omfanget av den jobben som må gjøres. Det gjør det også mer konstruktivt når vi ber ulike miljøer prioritere hvilke tiltak som skal inn i klimabudsjettet.

-Hvem eier tiltakene i kommunens klimabudsjett?

-Det er viktig at tiltakene er organisasjonens tiltak, ikke klimarådgiverens tiltak. Det er først når organisasjonen og de som skal gjøre jobben føler at det er en viktig oppgave, noe de ønsker og ser er i tråd med det oppdraget de har og er meningsfullt, at jobben blir gjort på en god måte.

Betydningen av samarbeid mellom kommunene

Grete Rasmussen peker også på samarbeidet i Klima Østfold som en suksessfaktor for kommunens klimaarbeid. Dette nettverket, hvor alle kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen deltar, har vært både en læringsarena og et samarbeidsforum, som har styrket både fagfelt og personer.

-Uten Klima Østfold hadde vi aldri vært der vi er i dag. Det har vært helt uvurderlig å kunne rullere klimaplanene, og utvikle klimabudsjett, sammen. Flere av oss har jobbet med dette som en felles prosess og løftet hverandre. Samarbeidet mellom kommunene er utrolig viktig, også på bypakker som vi har mellom Fredrikstad og Sarpsborg, hvor vi samarbeider om transportområdet for å nå nullvekstmålet.

Med mer oppmerksomhet rundt klimaspørsmål, øker også engasjementet i og rundt kommunen.

-Vi bruker i dag liten tid på å diskutere om vi skal gjøre noe, men mer tid på hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det, og det er jo for meg et slags bevis på at ting har satt seg litt. Det er fortsatt politiske diskusjoner, men vi opplever at flere er enige om målet og hensikten. Klimastreiker og Paris-avtalen har her også vært viktig, og satt skapet på plass, avslutter klimarådgiver Grete Rasmussen.

(Rambøll er konsulent for klimabudsjett i Fredrikstad kommune med rammeavtale med kommunen, samt i de tidligere Østfold-kommunene Halden, Sarpsborg, Moss, Indre Østfold og Råde).

Kontaktperson Fredrikstad kommune:

Klimarådgiver Grete Rasmussen, mob. 915 21 279

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

I Fredrikstad går bussene på biogass. Biogass produseres lokalt ved FREVAR KF fra avfallsressurser som kloakkslam og restprodukter fra næringsmiddelindustrien. Foto: Bypakke Nedre Glomma
I Fredrikstad går bussene på biogass. Biogass produseres lokalt ved FREVAR KF fra avfallsressurser som kloakkslam og restprodukter fra næringsmiddelindustrien. Foto: Bypakke Nedre Glomma
Last ned bilde
I Fredrikstad er fergene en del av kollektivtilbudet og har siden 2013 vært gratis for passasjerene. Tilbudet er mye brukt og i 2019 var antall reisende nesten 1,5 millioner. Fergene er i ferd med å elektrifiseres og kommunen har allerede satt den første elfergen i drift. Den beregnede klimaeffekten av fergetilbudet er nesten 1 500 tonn årlig. Foto: Bypakke Nedre Glomma
I Fredrikstad er fergene en del av kollektivtilbudet og har siden 2013 vært gratis for passasjerene. Tilbudet er mye brukt og i 2019 var antall reisende nesten 1,5 millioner. Fergene er i ferd med å elektrifiseres og kommunen har allerede satt den første elfergen i drift. Den beregnede klimaeffekten av fergetilbudet er nesten 1 500 tonn årlig. Foto: Bypakke Nedre Glomma
Last ned bilde
Klimarådgiver Grete Rasmussen, Foto: Fredrikstad kommune
Klimarådgiver Grete Rasmussen, Foto: Fredrikstad kommune
Last ned bilde

Om Rambøll

Rambøll
Rambøll
Harbitzalléen 5
0275 OSLO

22 51 80 00http://www.ramboll.no

Rambøll

Rambøll er en global samfunnsrådgiver innen bygg, transport, vann, miljø, energi og ledelseskonsultering. I Norge har vi 13 kontorer med om lag 1700 eksperter, som jobber tverrfaglig på store og små prosjekter. Arkitektfirmaet Henning Larsen er en del av Rambøll Gruppen, og er et studio for arkitektur, landskap, urbanisme og interiør, grafikk og lysdesign.  

Rambøll ble grunnlagt i Danmark i 1945. Rambølls mer enn 18 000 eksperter skaper inspirerende og bærekraftige løsninger som skal gi rom for vekst og utvikling, og som er til det beste for kunden, sluttbrukeren og samfunnet omkring. Våre tjenester skal resultere i verdier både for oss som lever i dag, og for dem som kommer etter oss.

Rambøll kombinerer lokal erfaring med global kunnskap over hele verden for å skape bærekraftige byer og samfunn. Vi kombinerer vår innsikt og evne til å drive frem positiv forandring og bringer den videre til våre kunder som ideer, som kan realiseres og gjennomføres. Vi kaller det: Bright ideas. Sustainable change. 

Rambøll var første norske virksomhet, og første rådgivende ingeniørvirksomhet i verden, som ble sertifisert etter bærekraftsmålene til FN, og er medlem av Skift - Næringslivets klimaledere.

Følg pressemeldinger fra Rambøll

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Rambøll på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Rambøll

Ramboll lanserer åpen tilgang til database for å sammenligne klimagassreduksjon i bygg12.3.2024 11:30:00 CET | Pressemelding

Ramboll CO2mpare, en benchmark-database for klimagassananalyser med over 130 byggeprosjekter fordelt på seks land, gjør det mulig for aktører i byggebransjen og myndigheter å sammenligne og vurdere sine strategier for klimagassreduksjon. Den første internasjonale åpne tilgangsdatabasen av sitt slag ble offisielt lansert på Bygg og Klima Globalt Forum, i Paris, 7. mars.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye