Oslofjorden gror igjen

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (Niva) kartlagt viktige naturtyper i Oslofjorden. Noen eksempler på slike marine samfunn er ålegrasenger og sukkertareskog.

– Den nye kartleggingen er urovekkende. Resultatene viser en tydelig negativ utvikling i Oslofjorden. Det er derfor viktig med nye tiltak, slik at fjorden ikke gror igjen sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Oppvekstområdene til fisk og andre dyr blir borte

Sjøgress og alger danner tette enger og skoger på sjøbunnen. De fungerer som skjulested, oppvekstområde og matfat for en rekke marine dyr og planter.

Undersøkelsene viser en ytterligere forverring i Oslofjorden. Når sukkertareskogen forsvinner, blir også oppvekst- og leveområdet for mange andre arter borte. Dette kan være en viktig årsak til at det blir færre kysttorsk i Oslofjorden.

På lengre sikt er det fare for at ytterligere økte temperaturer og økt avrenning fra land, som igjen øker nivået av næringssalter og mengde partikler i sjøen, forsterker den negative utviklingen.

– Kartlegging av marin natur hjelper oss å forstå sammenhengen mellom arter, naturtyper og miljøforholdene langs kysten. Og til å velge de riktige tiltakene for å gjøre miljøtilstanden i Oslofjorden bedre, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Fakta: Dette gjør vi for å bedre forholdene i Oslofjorden

• Regjeringen vedtok en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden 30 mars i år, etter forslag fra Miljødirektoratet og andre etater.
• Planen skisserer en rekke miljøtiltak for å redusere utslippene. Det framgår at den største påvirkningen på fjorden er knytta til overgjødsling (eutrofi), som i all hovedsak skyldes landbruksavrenning og avløp fra husholdningene.
• Det er også sendt ut nye planer for vannforvaltning på høring, med konkrete tiltak som skal gjennomføres de neste seks årene for å oppnå god miljøtilstand i Oslofjorden.
• Regjeringen nye tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer inneholder tiltak mot fremmede arter i Norge. Miljødirektoratet følger opp dette.
• God kunnskap om naturmangfoldet er en grunnleggende faktor for å kunne ta vare på miljøet og sikre en bærekraftig utvikling. Flere andre viktige naturtyper i fjorden skal kartlegges mot 2023.

Ålegrasenger nedgros av “lurv”

Ålegras danner tette undervannsenger på områder med myk mudder- og sandbunn nære land. Ålegrasengene er viktige hjem for mange marine arter, de lagrer store mengder karbon og beskytter strandkanten mot erosjon fra bølger.

Niva undersøkte 99 ålegrasenger – som dekker 1265 mål - i indre og midtre del av Oslofjorden i august i fjor.

Ålegrasenger ble også kartlagt i regi av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet fra 2007 til 2010. 75 av engene som ble undersøkt i 2020, har sammenlignbare data.

De nye resultatene ti år etter viser at 67 prosent av engene med ålegras har redusert nedre voksegrense. 66 prosent av engene var mer overgrodd og tildekt av trådalger (lurv).

Dette samsvarer med globale trender for ålegrasenger med redusert utbredelse og dårligere tilstand. Tapet er relatert til økt forekomst av trådalger på grunn av overgjødsling og overfiske.

Fakta: Fremmede arter i ålegrassengene

• Det internasjonale naturpanelet (IPBES) regner fremmede arter som en av de største menneskeskapte truslene mot naturmangfold både i Norge og i resten av verden.
• Fremmede arter påvirker naturen der de introduseres på flere måter, for eksempel ved å fortrenge arter som finnes naturlig på stedet eller ved at de er bærere av parasitter og sykdommer.
• Niva observerte fremmede marine arter i 22 prosent av ålegrasengene de kartla i 2020.
• Dette var arter som blant annet stillehavsøsters og japansk drivtang, som er vurdert til å ha svært høy risiko i fremmedartslista til Artsdatabanken.
• Japansk drivtang kan etablere seg i svært tette bestander og på den måten fortrenge andre stedegne arter som ålegras og sukkertare.

Sukkertareskogen forsvinner fra Oslofjorden

Sukkertare danner store skoger under vann og huser et mangfold av dyr og planter. De finnes langs hele norskekysten. Sukkertaren kan bli flere år gammel og beholder tarebladet gjennom vinteren.

På nesten 800 stasjoner spredt utover Ytre Oslofjord kartla forskerne i september i fjor nedslående forhold for sukkertaren. Rødalger hadde inntatt deres leveområder. Disse algene var dekket med trådalger, i noen tilfeller også av sedimenter.

Sukkertareskog, det vil si tett vekst av sukkertareplanter, ble bare funnet på 20 av de nesten 800 undersøkte stedene.

I Sør-Norge er det observert at når sukkertaren forsvinner, blir den erstattet av ettårige trådformede alger. Disse dør om vinteren, og da er det bare øde sjøbunn tilbake. Skjule- og levesteder for andre arter blir dermed borte deler av året.

Hvor dypt sukkertaren klarer å vokse, avtar innover fjorden. Dette kan knyttes til at vannet blir mindre klart og sollyset når kortere ned i vannet lengre inn i fjorden. Det skyldes forhøyede nivåer av næringssaltene fosfor og nitrogen og partikler i vannet, som i all hovedsak kommer fra landbruksavrenning og kommunalt avløp.

Fakta: Bløtbunnsområder ødelegges ikke

• Det er mange negative resultater for Oslofjorden, men en god nyhet er utviklingen for bløtbunnsområder i Indre Oslofjord.
• Ingen av 133 tidligere kartlagte bløtbunnsområder i strandsonen har blitt redusert som følge av utbygging, utfylling eller mudring.
• Disse områdene er hjem for et stort antall arter og er viktige beiteområder for fugl og fisk.