Oslo kommune er ikke enige i anklager om sosial dumping

Oslo kommune inngikk nylig en avtale med vaktselskapet PSS, som er et heleid datterselskap av Securitas AS. Nå skal rundt 50 PSS-vektere plasseres på videregående skoler i hovedstaden, for å arbeide med smittevern. Det har ført til reaksjoner og sterk kritikk fra hovedtillitsvalgt for Parat, Christian Svensen i Avarn Security.

– Når Oslo kommune inngår avtale om å betale ca. 300 kroner timen for en vekter, innleid fra et vekterselskap, bør det kanskje lyse noen røde lamper? Disse 300 kronene skal dekke driftskostnader, administrasjon og lønn, i tillegg til en eller annen profitt, sier Svensen.

Oslo Rødt er også bekymret over avtalen, og mener det rødgrønne byrådet ikke har fått med seg kravene i fjorårets vekterstreik om anstendig lønn, rettigheter til lærlinger, faste og hele stillinger og kompensasjon for ubekvem arbeidstid.

– AP-SV-MDG-byrådet gjør det stikk motsatte, og inngår en avtale med et vaktselskap som gjennom lang tid har profitert på å ikke akseptere inngåelse av tariffavtaler med sine ansatte. Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn et byråd som bryr seg mer om anbudspris enn anstendig lønn- og arbeidsvilkår for vekterne, sier Leder av Rødt Oslo, Siavash Mobasheri.

Byrådslederen henviser til utdanningsetaten, som gir spørsmålet til finansbyråden

I bystyrets muntlige spørretime, onsdag 24. mars, utfordret Mobasheri byrådet på saken om PSS Securitas. I spørretimen stilte han byrådslederen, Raymond Johansen, spørsmål om hvorvidt han synes det er greit at kommunen bruker et selskap som profiterer på å dumpe lønn og arbeidsvilkår, og som nekter sine ansatte i Oslo en tariffavtale.

– Og hvis svaret på det spørsmålet er nei, så er spørsmålet hva byrådslederen vil gjøre for å rydde opp i dette, spurte Mobasheri under den digitale spørretimen.

Raymond Johansen (Ap) svarte ikke på spørsmålet, og spilte heller ballen over til Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap. Hun svarte heller ikke, og sendte spørsmålet over til Einar Wilhelmsen (MDG), byråd for finans.

– Det er sånn at dette selskapet er et av flere vekterselskap som er innenfor en prekvalifiseringsavtale som Oslo kommune har. Det er et krav for å få være med, at lønnen skal knyttes til tariff, som er gjennom Oslo-modellen. Det er også sånn at Oslo kommune gjennomfører kontroller og stikkprøver på de avtalene vi har, nettopp for å sikre et seriøst arbeidsliv. Helt tilfeldigvis er det nå på vei en kontroll av akkurat denne avtalen. Finner vi brudd på våre regler vil vi avdekke og rette det, sa Wilhelmsen i spørretimen.

Ikke enig i at Oslo kommune setter anbudspris foran lønns- og arbeidsvilkår

I en e-post til Parat skriver Wilhelmsen at han ikke er enige i at Oslo kommune setter anbudspris foran ansattes lønn og sikkerhet.

– Nei det er jeg ikke enig i, PSS har skrevet under på en kontrakt hvor de må forholde seg til en rekke av Oslomodellens krav, og det er ikke noe de kan la være å forholde seg til. Jeg forventer at PSS forholder seg til Oslomodellens bestemmelser og de krav de har akseptert da de la inn anbud. De har forpliktet seg til å ikke ha dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som fremgår av tariff i tillegg til andre krav, blant annet til bruk av fast ansatte i minst 80 prosent stilling, skriver han.

– Når Oslo kommune inngår en avtale om å betale rundt 300 kroner timen for en vekter, som skal dekke driftskostnader, administrasjon og lønn, i tillegg til profitt, hvorfor lyser det ingen varsellamper da?

– PSS Securitas har vært prekvalifisert som leverandør til Oslo kommune. Innkjøpsordningen om vektertjenesten er inngått som en dynamisk innkjøpsordning, en løsning der man løpende forhåndsgodkjenner leverandører innen et avgrenset område. Etter kvalifiseringen skjer det enkelte kjøp gjennom en minikonkurranse der de kvalifiserte leverandørene konkurrerer på bakgrunn av en konkret kravspesifikasjon, deretter inngås det en avtale med vinnende leverandør. I denne avtalen stilles det en rekke strenge krav. Hvis det viser seg at selskapet bryter med avtalen som er inngått, vil dette kunne få konsekvenser - i ytterste konsekvens kan kommunen heve avtalen, svarer Wilhelmsen.

Hvilke tildelingskrav har kommunen brukt før PSS fikk jobben?

På spørsmål om hvilke tildelingskriterier kommunen har brukt før de gav PSS kontrakten, sier Wilhelmsen at det er noe Utdanningsetaten må svare på.

– Det er Utdanningsetaten som må redegjøre for hvilke tildelingskriterier som er brukt i akkurat denne saken, da tildelingskriteriene må utformes for den enkelte minikonkurranse. For øvrig kan kommunens virksomheter velge om de vil kjøpe vektertjenester, eller om de vil ansette selv, sier Wilhelmsen.

Mobasheri er klar over at Utdanningsetaten sier at avtalen inneholder bestemmelser om at vekteroverenskomsten skal følges. Likevel har han fått tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om at PSS ikke lønner ansatte etter normallønnssatsene i Vekteroverenskomsten, selv om de angivelig hevder at de gir sine ansatte tarifflønn.

– Etter min mening bryter dette med seriøsitetsbestemmelser i Oslomodellen og er strid med Oslo kommunens samkjøpsavtale for kjøp av vakt- og sikkerhetstjenester. Jeg mener det er pinlig hvis et rødgrønt byråd ønsker å fastholde avtalen med et vaktselskap som motarbeider organisert arbeidsliv, sier han.

Også Oslo Høyres bystyregruppe synes avtalen fremstår underlig.

– Jeg synes rent umiddelbart at dette høres litt underlig ut, men kjenner saken kun gjennom media. Oslo kommune skal fremme et seriøst arbeidsliv, med anstendige arbeidsforhold mellom leverandører som tar sitt samfunnsansvar på alvor. Selvsagt skal folk som jobber på oppdrag for Oslo kommune ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Vi forventer derfor at byrådet har en god begrunnelse for hvorfor dette selskapet fikk kontrakten, sier Anne Haabeth Rygg, leder for Oslo Høyres bystyregruppe.

Parat24 har kontaktet Utdanningsetaten, og bed om innsyn i tildelingskriteriene som er brukt i vekter-konkurransen, se vedlegg.


PSS kjenner seg ikke igjen i kritikken

I en sak publisert av Parat24 tidligere denne uken, forteller driftssjef for PSS, Christofér Næsheim, at han ikke er enig i kritikken mot selskapet.

– Vi lønner gjennomgående bedre enn grunnsatsene i Vekteroverenskomsten og det er ingen av våre ansatte som tjener under disse nivåene, sa Næsheim.

Han avviste at avtalene til PSS er mangelfulle og i strid med lovverket.

– Våre avtaler er oppdatert de siste årene. Omtrent 8 av 10 ansatte hos oss jobber turnus, uten fast arbeidssted. Arbeidsavtalene har allikevel definert arbeidstid og det fremgår hvor mange timer den ansatte skal jobbe daglig og ukentlig, sa Næsheim.

Oslo kommune kan ikke kreve at selskaper de bruker har tariffavtale

Når Parat24 spør Wilhelmsen om hvorfor kommunen ikke vil kreve at selskaper de bruker har tariffavtaler på plass, svarer han at det ikke er mulig.

– I Norge er det organisasjonsfrihet, det betyr at vi ikke har lov til å stille krav til at det skal være tariffavtale, men kommunen stiller krav i henhold til flere av Oslomodellens bestemmelser, inkludert å ikke ha dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som fremgår av tariff. Og det forventer jeg at PSS følger opp, i henhold til avtalen, svarer han.

Parats forhandlingsleder for Vekteroverenskomsten, Lars Petter Larsen, viser til Oslo-modellen som fastslår at utførelsen av kontraktsarbeidet kommunen leier inn, i all hovedsak skal utføres av fast ansatte i minst 80 prosent stilling med tilsvarende garantert lønn.

– Vi sitter på flere arbeidsavtaler med ansatte i PSS fra 2020 og ingen av disse avtalene inneholder en fastsatt stillingsprosent. Dette er et eksempel på at arbeidstakere ikke er sikret fast månedslønn. Det er vanskelig å forstå at dette er i overenstemmelse med «Oslo-modellen» som politisk ledelse gjerne løfter opp og frem, sier Larsen.

Larsen håper Oslo Kommune setter seg godt inn tariffbestemmelsene og faktisk bruker retten til å kontrollere at PSS følger tariffavtalen som gjelder i vaktbransjen.

– Vi har flere eksempler på at uttalelsen fra PSS ikke er korrekt, noe vi kan dokumentere. Vi sitter på vaktlister og lønnslipper fra 2021 for flere av selskapets ansatte, og disse viser at vektere i PSS får 200 kroner pr time i brutto lønn for arbeid som «korona-vakt» for offentlige virksomheter som Vinmonopolet og Ullevål Sykehus. Vi legger til grunn at PSS benytter samme grunnsatts i avtalen med Oslo Kommune, sier Larsen.

Larsen sier Vekteroverenskomsten har bestemmelser om minstelønn basert på erfaring fra vaktbransjen. Han sier at dokumentasjonen de sitter på viser til at PSS ikke tar hensyn til lønnsjusteringer basert på erfaring, ansiennitet, fagbrevstillegg eller ulempetillegg for kvelds- og helgearbeid.

– Vi har også dokumentasjon på at PSS månedlig trekker sine ansatte i lønn for lovpålagt opplæring. Dette er i strid med ansettelses- og arbeidsvilkårene i vekteroverenskomsten paragraf 2, sier Larsen.

Han vektlegger også at kommunen bør ta hensyn til konkurransesituasjonen, der vaktselskaper som har tariffavtaler også må dekke kostnader knyttet til avtalefestet pensjon (AFP).

– AFP, i likhet med annen pensjonssparing, er en form for utsatt lønn, noe som ikke kommer PSS-ansatte til gode. Dette bør også Oslo Kommune ta med seg når de vurderer å tildele kontrakter til virksomheter som ikke har inngått tariffavtale med sine ansatte, mener Larsen.


I denne saken har Parat også bedt om kommentarer fra Oslo Frp og Oslo SV. Deres svar vil bli publisert på parat24.com så snart det foreligger.