Kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk» er ett av flere tiltak i regjeringens handlingsplan for å hindre uønsket påvirkning i forbindelse med høstens valg.

– Medietilsynets siste undersøkelse om kritisk medieforståelse viser at desinformasjon og falske nyheter dessverre er ganske vanlig. Vi vet også at mange har for liten kunnskap om hvordan de kan avdekke usann informasjon, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

De siste årene har dataangrep og spredning av falske nyheter fra fremmede stater preget gjennomføringen av valg i flere andre land.

– Falske nyheter er en utfordring for samfunnssikkerheten fordi de kan svekke tilliten i samfunnet. Tillit innebærer en visshet om at vi vil hverandre vel, og det er en stor styrke når vi skal håndtere kriser. Derfor er det så viktig at vi verner om den høye tilliten mellom myndigheter, medier og befolkning som vi har i Norge, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Eldre og yngre er mest utsatt

Mens nesten fire av ti 25–59-åringer mener de har god kontroll på hva som er falske nyheter, gjelder det samme for kun to av ti av de yngste (16–24 år) og én av ti av de eldste (80+).

– Tallene viser at det er ekstra viktig å styrke den kritiske medieforståelsen blant de eldste og yngste. Medietilsynet har tidligere laget undervisningsopplegg om deepfakes og falske nyheter sammen med Faktisk.no for å bidra til å styrke ungdoms kritisk medieforståelse. Senere i høst lanserer vi også et undervisningsopplegg spesielt tilrettelagt for seniorer, sier Velsand.

Kampanjen oppfordrer til å være kritisk når du leser saker på nett

Kampanjen «Stopp. Tenk. Sjekk.» består av flere filmer og en quiz, og tar utgangspunkt i falske saker og påstander som har vært publisert, og som Faktisk.no har faktasjekket. Landslaget for Lokalaviser oppfordrer sine medlemsaviser til å dele annonser, film og quiz i lokalaviser på nett og papir.

– Redaktørstyrte medier formidler informasjon som folk kan stole på, stiller kritiske spørsmål og lar ulike oppfatninger komme fram. Våre medier er viktige i kampen mot falske nyheter, ikke minst i forbindelse med valg, sier Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA).

Medietilsynet oppfordrer alle til å være kritiske når de leser saker på nett, særlig i sosiale medier. – Ved å klikke på, dele, like eller kommentere falske saker, bidrar du til å spre usannheter videre. Stopp, tenk og sjekk før du deler noe videre, sier Velsand.

Facebook støtter kampanjen gjennom distribusjon på Facebook og Instagram.

Stopp, tenk og sjekk: Seks spørsmål du bør stille deg når du lurer på om en sak er falsk eller ekte

• Vekker saken sterke følelser?Saker som vekker sterke følelser, deles ofte av mange. En del nettsider publiserer derfor slike saker for å få mange klikk. Du bør være ekstra forsiktig med å dele saker som vekker sterke følelser.  
• Virker saken for utrolig? Falske saker har ofte fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER og utropstegn! Vær bevisst på at en overskrift og et bilde ikke gir deg hele historien. Sjokkerende overskrifter som virker for utrolige til å være sanne, er ofte det.  
• Tror du på bildet?Et bilde kan også lyve. Falske, nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er tatt ut av sin sammenheng. Moderne teknologi gjør det også enkelt å produsere falske video- og lydopptak, såkalte deepfakes. 
• Prøver saken å påvirke deg?En sak har som regel flere sider. Du bør derfor være kritisk hvis bare én part slipper til. Sterke politiske budskap eller ekstreme påstander som spres, bør du undersøke nærmere.
• Finner du saken andre steder?Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Hvis ingen andre medier rapporterer om det samme, kan det bety at saken er falsk.
• Hvem står bak saken? Sjekk adresselinjen til nettstedet. Falske nyheter har ofte en nettadresse eller et utseende som ligner på en kjent nyhetskilde. Sjekk avsender og hva andre sier om kilden.