-Disse endringene tar vare på viktige prinsipper i norsk fiskeriforvaltning, som blant annet økosystembasert forvaltning, beskyttelse av biodiversitet og gjennomsiktighet i beslutningsprosessene. Det siste er særlig viktig med tanke på fordeling av fiskeressurser, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. 

Norge er medlem i Den internasjonale kommisjon om bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Kommisjonen skal følge opp internasjonale forpliktelser under havretten om samarbeid om forvaltningen av vandrende fiskebestander. I 2008 ble det gjennomført en evaluering av organisasjonens forvaltningspraksis. Dette førte til et arbeid med å modernisere ICCAT-konvensjonen.

-Endringene vil styrke forvaltningen av fiskebestandene som omfattes av konvensjonens virkeområde, sier fiskeri- og sjømatministeren.  

Utvidelse av konvensjonens virkeområde
Protokollen utvider konvensjonens virkeområde til å inkludere pelagisk, oseanisk, langtmigrerende bruskfisk (hai, skater og rokker) i tillegg til tunfisk og tunfisklignende arter som omfattes av gjeldende konvensjon.Når konvensjonens virkeområde er utvidet, så vil forvaltningen av enkelte arter som til nå har vært forvaltet av Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), falle inn under ICCATs reguleringskompetanse ettersom ICCATs virkeområde dekker hele Atlanterhavet. Dette gjelder spesielt hai.

Konvensjonsendringene medfører at Taiwan, som såkalt samarbeidende fiskerienhet får adgang til å delta i beslutningsprosessene i ICCAT med stemmerett på lik linje med kontraherende parter. 

Fakta:
Protokollen som Norge nå slutter seg til er protokoll av 18. november 2019 som er en oppdatering av Internasjonal konvensjon av 14. mai 1966 om bevaring av atlantisk tunfisk.