Økende kvinneandel, men stor ulikhet blant forskningsinstituttene

Instituttsektoren står for en viktig del av forskning og utvikling som gjøres i Norge. For første gang er det laget en detaljert undersøkelse som viser utviklingen når det gjelder kjønnsbalansen ved forskningsinstituttene.

På ti år har kvinneandelen blant forskere og faglig ansatte økt med seks prosentpoeng til 45 prosent i 2020.

Tar man bare med de typiske forskningsinstituttene er kvinneandelen 40 prosent.

– Det har blitt en jevnere kjønnsbalanse i de fleste miljøer, sier seniorrådgiver Bo Sarpebakken ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling (NIFU).

Sarpebakken har sammen med NIFU-kollega Frøydis Sæbø Steine stått for gjennomgangen. Den er laget på oppdrag fra Kif-komiteen.

– Dette er første gang vi har sett på instituttsektoren så inngående, sier Sarpebakken.

Økningen i kvinneandel i instituttsektoren det siste tiåret er sammenfallende med tilsvarende utvikling innenfor universitets- og høyskolesektoren. I det store bildet går utviklingen mot bedre kjønnsbalanse.

Flere menn i toppstillinger

Det er imidlertid store skjevheter når man tar hensyn til hvilke typer stillinger kvinner og menn har. Ved universiteter og høyskoler er menn i flertall blant professorene. På samme måte dominerer menn i de høyeste forskerstillingene i instituttsektoren.

– Det er flere menn enn kvinner i toppstillinger. Det ser vi i alle sektorer. Men i størst grad ved de teknisk-industrielle instituttene, sier Sarpebakken.

NIFU opererer med tre stillingskategorier, forsker I, II og III, fra høyest til lavest. Jo lavere stillingskategori, desto bedre kjønnsbalanse.  

Samtidig har antall kvinner i toppstillingene økt det siste tiåret. Det gjelder for alle typer forskningsinstitutter.

Primærnæringsinstituttene er den sektoren som er nærmest å nå kjønnsbalanse i den høyeste stillingskategorien. Her har også andelen kvinner økt raskest i den perioden NIFU-tallene dekker, til 45 prosent.

Økning blant kvinnelige forskningsledere

Blant forskningsledere i instituttsektoren, uavhengig av stillingsnivå, er det bedre kjønnsbalanse.

Både miljøinstituttene, primærnæringsinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter har omtrent kjønnsbalanse blant forskningslederne.

Andelen er lavest blant teknisk-industrielle institutter, men også her har det vært en økning i andelen kvinnelige forskningsledere.

I 2010 var kun 1 av 5 forskningsledere ved teknisk-industrielle institutter kvinner. I 2020 var det gått opp til 1 av 3.

Les hele saken hos Kifinfo