Statnetts kortsiktige markedsanalyse ble lagt fram på Statnetts høstkonferanse i Oslo onsdag.

-Fremtidens industri trenger mye kraft. Vi ser at planene om etablering av ny industri og elektrifisering blir stadig større og mer konkrete. Det utfordrer nettet, men krever også tilgang på ny kraftproduksjon. Vi skal bygge nett for mellom 60 og 100 milliarder frem til 2030, og vi trenger å få fart på utbygging av kraftproduksjon, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett.

Veksten i forbruket i Norge er forventet å være stor de neste fem årene, opp fra dagens rundt 140 TWh til et forbruk på opp mot 164 TWh i 2027. Veksten er størst innen batteriproduksjon og petroleum, men også annen industri vil ha en betydelig vekst. Alminnelig forbruk er ikke forventet å vokse tilsvarende. I perioden er forbruket altså forventet å øke med opp mot 24 TWh, mens det i perioden er planer om å øke kraftproduksjonen med rundt 6 TWh. Dette vil gi et kraftunderskudd i Sør-Norge på 7 TWh, og på 2 TWh i Norge samlet.

-Akkurat nå ser vi at folks kraftforbruk går ned som en følge av de høye kraftprisene, men vi ser samtidig at planene om industriutvikling og elektrifisering blir stadig mer modne. Dette er planer som ikke i samme grad påvirkes av den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet. Ellers i Norden er det planlagt stor økning i kraftproduksjonen. Også her hjemme trenger vi mer kraftproduksjonen og økt tilgang på mer effekt på kort og mellomlang sikt, understreker Tonne.

Stor usikkerhet, men forventet reduksjon i kraftprisene 2025-27
De europeiske energimarkedene er preget av stor usikkerhet på grunn av krigen i Europa og redusert gasstilgang. Dette har vært en hovedårsak til de ekstreme prisene vi har sett i kraftmarkedene i Norge, Norden og Europa. Det er fortsatt forventet høye gasspriser i den kommende perioden, men analysene viser at prisene vil kunne dempes noe.

I løpet av de kommende fem årene venter vi at kraftprisene vil bevege seg mot en normalisering. Beregningene i analysen viser en gjennomsnittlig årspris i Sør-Norge på rundt 50-70 euro/MWh i 2027. Det er imidlertid et stort utfallsrom, både med hensyn til værforhold og den store usikkerheten i prisen på og avhengigheten av gass i Europa.

-Vi står i en svært spesiell situasjon, og det er vanskelig å spå når utviklingen blir normalisert, men vi ser at situasjonen ser noe bedre ut i årene som kommer. Likevel må vi forvente å leve med unormalt høye priser en stund til. Usikkerhet vil prege både det nordiske og europeiske kraftmarkedet også i tiden som kommer, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett.

Det europeiske energisystemet blir stadig mer preget av fornybar kraftproduksjon. Det betyr også at tilgangen til kraft vil variere mer, og prisene vil svinge mellom sesonger, innenfor uker og mellom timer.

Kraftoverskuddet i Norden og fleksibiliteten i det norske systemet, kombinert med god utvekslingskapasitet vil bidra til at snittprisen i Sør-Norge fortsatt er forventet å ligge lavere enn de tyske prisene gjennom året.

-Som en respons på energikrisen skyter omstillingen av kraftsystemet i Europa fart. Det bygges ut store mengder fornybar energi i et høyt tempo. Her hjemme kommer vi oss også gjennom en krevende periode og vi er godt rustet til å møte fremtiden. Nå er det viktig for oss som nasjon at vi setter opp tempoet på utbygging av nett og kraftproduksjon, sånn at vi beholder og forsterker det konkurransefortrinnet tilgangen på grønn energi gir oss, sier Løvås.