– Prisene faller vanligvis på denne tiden av året, så dette var ikke uventet. Samtidig var nedgangen klart større enn tidligere år. Noe av fallet kan skyldes at det ble solgt en noe lavere andel 1-roms og en noe høyere andel 4-roms enn i august. Siden kvadratmeterprisen på små leiligheter er høyere enn på større boliger, bidrar dette til å trekke ned prisene. Vi regner derfor med at OBOS-prisene viser et større fall enn totalmarkedet i september. Samtidig kan prisnedgangen være et første tegn på at vi nå går inn i en periode der renteoppgang og økte levekostnader vil kjøle ned boligmarkedet – og prisene, sier sjeføkonom Sissel Monsvold.

• I Oslo har OBOS-prisene så langt i år steget med 8,4 prosent.
• De tolv siste månedene er oppgangen i Oslo på 6,0 prosent.
• I gjennomsnitt har Oslo-prisene i september falt med 1,1 prosent det siste tiåret.
• På landsbasis har prisene steget 5,4 prosent de tolv siste månedene.
• Hittil i år er prisene på landsbasis opp 9,3 prosent.
• Kvadratmeterprisen for brukte OBOS-boliger var 78 551 kroner i Oslo-området i september, og 67 925 kroner på landsbasis.

Normal aktivitet

– Antallet omsetninger i Oslo i september er på 2019-nivå. Under pandemien ble det omsatt langt flere boliger enn normalt. Omsetningen er fortsatt høyere enn i årene før 2019. Dette tyder på at det fremdeles er stor etterspørsel etter boliger. Omsetningstiden holder seg også lav, sier Monsvold.

Andelen som brukte forkjøpsretten var på 24,4 prosent i september i år. Det var en nedgang både fra august (29,6 prosent) og fra september i fjor (28,3 prosent).  Det tyder på et roligere marked.

OBOS-statistikken dekker rundt 25 prosent av bruktmarkedet i Oslo.

Venter prisnedgang    

Monsvold tror boligprisene vil fortsette å falle framover:

– Vi venter at prisene kan falle noe utover høsten, og kanskje noe mer enn det som er vanlig sesongmønster. Vi tror også på noe prisnedgang neste år. Sterkt arbeidsmarked, økt lønnsvekst og befolkningsøkning bidrar imidlertid til at prisfallet blir moderat. Samtidig er det viktig å huske at selv om prisene skulle gå ned mellom fem og ti prosent, så betyr det bare at prisene er tilbake der de var ved inngangen til dette året.

Monsvold regner med at nedgang i boligbyggingen vil gjøre at prisene vil stige igjen når renta settes ned, noe som kan skje mot slutten av neste år eller tidlig i 2024. Særlig gjelder dette i Oslo hvor det – med unntak av 2010 – er 22 år siden sist det ble gitt så få byggetillatelser som i år.

– Vi regnet med at prisene ville falle noe i september, men dette var noe mer enn forventet, sier Hans Anders Skjølberg, administrerende direktør i OBOS Eiendomsmeglere.

– Markedet er selektivt om dagen. Noen leiligheter selges raskt etter gode budrunder, mens andre må ha flere visningsrunder. Vi opplever at markedet er i bedre balanse nå enn under pandemien. Det har vært selgers marked med galopperende priser siden sommeren 2020.

Feil medisin

Det ble i dag kjent at Finanstilsynet ønsker å stramme inn reglene i utlånsforskriften. Tilsynet vil redusere maksgrensen for låntakerens samlede gjeld fra 5 til 4,5 millioner kroner, og redusere fleksibilitetskvoten fra 10 (8 i Oslo) til fem prosent.

– Det viktige for å unngå at prisene stiger for mye og samtidig sørge for at det er nok boliger tilgjengelig, er ikke å stramme inn utlånsreglene, men å bygge mer. Finanstilsynets forslag rammer folk med helt vanlig inntekt, en gruppe som allerede har problemer med å kunne kjøpe bolig i Oslo-området - selv om de har god betjeningsevne. Forslaget er usosialt og vil gjøre det enda vanskeligere for mange å kjøpe bolig i en tid da renteoppgang allerede gjør nåløyet trangere. Vi mener tiden er inne for å lempe på forskriften, ikke stramme inn. Renta er nå så høy at det er unødvendig å kreve at bankene skal måtte ta høyde for at låntakerne må tåle fem prosentpoeng høyere rente, sier sjeføkonom Sissel Monsvold.