Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Nytt samarbeid skal gjøre plastavfall om til verdifulle ressurser

Del
– Dette haster! Det er ekstremt viktig at vi som samfunn utvikler og tar i bruk ny teknologi for bærekraftig produksjon og resirkulering av alle typer plast, sier prosjektleder Gustav Vaaje-Kolstad, professor ved NMBU.
Gustav Vaaje-Kolstad er professor ved NMBU og prosjektleder for det nye samarbeidet om plastinnovasjon. Foto: Eivind Norum / NMBU
Gustav Vaaje-Kolstad er professor ved NMBU og prosjektleder for det nye samarbeidet om plastinnovasjon. Foto: Eivind Norum / NMBU

Plast er et svært slitesterkt og anvendelig materiale som finnes i det meste vi omgir oss med til daglig. Dessverre havner enorme mengder plastavfall i naturen og utgjør en stor trussel for miljøet.

Nå skal et helt nytt samarbeid på banen for å finne nye løsninger på plastproblemet. Med millionstøtte fra Norges Forskningsråd skal aktører fra industri, akademia, forskningsinstitutter, emballasjeprodusenter og miljøstiftelser i et tverrfaglig samarbeid utvikle og skalere opp løsninger på plastproblemet.

Målet er å utvikle nye teknologiske løsninger for å resirkulere plast. Teknologien kan gi mindre utslipp av klimagasser, bedre ressursutnyttelse og fremtidsrettede muligheter for norsk industri.

Skal lære av bakterier og insekter

– Vi skal rett og slett lære av naturen. Det meste av plasten vi bruker i dag er faktisk biologisk nedbrytbar, men det tar lang tid og kun noen få organismer har utviklet evnen til å bryte ned plast. For eksempel finnes det både bakterier og insekter som kan spise og fordøye disse plasttypene ved hjelp av spesielle enzymer. Vi har tenkt å kopiere disse enzymene i laboratoriet, slik at vi kan bruke dem til å bryte ned plastavfall til de minste delene det er satt sammen av. Disse delene kan renses og deretter settes sammen på nytt til ny plast, sier prosjektleder Gustav Vaaje-Kolstad, professor ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Vi skal bygge på NMBUs ledende enzymkompetanse. Tidligere arbeid har allerede gitt oss noen helt unike enzymkandidater. Det som gjør prosjektet spesielt, er at vi skal utvikle nye typer plast og nye enzymer som virker på nettopp disse plasttypene. Ved å både tilpasse plasten til enzymene, og enzymene til plasten, håper vi å gjøre store framskritt, forteller Vaaje-Kolstad.

Vil finne løsninger i fellesskap

NMBUs partnere i prosjektet er Miljøstiftelsen Bellona, teknologi- og ekspertsenter på plast Norner, tekstilprodusenten Aclima og Emballasjeforeningen.

– Det er flott at samspill mellom våre ledende enzymforskere og aktører som vi ikke tidligere har samarbeidet med nå åpner nye muligheter for å løse viktige samfunnsproblemer, sier Finn-Arne Weltzien, prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU.

– Som forsker synes jeg det er spennende å samarbeide med ulike samfunnsaktører. Dette er en god måte å utvikle og innføre ny teknologi som kan brukes til å løse ett av de største miljøproblemene i vår tid, sier Vaaje-Kolstad.

– Norner vil, som spesialister på plast og polymere, både bidra til utviklingen av plastmaterialene, produksjonsteknologi, egenskaper og anvendelser og resirkulering med basis i våre unike pilotlinjer, laboratorier og kompetanse. Prosjektet er spennende og har en godt sammensatt prosjektgruppe, sier Kim Hed, leder for forskning og utvikling ved Norner Research.

Innovasjon til bruk i samfunn og industri

I prosjektet skal Miljøstiftelsen Bellona lede arbeidet med å gjennomføre analyser av bærekraft og mulige barrierer for implementering, for å sikre at den nye teknologien egner seg både økonomisk og miljømessig for bruk i samfunnet. En annen viktig oppgave for prosjektet er å spre kunnskap om plastutfordringen og hvordan den kan løses.

– NMBU har en unik kompetanse som kan bli et viktig verktøy for å redusere klimaavtrykk og plastavfall. Samtidig har prosjektet et spennende potensiale for å utvikle fremtidsrettede muligheter for norsk industri. Vi ser frem til å bidra i samarbeidet for at teknologien og kunnskapen får størst mulig positive ringvirkninger i samfunnet, uttaler leder for Bellonas Bio-program, Joakim Hauge.

Nye løsninger for tekstilindustrien

– Tekstilindustrien er dessverre en av de største miljøsynderne uavhengig av bransje. Vi som tekstilprodusent har et ansvar til å finne nye og bedre løsninger enn vi har i dag, og særskilt bidra til å bekjempe plastproblematikken. Selv om vi bruker høyest mulig andel ull i våre produkter, kommer vi ikke utenom syntetiske fibre. For oss er det spennende å bidra med vår kunnskap innenfor et tema som er såpass høyt på agendaen om dagen, sier Ole Magnus Halvorsen, markedssjef i Aclima AS.

Vil gjøre plastemballasje mer bærekraftig

– Emballasjeforeningen er interesseorganisasjon for emballasjeprodusenter og -leverandører, emballasjebrukere, varehandelen og andre tilknyttede interessenter. Klyngeprosjektet Circular Packaging Cluster organiserer en nær komplett verdikjede som arbeider for å gjøre emballasje mer bærekraftig og sirkulær. En betydelig del av dette arbeidet omhandler plast og i særdeleshet plastemballasje i kontakt med næringsmidler. Vi ser frem til et spennende samarbeid som vi håper kan gi innsikt og være en spire til innovasjon og utvikling – ikke minst innen plastemballasje, sier Jørgen Ingeberg, prosjektleder for Circular Packaging Cluster i Emballasjeforeningen.

Fakta

Om prosjektet

Prosjektet ENZYCLIC er finansiert av Norges Forskningsråd. Hensikten er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet og næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.

Prosjektet springer ut fra forskningsgruppen Protein Engineering and Proteomics (PEP) ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU. Prosjektet er sentralt i en av NMBUs fem bærekraftsarenaer, SmartPlast, som fokuserer på plastproblemet og miljøbioteknologi.

Prosjektpartnere:

Samarbeidspartner: Gregg Beckham (NREL)

Fakta om plastavfall

  • Globalt har hittil 6,3 milliarder tonn plastavfall blitt produsert.
  • Kun 9 prosent av dette er resirkulert, mens 12 prosent er brent og 79 prosent ligg på fyllinger eller er på avveie i miljøet.
  • I 2015 ble det vurdert at 4,8–12,7 millioner tonn plastavfall hvert år ender i havet fra landbaserte kilder alene. I tillegg kommer plastavfall fra sjøbaserte kilder.

Kilder: Fra regjeringens plaststrategi for Norge fra august 2021

Hvor det vises til:

  • Geyer et.al (2017): ”Production, use, and fate of all plastics ever made”. Science Advances 19 Jul 2017. Production, use, and fate of all plastics ever made | Science Advances (sciencemag.org)
  • Jambeck, J. & Geyer, R. et al (2015): ”Plastic waste inputs from land into the ocean”. Science Feb 2015 Plastic waste inputs from land into the ocean | Science (sciencemag.org)

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Gustav Vaaje-Kolstad er professor ved NMBU og prosjektleder for det nye samarbeidet om plastinnovasjon. Foto: Eivind Norum / NMBU
Gustav Vaaje-Kolstad er professor ved NMBU og prosjektleder for det nye samarbeidet om plastinnovasjon. Foto: Eivind Norum / NMBU
Last ned bilde
Gustav Vaaje-Kolstad er professor ved NMBU og prosjektleder for det nye samarbeidet om plastinnovasjon. Foto: Eivind Norum / NMBU
Gustav Vaaje-Kolstad er professor ved NMBU og prosjektleder for det nye samarbeidet om plastinnovasjon. Foto: Eivind Norum / NMBU
Last ned bilde
Hvert år havner store mengder plastavfall i naturen og utgjør en stor trussel for miljøet. Foto: Naja Bertolt Jensen / Unsplash
Hvert år havner store mengder plastavfall i naturen og utgjør en stor trussel for miljøet. Foto: Naja Bertolt Jensen / Unsplash
Last ned bilde
Målet med det nye prosjektet er å utvikle nye teknologiske løsninger for å resirkulere plast. Foto: Erik Mclean / Unsplash
Målet med det nye prosjektet er å utvikle nye teknologiske løsninger for å resirkulere plast. Foto: Erik Mclean / Unsplash
Last ned bilde
Joakim Hauge, leder for Bellonas Bio-program. Foto: Bellona
Joakim Hauge, leder for Bellonas Bio-program. Foto: Bellona
Last ned bilde
Ole Magnus Halvorsen, markedssjef i Aclima AS. Foto: Aclima
Ole Magnus Halvorsen, markedssjef i Aclima AS. Foto: Aclima
Last ned bilde
Jørgen Ingeberg, prosjektleder for Circular Packaging Cluster i Emballasjeforeningen Foto: Emballasjeforeningen
Jørgen Ingeberg, prosjektleder for Circular Packaging Cluster i Emballasjeforeningen Foto: Emballasjeforeningen
Last ned bilde

Lenker

Om Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Christian Magnus Falsens vei 30
1433 Ås

67 23 00 00/ 917 33 440 (pressevakt)https://www.nmbu.no/

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvalting.

Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU representerer et bredt fagmiljø innen de grunnleggende naturvitenskaplige fag, samt anvendelser av disse mot mat, bioteknologi og miljø.

Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye