Nytt mediedirektiv vil omfatte YouTube og Facebook
EUs direktiv for audiovisuelle medietjenester utvides til å inkludere videodelingsplattformer som Youtube og Facebook. Tydeligere krav om beskyttelse av barn og unge og nye regler mot hatprat og uttalelser som kan oppfordre til terror er også blant endringene som er ventet vedtatt i EU i løpet av høsten.
– Det nye regelverket gjør det lettere å stanse hatprat og oppfordring til terrorhandlinger, og gir unge mediebrukere bedre beskyttelse mot skadelig innhold, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Vil sikre felles europeisk regelverk
6. juni ble det enighet mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union om hva som skal omfattes av det reviderte direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Det nye regelverket vedtas i EU denne høsten, og kommer også til å medføre endringer i norsk lov.
– En ny medievirkelighet fører til nye utfordringer, noe det nye direktivet tar høyde for. Medieplattformene opererer på tvers av landegrenser, og felles regler på europeisk nivå er helt nødvendig, sier Velsand.
Nye oppgaver med mer vekt på kritisk medieforståelse
Ifølge det nye direktivet skal medlemslandene styrke arbeidet med «media literacy» i befolkningen, der EU-kommisjonen oppfordrer til å sette i gang passende tiltak på dette området.
– Dette samsvarer godt med Medietilsynets nye strategi, som tydeliggjør tilsynets ansvar for å fremme mediemangfold og styrke kritisk medieforståelse i befolkningen, sier Velsand.
Medietilsynet får også nye oppgaver som følge av det kommende direktivet, blant annet med å føre tilsyn med hvilke bestillingstjenester og videodelingsplattformer som finnesr i Norge, og rapportere dette videre til Eftas overvåkingsorgan (ESA).
Kringkastingsloven endres
Frist for gjennomføring i EU-landene blir 21 måneder etter at direktivet er endelig vedtatt. Når AMT-direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, må kringkastingsregelverket revideres og gjennomføringen tilpasses norske forhold.
Det nye AMT-direktivet skal blant annet:
- Sikre bedre beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold på tv og i bestillingstjenester
- Inkludere videodelingsplattformer i regelverket. Omfatter også brukergenerert innhold
- Ha tydeligere regler mot hatprat og oppfordring til terrorhandlinger. Det vil bli forbudt å spre denne typen innhold både på audiovisuelle medieplattformer og i videodelingsplattformer som YouTube og Facebook.
- I større grad fremme europeisk innhold med krav om at strømmetjenester som for eksempel Netflix, HBO og TV 2 Sumo skal ha minst 30 prosent europeisk innhold i sine kataloger. Kravet om at europeiske TV-kringkastere skal ha minst 50 prosent europeisk innhold (inkludert nasjonalt innhold) videreføres.
- Sikre mer fleksibilitet for reklame på tv, der kringkasterne får større frihet til å styre når reklame skal vises
- Sørge for at reklame for tobakk forblir ulovlig. For alkoholreklame fremmes initiativ for å redusere barns eksponering for denne typen reklame, men medlemsland kan innføre strengere regler eller totalforbud
- Styrke mediemyndighetenes uavhengighet
Les mer (engelsk) på EU-kommisjonens sider: her finner du en policy-oversikt for kommende direktiv, og her kan du lese spørsmål og svar om bakgrunnen for endringene og flere detaljer.
Nøkkelord
Kontakter
Kristine MeekDirektør kommunikasjon, rådgivning og analyse
Tel:+47 918 85 405kristine.meek@medietilsynet.noBilder
Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Leserinnlegg: Både plattformene og foreldre må ta ansvar for barns digitale trygghet23.9.2022 12:28:36 CEST | Leserinnlegg
Digital deltakelse åpner for sosialisering og læring, men utfordrer også de yngstes personvern og trygghet.
Færre av de yngste er på Snapchat og TikTok enn for to år siden21.9.2022 06:50:00 CEST | Pressemelding
Halvparten av norske ni- og tiåringer er på sosiale medier, men likevel bruker færre av de yngste Snapchat og TikTok nå enn for to år siden. Det viser Medietilsynets nye undersøkelse Barn og medier 2022.
Ny EU-regulering skal styrke pressens uavhengighet16.9.2022 14:31:38 CEST | Pressemelding
Den nye mediefrihetsforordningen skal beskytte mediene mot statlig og privat redaksjonell påvirkning, inkludert sosiale medieplattformers moderering av redaksjonelt innhold. – Reguleringen kan gi økt pressefrihet både i Norge og Europa, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
Regjeringen krever at strømmetjenestene investerer i norske filmer og serier16.9.2022 13:22:18 CEST | Pressemelding
Regjeringen foreslår at strømmetjenestene må investere i norske filmer og serier, enten direkte eller gjennom bidrag til Filmfondet. – Vi er klare for å håndheve medfinansieringsplikten og føre tilsyn etter de nye reglene, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
De nordiske mediemyndighetene møttes for å dele erfaringer9.9.2022 07:05:00 CEST | Aktuelt
Medietilsynet deltok 5. - 6. september på et nordisk møte i København sammen med mediemyndighetene fra Danmark, Sverige, Finland og Island. Her delte landene sine erfaringer knyttet til mediestøtteordninger, kritisk medieforståelse og mediereguleringer.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom