– Det nye regelverket gjør det lettere å stanse hatprat og oppfordring til terrorhandlinger, og gir unge mediebrukere bedre beskyttelse mot skadelig innhold, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Vil sikre felles europeisk regelverk

6. juni ble det enighet mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union om hva som skal omfattes av det reviderte direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Det nye regelverket vedtas i EU denne høsten, og kommer også til å medføre endringer i norsk lov.

– En ny medievirkelighet fører til nye utfordringer, noe det nye direktivet tar høyde for. Medieplattformene opererer på tvers av landegrenser, og felles regler på europeisk nivå er helt nødvendig, sier Velsand.

Nye oppgaver med mer vekt på kritisk medieforståelse

Ifølge det nye direktivet skal medlemslandene styrke arbeidet med «media literacy» i befolkningen, der EU-kommisjonen oppfordrer til å sette i gang passende tiltak på dette området.

– Dette samsvarer godt med Medietilsynets nye strategi, som tydeliggjør tilsynets ansvar for å fremme mediemangfold og styrke kritisk medieforståelse i befolkningen, sier Velsand.

Medietilsynet får også nye oppgaver som følge av det kommende direktivet, blant annet med å føre tilsyn med hvilke bestillingstjenester og videodelingsplattformer som finnesr i Norge, og rapportere dette videre til Eftas overvåkingsorgan (ESA).

Kringkastingsloven endres

Frist for gjennomføring i EU-landene blir 21 måneder etter at direktivet er endelig vedtatt. Når AMT-direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, må kringkastingsregelverket revideres og gjennomføringen tilpasses norske forhold.

Det nye AMT-direktivet skal blant annet:

• Sikre bedre beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold på tv og i bestillingstjenester
• Inkludere videodelingsplattformer i regelverket. Omfatter også brukergenerert innhold
• Ha tydeligere regler mot hatprat og oppfordring til terrorhandlinger. Det vil bli forbudt å spre denne typen innhold både på audiovisuelle medieplattformer og i videodelingsplattformer som YouTube og Facebook.
• I større grad fremme europeisk innhold med krav om at strømmetjenester som for eksempel Netflix, HBO og TV 2 Sumo skal ha minst 30 prosent europeisk innhold i sine kataloger. Kravet om at europeiske TV-kringkastere skal ha minst 50 prosent europeisk innhold (inkludert nasjonalt innhold) videreføres.
• Sikre mer fleksibilitet for reklame på tv, der kringkasterne får større frihet til å styre når reklame skal vises
• Sørge for at reklame for tobakk forblir ulovlig. For alkoholreklame fremmes initiativ for å redusere barns eksponering for denne typen reklame, men medlemsland kan innføre strengere regler eller totalforbud
• Styrke mediemyndighetenes uavhengighet

Les mer (engelsk) på EU-kommisjonens sider: her finner du en policy-oversikt for kommende direktiv, og her kan du lese spørsmål og svar om bakgrunnen for endringene og flere detaljer.