Miljødirektoratet

Nytt ferdselsforbud skal beskytte dverggåsa

Del

I 2020 kom kun én ny dverggåsunge på vingene. For å beskytte den kritisk trua dverggåsa blir det nå forbudt å ferdes på gjessenes rasteplass på Rørholmen i Alta mellom 1. mai og 15. juni.

To dverggjess på Rørholmen i Alta. Hunnen til høyre og hannen til venstre. Fra 1. mai til 15. juni blir det ferdselsforbud på Rørholmen. Foto: Edmund Johansen
To dverggjess på Rørholmen i Alta. Hunnen til høyre og hannen til venstre. Fra 1. mai til 15. juni blir det ferdselsforbud på Rørholmen. Foto: Edmund Johansen

– I denne perioden er dverggåsa svært sårbar for forstyrrelser. Nå er det viktig at dverggåsa får ro til å hvile og skaffe seg næring før hekketida, slik at flere nye dverggåsunger kan vokse opp, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

2020 ble tidenes dårligste hekkeår for dverggåsa. Kun én ny dverggåsunge kom på vingene fra bestanden på 80-90 gjess. Dverggåsa er oppført som kritisk truet på rødlista for arter, noe som betyr at risikoen er svært høy for at arten vil forsvinne fra norsk natur i løpet av de kommende 50 årene. Dverggåsa er også truet globalt, og internasjonalt har den status som sårbar. Dverggås er en av 14 arter i Norge som har status som “prioritert art” i henhold til naturmangfoldloven. Dette er arter som skal ha styrket beskyttelse.

Les mer om hvordan det står til med dverggås i Norge

Fast rasteplass de siste seks år

– Tap av naturmangfold er en av vår tids største utfordringer. Siden Norge er det eneste landet utenom Sibir i Russland hvor dverggåsa hekker, har vi et spesielt ansvar for å ta vare på arten, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Les mer om truede arter i Norge

Rørholmen i Alta har vært rasteplass for opptil ti dverggjess de siste årene. Her finner de næring i mudderet, og hviler seg før de flyr videre til hekkeplassen. Rørholmen regnes derfor som et økologisk funksjonsområde – altså et område dverggåsa er særlig avhengig av. Etter forskrift om dverggås som prioritert art § 4, settes det nå begrensninger på ferdsel i området.

I perioden f.o.m. 1. mai t.o.m. 15. juni er:

  • all ferdsel er forbudt, herunder ilandstigning på øyer
  • all motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder starting og landing av luftfartøy innenfor funksjonsområdet for dverggås

Ferdselsforbudet vil bli skiltet fra land øst for Rørholmen og nordover opp mot Latharimoen friluftsområde.

I samarbeid med kommunen er ferdselsrestriksjonene tilpasset annen viktig bruk av indre deler av Altafjorden, og vil i liten grad komme i konflikt med annen virksomhet i området.

Et av flere tiltak for å bevare dverggås

I dag er rødrev og menneskelige forstyrrelser de to største utfordringene for dverggåsa i Norge. I tillegg til det nye ferdselsforbudet, gjøres det flere tiltak for å beskytte bestanden.

Gjennom intensiv overvåking blir hvert individ av dverggås kartlagt, rødrev i hekkeområdet blir tatt ut og ulike forstyrrelser både i rasteområdene og i hekkeområdet kartlegges. Overvåking og søk i nye områder gir en god oversikt over sårbare områder som kan bli utsatt for fysiske inngrep og andre forstyrrelser.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende

I tillegg til trusselen fra tap av viktige habitater under hekking, rasting og overvintring, er jakt den aller største trusselen for dverggåsa. De norske dverggjessenes utrolige trekkrute tar fuglene gjennom flere land enn noen annen gåseart, og fuglene bruker regelmessig land som Aserbajdsjan, Iran, Irak, Kasakhstan, Russland, Hellas, Tyrkia, i tillegg til Norge, Sverige, Estland og Finland. Det vil si at den også trekker gjennom land hvor det ikke finnes effektiv regulering eller kontroll av jakt på dverggås.

Internasjonalt har dverggåsa en dramatisk negativ bestandsutvikling som nesten ikke kjenner sitt sidestykke for noen annen fugleart som er omfattet av den internasjonale vannfuglavtalen (AEWA).

Norge har vært en pådriver i å ta vare på dverggåsa langs trekkruta. Miljødirektoratet har i lang tid støttet bevaringsarbeidet i Hellas, der de viktigste overvintringsområdene er. Miljødirektoratet har også bistått i arbeidet med å ivareta rasteplassene langs trekkruta, og har støttet jaktkampanjer for å rettlede jegere på å bidra til å ta vare på dverggåsa og for å forhindre feilskyting gjennom jakt.

Den internasjonale handlingsplanen for dverggås, som omfatter hele 22 europeiske land, er et spesielt viktig verktøy i arbeidet for å få på plass internasjonale løsninger og samarbeid i bevaringsarbeidet for denne globalt utrydningstruede arten. Forskere og myndigheter jobber nå tett for å nå målet om en fremtidig levedyktig bestand.  

Se også: Den internasjonale dverggåsportalen

Nøkkelord

Kontakter

PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.

Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

To dverggjess på Rørholmen i Alta. Hunnen til høyre og hannen til venstre. Fra 1. mai til 15. juni blir det ferdselsforbud på Rørholmen. Foto: Edmund Johansen
To dverggjess på Rørholmen i Alta. Hunnen til høyre og hannen til venstre. Fra 1. mai til 15. juni blir det ferdselsforbud på Rørholmen. Foto: Edmund Johansen
Last ned bilde
Dverggås er en av Norges mest trua arter. Foto: Birdlifte Norge/Dverggåsprosjektet
Dverggås er en av Norges mest trua arter. Foto: Birdlifte Norge/Dverggåsprosjektet
Last ned bilde
Rørholmen i Alta. Her blir det forbudt å ferdes fra 1. mai til 15. juni for å beskytte den kritisk trua dverggåsa. Foto: SNO/Miljødirektoratet
Rørholmen i Alta. Her blir det forbudt å ferdes fra 1. mai til 15. juni for å beskytte den kritisk trua dverggåsa. Foto: SNO/Miljødirektoratet
Last ned bilde
Omrisset viser hvor ferdselsforbudet vil gjelde. Det vil også bli skiltet.
Omrisset viser hvor ferdselsforbudet vil gjelde. Det vil også bli skiltet.
Last ned bilde

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom