Nye tall: Langsiktig innsats i barnevernet bærer frukter

Barnevernsstatistikken til SSB gir Bufdir et mer fullstendig bilde av tilstanden til barnevernet i pandemiåret 2020. I all hovedsak fortsetter tendensene vi har sett de senere årene; hjelpetiltakene som barnevernet setter inn synes å være mer målrettet mot å veilede foreldre til bedre omsorgsevne, og færre barn er plassert utenfor hjemmet. Blant barn som må flyttes ut av hjemmet, får stadig flere bo hos noen de kjenner fra før i slekt eller nettverk.

Direktør i Bufdir, Mari Trommald, sier dette er positivt, og er glad for utviklingstrekkene statistikken viser:

- Det er et mål at barn, unge og familier som har behov for det, skal motta barnevernstjenester av høy kvalitet. Bufdir har gjennom regjeringens kompetansesatsing i kommunalt barnevern iverksatt en rekke tiltak som skal bidra til å nå dette målet. At statistikken går riktig vei tar vi som et tegn på at kompetansetiltakene virker, sier Trommald.

Færre barn i beredskapshjem

Den aller største reduksjonen ser vi i bruken av beredskapshjem, som er et tiltak for barn som må flytte akutt ut av hjemmet. Statistikk fra fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker viser at antall barn med et akuttvedtak begrunnet i at det kan være skadelig for barnet å forbli i hjemmet, er redusert med 42 prosent siden 2017.

- Denne utviklingen kan virke litt motstridende til funn fra spørreundersøkelser rettet mot barnevernstjenesten, der flere melder om en økning i antall akutt- og voldssaker i pandemiperioden. Vi tror dette skyldes at barnevernstjenestene i denne typen situasjoner er blitt flinkere til å avverge akuttplasseringer. Det kan være at barnevernstjenestene setter inn hjelpetiltak umiddelbart, plasserer barna privat i familie eller nettverk, at andre instanser tar seg av saken eller at barna plasseres frivillig utenfor hjemmet uten at det fattes et akuttvedtak, sier Trommald.

Det er også en tydelig føring i Bufdirs veileder til barnevernstjenesten at de særlig skal sikre forsvarlig håndtering av høyrisikosaker, dersom det er mindre tilgjengelig arbeidskapasitet på grunn av karantene og sykdom.

Flere får flytte til noen de kjenner fra før

I løpet av de siste årene har antallet barn som bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk økt jevnt. Ved utgangen av 2020 bodde 33 prosent av barna i fosterhjem hos en familie de kjente fra før. Ser vi på nye plasseringer er andelen langt høyere, omtrent halvparten av barna får komme til familie eller nære nettverk.

- Vi vet fra forskning at barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo ofte foretrekker å flytte til noen de kjenner fra før, og at dette gjerne er mer stabilt  enn andre typer fosterhjem. Fra 2018 har barnevernstjenesten derfor hatt en lovfestet plikt til å vurdere om noen i slekten eller nettverket til barnet kan bli fosterforeldre. Det har også vært en langsiktig satsing å bruke familieråd som en arbeidsmåte for å rekruttere fosterhjem. Det er fint å se at arbeidet med slekt og nettverk kommer så godt til syne i statistikken, sier Trommald.

Foreldre får mer veiledning

SSB-tallene viser at det over tid har vært en dreining fra støttende til veiledende hjelpetiltak mens barnet bor hjemme. Dette er en del av en ønsket utvikling.

- At færre barn plasseres utenfor hjemmet kan også tyde på at det kommunale og statlige tiltaksapparatet i større grad lykkes med å iverksette hjelpetiltak som gjør foreldrene i stand til å ivareta omsorgen for barna sine på en bedre måte, sier Trommald.

Sårbare unge på vei inn i voksenlivet får hjelp

Selv om antall barn med tiltak er redusert, fortsetter tallet på unge med ettervernstiltak å øke. Det vil si at en større andel av de som har fått hjelp fra barnevernet før de fyller 18, får videre oppfølging i årene etter også.

- Det er veldig bra at barnevernet ikke slipper taket i ungdommene når de fyller 18, men hjelper dem videre på vei inn i voksenlivet. For mange er et slikt ettervern helt nødvendig, og vi ser at det har positive effekter, sier Trommald.

Kommunenes ansvar for ungdom i barnevernet etter at de er fylt 18 er presisert i barnevernsloven, og fra 2021 har aldersgrensen for ettervernstiltak økt fra 22 til 25 år.

Uvisst hvordan pandemien har påvirket

Noe SSB-statistikken ikke gir svar på, er hvordan pandemien har påvirket barns behov for barnevernstjenester.

- Vi er bekymret for konsekvensene av pandemien for sårbare barn og unge. Det er nærliggende å tro at en eventuell økning i antall saker som følge av nedstengningen, først vil komme til overflaten når samfunnet er tilbake til normalen, sier Trommald.

Hun påpeker også at det fortsatt gjenstår å få samtlige kommuner opp på et jevnt høyt nivå.

- Selv om de nasjonale tallene går i riktig retning, er det store variasjoner på tvers av barnevernstjenester. Det er et mål at alle skal få like gode tjenester uavhengig av hvilken kommune de bor i. Der er det fortsatt et arbeid å gjøre, sier Trommald.