Glassrekkverk er i dag tatt i bruk i stor skala. De er estetisk tiltalende, slipper mye lys inn i bygningen og gir godt utsyn.

– Vi har imidlertid erfart at mange glassrekkverk ikke er sikre nok. De har falt ned, og vi får meldinger om at de oppleves utrygge, opplyser prosjektleder og rådgiver Jan-Fredrik Aasheim i Sintef.

Rapporten Sikre glassrekkverk er resultatet av et partnerfinansiert forskningsprosjekt utført av Sintef i 2019–2020. Den omhandler krav, prosjektering, ansvarsforhold og dokumentasjon, samt innfesting av glassrekkverk til treverk.

– Vi har sett at mange tilbydere og brukere av glassrekkverk har for dårlig kjennskap til gjeldende regelverk og krav til ytelser og dokumentasjon. Samtidig er tilbudet på det norske markedet stort. Rapporten er ment som en veileder med oversikter og anbefalinger, og vi håper den kan bidra til å øke kunnskapen om glassrekkverk i Norge, sier Aasheim.

Tok utgangspunkt i tilbakemeldinger om problemstillinger

Partnerne i prosjektet representerer bransjeforening, myndighetene, en byggentreprenør,
leverandører av glassrekkverk, skruer og beslag og en glassprodusent. Mål og omfang for prosjektet ble definert med utgangspunkt i partnernes egne tilbakemeldinger om de mest krevende problemstillingene knyttet til glassrekkverk. Spesielt innfesting i treverk gikk igjen som en stor utfordring.

Prosjektet er finansiert av de 16 partnerne i prosjektet; Glass og Fasadeforeningen, DiBK, Sagstuen, PKS Industri, OnLevel, Fana Glass, Arnøy Engros, Brødrene Midthaug, BeslagGrossisten, Sørbø Industribeslag, Backe Entreprenør, Q-railing Norway, Glassløsninger, O. M. Rakvåg, Profilco og GBS Produkter.

Flere løsninger som benyttes på norske bygninger er ikke gode nok

I forbindelse med prosjektet ble det gjennomført 42 laboratorieprøvinger med rekkverksstolper festet til treverk, med ulike innfestingsprinsipper og utforminger av underlagskonstruksjonen. Prøvingene er beskrevet og diskutert i rapporten.

Resultatene bekrefter utfordringer når det gjelder innfesting av rekkverk til treverk med tanke på å oppnå tilstrekkelig styrke og stivhet, samt å unngå varige deformasjoner.

– Flere løsninger som vi vet benyttes på norske bygninger er trolig ikke gode nok. Imidlertid har prøvingene avdekket noen tilfredsstillende løsninger, påpeker Aasheim.

Se rapporten for detaljer og anbefalinger.