Ny undersøkelse viser store forskjeller i nordiske drikkevaner

Hvor like er de nordiske landene, Norge, Sverige, Danmark og Finland, når det kommer til alkoholkultur? Og stemmer forestillingene vi har om våre naboers alkoholbruk?

I følge en ny nordisk undersøkelse, gjennomført av svenske IQ-initiativet, kommer det fram at det finnes både likheter og store forskjeller mellom de nordiske landene.

Blant annet skiller Norge seg ut ved at vi er minst negative til det å bli fyllesyk.

Mens over halvparten av svenskene mener det er feil å drikke så mye at man blir fyllesyk dagen derpå, så mener bare 4 av 10 nordmenn det samme.

– Det at nordmenn aksepterer "fyllesyken" mer enn sine nordiske naboer signaliserer at vi kanskje synes det er mer greit å drikke for mye. Dette kan handle om investeringsverdien vi mener vi oppnår på fest og være sosiale med alkohol, sier rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.

Nordmenn mest restriktive rundt barn 

Men, selv om vi er mer aksepterende til bakfylla, er derimot Norge det landet i Norden der det er minst akseptert å bli full når barn er til stede. Over 9 av 10 mener dette er galt. Her er også svenskene restriktive.

Barns tilstedeværelse når voksne drikker alkohol i Danmark derimot, er mer akseptert. Her mener kun 7 av 10 dansker at dette er feil. 

– Det er mange måter å lese disse svarene på, så det er viktig at vi har med kontekst når vi leser disse tallene. For eksempel så er aldergrensen i Danmark for å kjøpe alkohol 16 år, mens den er 18 år i de andre nordiske landene. Denne aldersforskjellen har nok mye å si for hvordan respondentene svarer, sier Backe-Hansen. 

I Norge og Sverige, som er de mest restriktive landene når det gjelder alkohol og barn, svarer for eksempel rundt 7 av 10 at det er feil å gi alkohol til ungdom under 18, mens det i Danmark kun er 2 av 10 som mener at dette er feil.

– Dette må vi helt klart se i sammenheng med aldersgrenseforskjellene. Dette er et eksempel på hvordan statlige regler er med på å prege våre holdninger til alkohol, forklarer hun.

Nordmenn og finner mest positive til hverdagsdrikking

Når det kommer til det å drikke i hverdagen, er det nordmenn og finner som er mest liberale, ifølge undersøkelsen.

Her svarer rundt halvparten i begge landene at det å drikke ett glass vin eller to til middagen på en vanlig tirsdag, er greit. Til sammenlikning mener kun 3 av 10 svensker og 4 av 10 dansker at dette er innafor.

I arbeidslivet finner vi også svært ulike syn om alkohol på jobben i de nordiske landene. Her er det Norge som har de mest restriktive holdningene til å drikke alkohol i arbeidstiden, da over halvparten mener at dette er feil. Finland har de mest liberale holdningene til dette, der bare en fjerdedel synes at det feil å skåle med alkohol i arbeidstiden.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av FHI, rapporterte norske arbeidstakere at drikking i arbeidstiden er svært uvanlig, og de viste relativt restriktive holdninger når det gjaldt drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer i jobbregi. 

– Dette kan handle om kulturen vi har i arbeidslivet, og at det også statlig og politisk legges føringer for forebygging av rus- og alkoholproblematikk på arbeidsplassen. For eksempel gjennom intanser som kompetansesenteret Akan, som eies av LO, NHO og staten, påpeker Backe-Hansen. 

Men selv om drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer blir sett på som problematisk, mener samtidig en tredjedel at alkohol bidrar til å styrke arbeidsmiljøet og at alkohol spiller en viktig rolle for nettverksbygging. Altså ser det ut til at det er et tydelig skille mellom holdninger til moderat konsum i jobbrelaterte situasjoner og drikking i arbeidstiden eller fyll på sosiale arrangementer.

Pandemien har endret holdningene til alkohol

Under pandemien skiller særlig norske holdninger seg ut når det gjelder å drikke alkohol i hjemmet på hverdagene. Disse holdningene har blitt mer liberale. Og særlig i Norge. Her svarer hele 1 av 3 at det har blitt mer akseptert å drikke alkohol på en hverdag under pandemien. I Danmark, Sverige og Finland er holdningene til dette spørsmålet svært annerledes, da bare litt over 1 av 10 mener det samme.

– Her er det nok lurt å sammenligne restriksjonene de ulike landene har hatt med nedstenging av restauranter og barer. For eksempel var Norge det eneste nordiske landet som gjennomførte skjenkestopp, og hadde i tillegg de strengeste skjenkereglene i hele Norden. Det har nok en stor betydning for hvorfor Norge skiller seg ut i besvarelsene her. Det kunne vært interessant å se hvordan disse svarene endrer seg når samfunnet åpner opp igjen, avslutter Backe-Hansen.

Resultater fra Alkoholindex: 

Norge

• Nordmenn er minst negative til å bli fyllesyke. 
• I Norge er det minst akseptert å bli beruset når barn er tilstede. 91 prosent av nordmenn mener at det er feil. 
• Nordmenn er mer tillatende til alkohol enn svenskene, men mer restriktive enn dansker og finner. 

Sverige

• Svenskene er mest restriktive til alkohol - både når det gjelder hverdag, fest og beruselse. 
• Sverige er minst jevnstilt i Norden mellom kjønnene når det gjelder synet på beruselse - men mest jevnstilt når det gjelder hverdagsdrikking. 

Danmark 

• Danskene er mer tillatende til å la barn komme i kontakt med alkohol
• Danskene er mest aksepterende i Norden til å bli beruset på jobbfest 

Finland

• Finner er mest aksepterende til hverdagsdrikking
• Finner er mest tillatende til å bli full når man spiser middag på restaurant
• Finner skåler gjerne i bobler i arbeidstiden når det går bra på jobben. 56 % mener det er riktig (Sverige 31 %). 26 % mener det er feil (Sverige 47 %).

Alkoholindex er gjennomført av IQ-initiativet, som er et frittstående datterbolag til Systembolaget. Les mer på  IQ.se