Ny undersøkelse av våre takeaway-vaner
Hjemlevering er ikke noe nytt i restaurant- og cateringbransjen, men de siste årene har dette markedet gjennomgått mange endringer.
– Netthandel har forandret måten vi shopper på, de mange nye digitale matapplikasjonene for levering av mat også hvordan vi spiser, forteller Annechen Bahr Bugge, matforsker ved SIFO.
Hun har gjort en undersøkelse av våre takeaway-vaner. Hvem kjøper hurtigmat, hvordan handler vi, og foretrekker vi pizza, burger eller sushi? Undersøkelsen er gjennomført i de åtte største byene i Norge, altså blant urbane forbrukere.
På landsbasis har halvparten av de unge under 30 år hadde benyttet seg av apper av typen Foodora, Wolt eller JustEat i løpet av siste 12 måneder. Blant unge byboere under 39 hadde to av ti spist takeaway én eller flere ganger i uken de siste to månedene.
Spøkelseskjøkken
Et av de nyeste spisekonseptene for levering av mat er spøkelseskjøkken, restaurantkonsepter som baserer seg på takeaway uten å ha et eget kjøkken.
– Konseptet går ut på at man benytter seg av eksisterende kjøkken som allerede står tomme store deler av dagen, og at man derfra både lager maten og gjør den klar til å hentes av matleveringsplattformer som Foodora, Wolt og lignende, forklarer Bugge.
Spøkelseskjøkken har dukket opp i mange større byer som en forretningsmodell som svar på den raske veksten i etterspørselen etter matleveringstjenester, økt bruk av leveringsapper, og de lavere kostnadene som påløper ved bruk av ubrukte kjøkkenfasiliteter. Tomme kantiner og hotellkjøkkener under korona-pandemien satte fart i denne etableringen, og nylig åpnet restaurantkonseptet Smiz Norges første virtuelle restaurant.
Pizza, burger, kinesisk og indisk mat er mest populært
Bugges undersøkelse viser at syv av ti hadde spist takeaway ca. én gang i måneden eller oftere i løpet av de to siste månedene. Unge voksne hadde den høyeste spisefrekvensen. De aller fleste hadde spist pizza, deretter fulgte etnisk mat, som kinesisk eller indisk, eller hurtigmat, som McDonald’s og Burger King og sushi de to siste gangene de hadde bestilt takeaway.
Den viktigste grunnen til å bestille takeaway var «å kose seg litt ekstra», og anledningen for de fleste var å «kose seg hjemme».
Korona har også endret takeaway-vanene våre fra å være helgekos til også å benyttes i hverdagen. Og de som har levert mat på døra har hatt et betydelig oppsving i omsetningen.
Hva med den sunne maten?
Vi forbinder ofte hurtigmat med kaloririk mat som pizza og burger, men hvordan er vår appetitt på sunn og bærekraftig mat? Bugge har undersøkt nordmenns appetitt på litt sunnere varianter.
Respondentene fikk se et utvalg takeaway-retter som poké bowls og tortillas med kjøtt, fisk eller grønnsaker. Tre av ti mente de med stor sannsynlighet ville ha bestilt rettene som inneholdt kylling, storfekjøtt eller laks. To av ti sa det samme om vegetarretten chili sin carne. Generelt var det langt flere som mente de med liten sannsynlighet ville ha valgt vegetarrettene enn tilsvarende retter som inneholdt kjøtt eller fisk.
To av ti ønsker seg større utvalg, mer frukt og grønt, mer mager mat og generelt høyere kvalitet, viser studien. En av ti ønsket seg mer økologisk og vegetarisk mat på menyene.
– Alt i alt viser vår studie at det sett fra et forbrukerperspektiv er ønskelig med sunne og næringsrike måltidsalternativer med høy grad av kos og bekvemmelighet i takeaway-markedet, sier Bugge.
Takeaway gjennom 2000 år
Takeaway som måltidskonsept går tilbake til antikken. Det var vanlig i middelalderens byer, og i en storby som New York helt fra 1600-tallet. Tidlig på 1900-tallet ble fish and chips vanlig i England, og hamburgeren fikk sitt gjennombrudd i USA. På 1950-tallet kom de første pølsebodene, gatekjøkkenene og snackbarene til Norge, og McDonald’s åpnet sin første norske restaurant i 1983.
Etter år 2000 har det dukket opp ulike digitale løsninger for takeaway og hjemlevering, og det utvikler seg stadig.
Fakta
Formålet med prosjektet «Fremtidens måltidskonsepter» er å legge et kunnskapsgrunnlag for utvikling av sunn og næringsrik takeaway. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds program FORREGION – forskningsbasert innovasjon i regionene. Prosjektene skal bidra til at flere bedrifter tar forskning og utvikling i bruk. «Fremtidens måltidskonsepter» er et samarbeidsprosjekt mellom SIFO og den nyetablerte bedriften Smiz i Oslo.
Rapporten bygger på data samlet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse basert på webintervjuer med folk bosatt i åtte norske byer (N=947).
Last ned rapporten her
Annechen Bahr Bugge: Fremtidens måltidskonsepter – sunn og bærekraftig take-away. SIFO-rapport nr. 10-2021
Nøkkelord
Kontakter
Forsker 1 Annechen Bahr Bugge
Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet
E-post: annech@oslomet.no, tlf: 482 86 633
https://www.oslomet.no/om/ansatt/annech/
Bilder
Lenker
Om OsloMet
Forbruksforskningsinstituttet SIFO er et ikke-kommersielt tverrvitenskapelig forskningsinstitutt ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet. SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge.
Følg pressemeldinger fra OsloMet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra OsloMet
Ny studie: Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen22.4.2024 13:16:34 CEST | Pressemelding
49,5 prosent av ansatte i barnevernet opplevde emosjonelt stress på et nivå som indikerte at de kunne ha behov for profesjonell hjelp.
Fra frykt for "svenske tilstander" til utdanning for flerkulturelle unge15.4.2024 15:54:06 CEST | Pressemelding
26 april 2024, fredag inviterer OsloMet til et seminar der blant annet flerkulturelle unge snakker om utfordringer med å søke seg til høyere utdanning.
Ny studie: Foreldre som blir fratatt sine barn blir sosialt avvist og ekskludert8.4.2024 10:00:00 CEST | Pressemelding
Undersøkelsen viser også at foreldrenes reaksjoner etter en omsorgsovertagelse må bli forstått som sorg og ikke egenskapsforklares som mangler ved foreldrene.
Hvorfor skal universitetene samarbeide med arbeidslivet?11.3.2024 13:02:17 CET | Pressemelding
Hvordan kan samfunn og forskning lære av hverandre? Velkommen til seminar om erfaringene fra samarbeidet mellom OsloMet og Bydel Søndre Nordstrand.
Frokostmøte: Bidrar høyere utdanning til sosial mobilitet?11.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
I flere land har det de siste årene vært hevdet at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde sosiale forskjeller, snarere enn å utjevne dem. Er det samme tilfelle i Norge?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom