Rapporten undersøker hvordan framtiden kommer til å se ut for norsk gass etter hvert som landene Norge eksporterer til øker egne klimaambisjoner. 98 prosent av norsk gasseksport går til EU og Storbritannia, som begge har planer om å kutte kraftig i utslippene fremover. 

– Det er på tide å gå ut av autopilot. Når man følger dagens politiske debatt, kan man få inntrykk av at Norge skal fortsette olje- og gasseksporten inn i evigheten, uavhengig av hva som skjer rundt oss. Samtidig legger EU og Storbritannia om kursen for energisystemet og hele verden skal slutte med fossile brensler. Det har konsekvenser, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Staten kan tape store summer 

WWF har i rapporten sett på hvordan etterspørselen etter gass kan se ut hvis EU og Storbritannia når klimamålene, og sammenlignet etterspørselen av gass med den forventede gassproduksjonen på norsk sokkel basert på data fra Rystad Energy. Resultatene viser at Norge risikerer å produsere mye mer gass enn det kommer til å være behov for i EU fremover. 

Et overskudd av gass i Europa kan føre til lavere gasspriser og dermed dårligere lønnsomhet på norsk sokkel. Det kan føre til store tap for den norske staten fordi staten tar en svært stor del av investeringskostnadene, og dermed også risikoen for investeringene.

Les mer og last ned rapporten på wwf.no.

WWF har beregnet forventet lønnsomhet fra feltene Aasta Hansteen og Hasselmus for å se hvordan en lavere gasspris vil påvirke inntekten fra disse feltene. Vi har benyttet gassprisen fra International Energy Agency sitt veikart for hvordan verden kan nå 1,5 gradersmålet. 

Vi finner at Aasta Hansteen blir et massivt tapsprosjekt for staten dersom verden lykkes med å nå klimamålene. Det samlede tapet for Equinor blir ifølge WWFs utregninger 9 milliarder kroner, mens staten går vil gå på et tap på vanvittige 24,3 milliarder kroner. 

Hasselmus-feltet blir også svært ulønnsomt dersom vi følger IEAs scenario for å holde temperaturøkningen under 1,5 grader. I dette scenarioet vil staten tape 837 millioner kroner mens selskapene taper 41 millioner kroner.

Selskapene tjener på oljeskatteregimet 

Grunnen til at kostnaden for staten er så mye høyere enn for selskapene skyldes utformingen av oljeskatteregimet, der staten tar en svært stor del av investeringskostnadene og dermed risikoen for investeringen. I 2020 besluttet Stortinget å innføre midlertidige endringer i oljeskatteregimet slik at statens risiko blir enda høyere.  

Nestleder i Senterpartiet Ola Borten Moe var med på å grunnlegge oljeselskapet OKEA, som er en av eierne i Hasselmus-feltet. På grunn av oljeskattepakken som Senterpartiet var med på å stemme gjennom, faller en større andel av tapet fra Hasselmus-feltet på staten. Med det ordinære skatteregimet ville tapet vært 179 millioner kroner lavere for staten, og tilsvarende høyere for selskapene.  

– Dette er et grelt eksempel på hvorfor oljeskattepakken må gjennomgås på nytt.Oljenæringen har gått fra å være statens melkeku til å bli en verna bedrift. Det er helt hårreisende at staten skal går inn med enorme skattelettelser til en næring som ødelegger klimaet og naturen i stedet for å satse på grønn omstilling, sier Karoline Andaur.