Ny rapport om samvær etter omsorgsovertakelse
Rapporten viser at det er stor variasjon i samværshyppighet og i hvilke måter samvær praktiseres på.
Den gir et mer mangfoldig bilde av samværspraksis enn det som kommer fram i medieomtalen av de norske barnevernssakene i Den europeiske menneskerettsdomstol: Mange samværsordninger fungerer godt for barn, foreldre og fosterforeldre.
En omsorgsovertakelse betyr at barnet flyttes fra foreldrene, og samværsordninger handler om hvor ofte og på hvilke måter barn og foreldre kan være sammen etter at barnevernstjenesten overtar omsorgen.
Tre funn i rapporten:
- Majoriteten av foreldrene følte seg i liten grad hørt av barnevernet.
- Fosterforeldrene erfarte at de i liten grad ble hørt når samværsplanen skulle utformes.
- Bare noen få barn følte at de hadde noen å snakke med i etterkant av samværet.
Flere funn:
- De samværsordningene som fungerer godt kjennetegnes av fleksibilitet, inkludering, medvirkning og gjensidig respekt.
- Både fosterforeldre og foreldre gir uttrykk for ønske om mer veiledning og oppfølging.
- Barn og fosterforeldre er gjennomgående mer fornøyde med samværet slik det er. Flertall av foreldrene ønsker utvidelse av samværet.
- Hensynet til barns kulturelle tilknytning og identitet vektlegges og ivaretas i varierende grad, og det er behov for oftere bruk av tolk.
Forskerne presenterer tre overordnede anbefalinger:
- Det bør utredes hvordan barnevernet kan legge til rette for fleksible samværsordninger.
- Det bør settes av tilstrekkelig med tid til veiledning og oppfølging av alle involverte.
- Barnevernstjenesten bør pålegges å evaluere samværene jevnlig og systematisk, og alle involverte må få anledning til å medvirke.
Hovedrapporten "Samvær i praksis" kan leses i sin helhet her (skriftserien.oslomet.no).
Forskerne i prosjektet: Elisabeth Gording Stang, Gunn-Astrid Baugerud, Elisabeth Backe-Hansen og Marianne Rugkåsa ved OsloMet.
Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten inneholder en undersøkelse av praksis i samværssaker etter barnevernloven av 17. juli 1992 nr. 100, og består av fire delstudier: en survey, en nettbasert studie, en case-studie og en juridisk studie.
Nøkkelord
Kontakter
Elisabeth Gording StangProfessor dr. jur. og prosjektlederOsloMet
elisabeth-gording.stang@oslomet.noKamilla BrandalKommunikasjonsrådgiverOsloMet
Fakultet for samfunnsvitenskap
Bilder
Om OsloMet
OsloMet – storbyuniversitetet har cirka 22.000 studenter og 2.600 ansatte, og har studier i Pilestredet og på Kjeller.
OsloMet tilbyr et bredt spekter av høyere utdanning innen profesjonsrettede studier i Norge.
OsloMet er også en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet.
Følg pressemeldinger fra OsloMet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra OsloMet
Ny studie: Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen22.4.2024 13:16:34 CEST | Pressemelding
49,5 prosent av ansatte i barnevernet opplevde emosjonelt stress på et nivå som indikerte at de kunne ha behov for profesjonell hjelp.
Fra frykt for "svenske tilstander" til utdanning for flerkulturelle unge15.4.2024 15:54:06 CEST | Pressemelding
26 april 2024, fredag inviterer OsloMet til et seminar der blant annet flerkulturelle unge snakker om utfordringer med å søke seg til høyere utdanning.
Ny studie: Foreldre som blir fratatt sine barn blir sosialt avvist og ekskludert8.4.2024 10:00:00 CEST | Pressemelding
Undersøkelsen viser også at foreldrenes reaksjoner etter en omsorgsovertagelse må bli forstått som sorg og ikke egenskapsforklares som mangler ved foreldrene.
Hvorfor skal universitetene samarbeide med arbeidslivet?11.3.2024 13:02:17 CET | Pressemelding
Hvordan kan samfunn og forskning lære av hverandre? Velkommen til seminar om erfaringene fra samarbeidet mellom OsloMet og Bydel Søndre Nordstrand.
Frokostmøte: Bidrar høyere utdanning til sosial mobilitet?11.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
I flere land har det de siste årene vært hevdet at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde sosiale forskjeller, snarere enn å utjevne dem. Er det samme tilfelle i Norge?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom