OsloMet

Ny rapport om samvær etter omsorgsovertakelse

Del
Det er ikke gjennomført tilsvarende studier i Norge tidligere.
Foto: Benjamin Ward/OsloMet
Foto: Benjamin Ward/OsloMet

Rapporten viser at det er stor variasjon i samværshyppighet og i hvilke måter samvær praktiseres på.

Den gir et mer mangfoldig bilde av samværspraksis enn det som kommer fram i medieomtalen av de norske barnevernssakene i Den europeiske menneskerettsdomstol: Mange samværsordninger fungerer godt for barn, foreldre og fosterforeldre.

En omsorgsovertakelse betyr at barnet flyttes fra foreldrene, og samværsordninger handler om hvor ofte og på hvilke måter barn og foreldre kan være sammen etter at barnevernstjenesten overtar omsorgen.

Tre funn i rapporten:

  • Majoriteten av foreldrene følte seg i liten grad hørt av barnevernet.
  • Fosterforeldrene erfarte at de i liten grad ble hørt når samværsplanen skulle utformes.
  • Bare noen få barn følte at de hadde noen å snakke med i etterkant av samværet.

Flere funn:

  • De samværsordningene som fungerer godt kjennetegnes av fleksibilitet, inkludering, medvirkning og gjensidig respekt.
  • Både fosterforeldre og foreldre gir uttrykk for ønske om mer veiledning og oppfølging.
  • Barn og fosterforeldre er gjennomgående mer fornøyde med samværet slik det er. Flertall av foreldrene ønsker utvidelse av samværet.
  • Hensynet til barns kulturelle tilknytning og identitet vektlegges og ivaretas i varierende grad, og det er behov for oftere bruk av tolk.

Forskerne presenterer tre overordnede anbefalinger:

  • Det bør utredes hvordan barnevernet kan legge til rette for fleksible samværsordninger.
  • Det bør settes av tilstrekkelig med tid til veiledning og oppfølging av alle involverte.
  • Barnevernstjenesten bør pålegges å evaluere samværene jevnlig og systematisk, og alle involverte må få anledning til å medvirke.

Hovedrapporten "Samvær i praksis" kan leses i sin helhet her (skriftserien.oslomet.no).

Forskerne i prosjektet: Elisabeth Gording Stang, Gunn-Astrid Baugerud, Elisabeth Backe-Hansen og Marianne Rugkåsa ved OsloMet.

Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten inneholder en undersøkelse av praksis i samværssaker etter barnevernloven av 17. juli 1992 nr. 100, og består av fire delstudier: en survey, en nettbasert studie, en case-studie og en juridisk studie.

Delrapporten i forskningsprosjektet, den juridiske studien, ble publisert i 2021 og er skrevet av Ingunn Festøy Alvik (skriftserien.oslomet.no).

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Foto: Benjamin Ward/OsloMet
Foto: Benjamin Ward/OsloMet
Last ned bilde
Elisabeth Gording Stang. Foto: StudioVest/Oslomet
Elisabeth Gording Stang. Foto: StudioVest/Oslomet
Last ned bilde
Gunn-Astrid Baugerud. Foto: Pål Arne Kvalnes/OsloMet
Gunn-Astrid Baugerud. Foto: Pål Arne Kvalnes/OsloMet
Last ned bilde
Elisabeth Backe-Hansen. Foto: StudioVest/OsloMet
Elisabeth Backe-Hansen. Foto: StudioVest/OsloMet
Last ned bilde
Marianne Rugkåsa. Foto: Eivind Røhne/OsloMet
Marianne Rugkåsa. Foto: Eivind Røhne/OsloMet
Last ned bilde

Om OsloMet

OsloMet
OsloMet
Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo

67 23 50 00http://www.oslomet.no

OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) har cirka 18.000 studenter og 2.100 ansatte, og har studier i Pilestredet, på Kjeller og i Sandvika.

OsloMet tilbyr et bredt spekter av høyere utdanning innen profesjonsrettede studier i Norge.

OsloMet er også en ledende leverandør av forskningsbasert kunnskap for velferdssamfunnet.