– For første gang har vi en helhetlig vurdering av den økologiske tilstanden i fjellet. Tidligere har vi kun vurdert hvordan det går med arter som lever i fjellet, men nå har forskerne også vurdert andre forhold, for eksempel hvor stor andel av fjellnaturen som ikke har menneskelige inngrep og utbredelse av isbreer, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har utarbeidet rapporten om fjell i samarbeid med Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Sveriges landbruksuniversitet (SLU Artsdatabanken) og Universitet i Bergen (UiB), på bestilling fra Miljødirektoratet.

I rapporten har forskerne brukt en rekke ulike indikatorer. Samlet gir indikatorene en vurdering av tilstanden på en skala fra 0 til 1, der 1 er intakt natur uten vesentlig påvirkning av mennesker og 0 tilsvarer svært forringet natur.Grensen for god tilstand er satt av forskerne til 0,6. Tilstandsverdien til fjellet blir i rapporten vurdert til 0,68.

Den økologiske tilstanden i fjellet er altså samlet sett vurdert som god, men tilstandsverdien ligger nær grensen for det som forskerne regner som avvik fra god økologisk tilstand.

I tillegg til vurderingen av dagens tilstand har forskerne også vurdert utviklingen fremover i tid. Her er konklusjonen at den økologiske tilstanden sannsynligvis vil bli dårligere innen få tiår dersom dagens utvikling for klima, arealbruk, og utbygging til energi og transport fortsetter. Det er imidlertid opp til politikerne å vurdere om det skal settes mål for å stabilisere eller forbedre den økologiske tilstanden.

Noen av hovedkonklusjonene fra rapporten om den økologiske tilstanden i fjellet:

• Den totale økologiske tilstanden i fjellet er vurdert til å ha verdien 0,68. Grensen for god tilstand er satt av forskerne til 0,6.
• Konklusjonen er imidlertid usikker på grunn av at datagrunnlaget er mangelfullt.
• Det er spesielt tilstanden til indikatorene fjellrev, jerv og smågnagere som trekker i negativ retning. Bestandssituasjonen og forekomsten til disse artene bidrar ifølge forskerne til endring av balansen i næringskjeden.
• Klimaendringene bidrar til reduserte isbreer og endret vegetasjon, men samlet sett er de fysiske og kjemiske forholdene vurdert til å være innenfor god tilstand.
• De viktigste påvirkningsfaktorene på fjelløkosystemet er bestandsregulering av arter, klimaendringer og arealbruk/inngrep.

Har vurdert syv egenskaper

For å vurdere den økologiske tilstanden i fjellet har forskerne vurdert syv ulike egenskaper ved økosystemet, som alle er viktige for at økosystemet skal fungere godt og levere verdifulle tjenester til oss mennesker. Disse egenskapene er blant annet økologiske prosesser, biologisk mangfold og balanseforholdet mellom ulike arter.

I hver egenskap inngår flere ulike indikatorer som sier noe om tilstanden. Metoden som er brukt er den samme som i tilsvarende vurdering av den økologiske tilstanden for skog som ble gjennomført i 2021.

Les mer om metoden og funnene i nyhetsmeldingen fra Nina

Les rapporten (med sammendrag)

Les mer om arbeidet med økologisk tilstand og se tidligere rapporter.

Målene er ikke satt

Forvaltning av naturen skal ivareta mange hensyn, som næringsvirksomhet, naturmangfold, friluftsliv og utbygging til ulike formål. Det er politikerne som beslutter hvordan disse hensynene skal veies mot hverandre.

– Vår og forskernes oppgave i denne omgang er å fremskaffe kunnskap om den økologiske tilstand i ulike økosystemer. Det er ikke satt noe politisk tallfestet mål for hvordan tilstanden i fjell skal være, sier Hambro.

Del av et større arbeid

Miljødirektoratet har tidligere bedt forskere om å vurdere den økologiske tilstanden i skog og i arktisk tundra, mens vurderinger for havområdene Barentshavet, Nordsjøen og Norskehavet er under arbeid.

Disse vurderingene er en del av et utviklingsarbeid for å få et bedre system for å vurdere tilstanden til økosystemene i norsk natur. Arbeidet er et element i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for naturmangfold.

FAKTA: Slik gjøres vurderingen

I klassifiseringen av økologisk tilstand gjøres vurderinger av følgende sju egenskaper for økosystemet:

• Primærproduksjon
• Fordeling av biomasse i ulike trofiske nivå
• Funksjonelle grupper innen trofiske nivåer
• Funksjonelt viktige arter og biofysiske strukturer
• Landskapsøkologiske mønstre
• Biologisk mangfold
• Abiotiske forhold

Totalt er det valgt ut 19 indikatorer som representerer en eller flere av de syv egenskapene som vurderes. Indikatorene representerer økosystemets struktur, funksjoner og produktivitet. Eksempler på indikatorer er areal av isbreer, områder uten inngrep og viktige arter som rein og jerv.

Metoden vurderer alle indikatorer, egenskaper og økosystemet som helhet på en skala fra 0 til 1, der 1 er intakt natur uten vesentlig påvirkning av mennesker og 0 tilsvarer svært forringet natur.

Forskerne har fastsatt 0,6 som grense for hva som er god tilstand. Verdier høyere enn dette tyder på at økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet ikke avviker vesentlig fra hva en finner i et intakt økosystem. Den økologiske tilstanden i fjellområdene er beregnet til 0.68. Denne verdien er et nasjonalt gjennomsnitt, og tilstanden vil variere mellom områder

Kunnskapen er hentet fra eksisterende overvåkingsprogrammer av fjellene i Norge. 

Metoden er utviklet av et ekspertpanel av forskere, og gir oss bedre grunnlag for å vurdere hvordan det står til i naturen enn tidligere, mindre omfangsrike metoder har gjort.

Det er ikke satt noe politisk tallfestet mål for hvordan tilstanden i fjell skal være. Dette vil være avhengig av en politisk avveiing av ulike samfunnsinteresser