Ny rapport med overraskende funn om ungdommers liv på bygda

Ungdoms liv på bygda er preget av sterke bånd, tilhørighet og aktiv deltakelse i lokalsamfunnet. 

– Ungdommene på bygda har tette nettverk og sterke relasjoner med de eldre generasjonene. Dette skaper tradisjoner, trygghet og en følelse av tilhørighet, sier NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen. 

Sammen med kollega Patrick Lie Andersen har hun undersøkt hvordan bygdeungdom har det på oppdrag fra Distriktssenteret. 

Bygdas bakside 

Samtidig ser forskerne en bakside ved de sterke båndene på bygda.  

– Sammen med sterke sosiale bånd og tilhørighet kommer mer press for å passe inn, sosial kontroll og jantelov. Vi ser at det kan være vanskelig å skille seg ut i en liten bygd. De som er annerledes eller kommer som innflyttere, kan streve med å finne gjengen sin.  

I det kvalitative materialet fant forskerne at det også er vanskeligere for ungdommene å få hjelp hvis de først sliter på bygda.   

– Ungdomstiden i distriktene er altså for noen mer preget av press for å passe inn og utestengelse enn ellers i landet.  

Jentene ekstra utsatt 

Særlig jentene på bygda opplever mer mobbing og har generelt dårligere selvbilde.  

– Spesielt interessant er det at jo mindre sentrale kommuner, jo flere jenter opplever mobbing og dårlig selvbilde, påpeker Eriksen.  

På flere områder har altså jentene det verre jo lenger ut på bygda de bor.   

– I disse analysene ser vi tydelig at det å være ung jente i Distrikts-Norge kan være vanskelig og risikabelt.  

Gutter er gutter uansett hvor de bor 

Guttenes erfaringer er imidlertid ganske like uansett hvor de bor i landet. 

 – Flertallet ser ut til å ha det bra uansett bosted. 

Ett av unntakene er at guttenes opplevelse av kroppspress stiger jo mer sentrale kommunene blir. Dette er altså motsatt for jentene, som opplever mer kroppspress jo lenger ut på bygda de bor. 

Verst for arbeiderklassejentene 

Det er arbeiderklassejentene som har det aller verst.  

– Jentene med færrest sosioøkonomiske ressurser er overrepresentert blant dem som har det vanskelig på bygda.  

– De er mest utsatt for mobbing, har mest psykiske plager, og føler i minst grad at de passer inn blant medelevene, sier Eriksen. 

Jentene som vil vekk 

Forskerne har også sett på hvem som ønsker å bli boende i bygda. Færre ungdommer i distriktene tror de vil bli enn i de mer sentrale områdene. Det er særlig jentene som sier de vil flytte. 

Mens nesten halvparten av guttene ønsker å bo i kommunen når de blir voksne, gjelder det bare tre av ti jenter. 

Forskerne er overrasket over at det faktisk er de jentene som ikke har planer om høyere utdanning som i størst grad ønsker seg ut. For guttene er det motsatt: Her er det flest som ikke vil bli boende blant guttene med utdanningsplaner.  

– Dette strider imot tanken om at ungdommers planer om høyere utdanning fører til at de vil flytte fra bygda. Vi må derfor flytte blikket fra det som trekker de unge jentene til større steder, til å se nærmere på hva som støter dem vekk fra stedet de vokste opp.  

Rapporten tar for seg flere interessante og overraskende sider ved ungdommers liv på bygda. Les hele rapporten her.