Ny rapport: Inkluderingstiltak gir resultater

– Takket være ordningen og fantastisk innsats fra idrettsråd, -kretser og -lag har flere foreldre fått kunnskap om norsk idrettskultur, idrettslag har utstyr til utlån, treningsavgiften har blitt overkommelig og holdninger er endret, sier breddeidrettssjef i Norges idrettsforbund, Anja Veum.

NIF mottar årlig et eget tilskudd fra Kulturdepartementet (KUD) til Inkludering i idrettslag. Målet er å inkludere nye grupper inn i lagenes ordinære aktivitetstilbud, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert idrettsaktivitet. Målgruppen er barn og ungdom med innvandrerbakgrunn – med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

NIF mottok 20 millioner kroner for 2020. Midlene ble kanalisert videre til idrettsråd og idrettskretser i ordningen, som igjen ga midler til idrettstilbud/-tiltak i idrettslag. 409 idrettslag ble tildelt midler i fjor, som er en økning fra 384 i 2019. Totalt aktiviserte idrettslagene over 60 000 unike deltakere i løpet av 2020.

Se NIFs rapport til KUD her.

Flere engasjerte foreldre

Rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og rasisme» som nylig ble lagt frem, viser at det i idretten i dag er liten deltakelse av tillitsvalgte med synlig minoritetsbakgrunn. Å engasjere innvandrerforeldre som trenere, dommere og i styreverv eller annet frivillig virke er et viktig virkemiddel for å få med barna i idretten. Derfor er det gledelig å se at idrettslagene som er en del av ordningen Inkludering i idrettslag har nokså stor deltakelse, og at flere jobber for å øke deltakelsen.

Blant annet oppgir 135 av 162 idrettslag (82 prosent) at de har trenere eller dommere med innvandrerbakgrunn, 99 av 162 idrettslag (61 prosent) oppgir at de jobber aktivt for å rekruttere ungdom og voksne med innvandringsbakgrunn til trener- og lederkurs, og 94 av 162 idrettslag (58 prosent) oppgir at inkluderingstiltaket deres i stor grad eller svært stor grad har ført til at flere foreldre blir engasjerte. 

Idrettslagene har fått flere medlemmer

Informasjon til foreldre, økonomisk støtte, ingen eller lav betaling, bruk av treningskontakt eller aktivitetsguide, samarbeid med aktører som er i kontakt med målgruppen, og forankring i idrettslaget er tiltak og virkemidler som viser seg å fungere overfor målgruppene. De fleste av idrettslagene har oppgitt at inkluderingstiltaket har bidratt til at idrettslaget har fått flere medlemmer.

Ungdomsjenter med innvandrerbakgrunn er fortsatt den målgruppen som er mest utfordrende å få rekruttert til deltakelse i de ulike idrettstilbudene. Tall fra 2019 (Anders Bakken) viser at jenter med innvandrerbakgrunn har 27 prosentpoeng lavere deltakelse i ungdomsidrett enn jenter med norskfødte foreldre.

 – Med felles målsetting bygger idretten stein for stein med aktivitetsguide, idrettskontakt, jentetiltak og så videre for en trygg og aktiv oppvekst for barn og unge. Spesielt er det flott å se at jenter med innvandrerbakgrunn mellom 13 og 19 år har deltatt i 326 av de 503 tiltakene og idrettstilbudene som idrettslagene har organisert, altså i 62 prosent av tiltakene, sier Veum.

Det ser ut til at en suksessfaktor for å nå jenter med innvandrerbakgrunn, er å ha et godt jentemiljø i klubben – og at jentene kan trene i egne grupper. Det bør også være kvinnelige trenere og forbilder med samme bakgrunn i idrettslaget.