– Vi ser nå konturene av hvordan vi skal jobbe videre for at Kildn skal nå visjonen om å bli verdens første nullutslippshavn for sjøgående passasjertrafikk og arena for forskning og grønn havneutvikling, sier daglig leder Filip Rygg i Rexir Holding.

– Kildn skal være en nullutslippshavn som i størst mulig grad skal være selvforsynt med kraft gjennom innovative løsninger for energistyring, produksjons- og -lagringsløsninger. Denne rapporten tar for seg energiløsninger til bygningsmassen for havnen og transport, sier Christian Rendall, sivilingeniør fornybar energi og elektrifisering i COWI.

Rapporten kartlegger et stort potensial for å kle fasade og tak til bygningsmassen med solcellepanel tilsvarende nær 25 000 kvadratmeter (24 432 m²) i kombinasjon med sjøvannsvarmepumper til oppvarming og kjøling, og lagring av strøm i batterier. Disse løsningene kan dekke alt energibehovet knyttet til bygningsmassen, ifølge rapporten.

For de store energimengdene knyttet til landstrøm og lading av fartøy, må det tilføres energi i form av andre energibærere, som tilknytning til kraftnettet.

– For bygningsmassen vil vi utnytte ledige arealer til solcellesystemer og ved etablering av et større batterianlegg, vil Kildn kunne produsere, lagre og dermed forbruke strøm på en optimalisert måte – uten store effekttopper der det brukes veldig mye strøm på en gang. For transport er vår anbefaling i korte trekk at man starter en tidlig prosess for kraftnettilknyting, da Kildn vil ha et markant strømbehov til blant annet landstrøm for skip og eventuell lading. Da trenger vi mer energi enn det vi kan produsere selv i havnen, sier Christian Rendall.

Bærekraftig energi er innenfor rekkevidde

Rapporten peker på muligheten for lagring av strøm i batterier i perioder av døgnet hvor energibruken er lavere. Denne energien kan senere brukes når aktiviteten igjen er høy ved Kildn. Dette er kun en av flere løsninger.

– Det vil være et stort behov for å tilføre strøm utover det som kan produseres på stedet. Brenselceller som benytter hydrogen eller ammoniakk, nettilknytning og batterilagring er ikke gjensidig utelukkende og kan fungere i et samspill. Løsningene krever en myndighetsprosess og at teknologien til brenselcellene er moden. Det er usikkerhet knyttet til dette, men bransjen forventer en modning frem mot ferdigstillelsen av Kildn i 2026, sier Rendall.

Filip Rygg i Rexir Holding er begeistret over mulighetene rapporten fremstiller.

– Da vi presenterte visjonen om verdens første nullutslippshavn i vår, var vi veldig tydelige på at det vi presenterte var tidlig fase. Selv om vi allerede da hadde gjort mange undersøkelser i samspill med ingeniører, viser nå denne nye rapporten at den viktigste bestanddelen for å få Kildn til å fungere, nemlig bærekraftig energi, er innenfor rekkevidde. Det er vi veldig glade for, sier Rygg.

Filip Rygg, daglig leder i Rexir Holding. Foto: Privat

Energi til bygningsmasse og transport

Kildn blir en kompleks havn som i hovedsak kan deles i to kategorier:

› Bygningsmasse – Terminalbygg, kjøretøy og maskiner forbundet med havnedriften.

› Transport – Cruiseskip, hurtigbåter, buss og andre kjøretøy som trenger energi fra Kildn.

– I et energiperspektiv kan bygningsmassen karakteriseres med et relativt lavt og jevn strømbruk over lenger tid, mens båtene i Kildn som skal lades eller driftes vil ha relativt høy strømbruk over kortere tid, forsetter Rendall.

Prosjektet Kildn arbeider videre for at bygningsmassen på havnen skal motta sertifiseringer innen klimavennlige bygningsstandarder som BREEAM, CEEQUAL og FutureBuilt. Disse setter blant annet begrensninger for CO₂-utslipp og har en rekke kriterier for miljø og bærekraft, både for konstruksjon og drift av bygg.

Basert på et maksimum bygningsareal på 155 000 m² er årlig energibehov for hovedbygget estimert til minimum ca. 4 GWh årlig, avhengig av energiambisjonsnivå.

Utvikling av Bergensregionen

I prosjektet Kildn ligger også ideen om en regional blå bybane som et sjøgående alternativ for reisende i regionen. Bergen har store planer for flytting av havn og byutvikling i havneområdene. "Visjonen Dokken" planlegger blant annet for bygging av 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser. Dette gir implikasjoner for havnen på Askøy.

– Byutviklingen i Bergen og ideen om en Blå bybane gjør Kildn til et ettertraktet prosjekt ved at skipstrafikk kan flyttes ut av byen og at reisende vil kunne ta tilbake sjøveien som en kollektiv fartsåre. En del av skipstrafikken fra Bergen havn kan potensielt flyttes ut til Askøy, samtidig som den kan brukes som hjemmehavn for en blå bybane. Vi vet dessuten at havna vil bidra til svært mange arbeidsplasser både innen service og forskning, og vi ønsker å kunne eksportere teknologiløsningene våre til havner andre steder i verden, avslutter Filip Rygg.