Ny podkast: Er inkludering en illusjon eller en ambisjon?

Hør episoden her >>

En historie fra gamledager?

Sven Haa fra Randaberg begynte på skolen i 1984. Han hadde store briller som dekket halve ansiktet, og han hadde store utfordringer med lesing og skriving.

— Jeg husker ikke så mye selv, men faren min sier at vanskene viste seg tidlig og at hjelpen bar preg av å vente og se, sier Sven.

Det han husker best fra barneskolen er mobbing og slåsskamper.

— Jeg skilte meg veldig ut, og jeg ble ofte ropt opp til å ha ekstraundervisning. Dette skjedde i noe de kalte luftekroken. Der ble det annonsert for hele trinnet hvem som skulle ha spesialundervisning. Jeg ble som regel alltid ropt opp. De andre kalte oss for «åndas-gruppa». «Åndas» er et utrykk som kommer av ordet åndssvak, forteller Sven.

Uten mål og mening

Da Sven begynte på ungdomsskolen, lå han så langt etter i undervisningen at han ble anbefalt å fritas fra karakterer i norsk, engelsk og matte. Spesialundervisningen han fikk var fortsatt tilfeldig og usystematisk. På videregående ble det enda verre.

— Fordi jeg hadde fritak fra karakterer i flere fag, ble jeg ikke tatt med i ordinære opptak. Jeg ble plassert i en gruppe med elever som hadde helt andre utfordringer enn meg. De hadde ikke evne til å lære seg bokstavene en gang. Det var blant annet en trafikkskadet som trengte hjelp til absolutt alt i samme klasse som meg. Det var ingen mål om at vi skulle lærte noe som helst. Jeg gikk ut av videregående med papirer som ikke hadde noen verdi i forhold til verken utdanning eller jobb, sier Sven.

Ga ikke opp

I årene etter videregående klarte Sven å fullføre skolegangen sin gjennom et voksenopplæringssenter. Her ble han også utredet for dysleksi.

— Det å vite at jeg hadde dysleksi, og at jeg fikk fullført en videregående utdannelse ga meg et helt nytt syn på meg selv. Jeg har i hvert fall fått til noe, sier han.

Lyder kjent

Professor emeritus Peder Haug har undervist og drevet med forskning innen utdanning i mange år. Han blir ikke overrasket når han hører Svens historie.

— Dette har jeg hørt før, jeg har hørt det mange ganger og jeg har hørt det nylig. Dette er ikke et eksempel fra gamledager, men noe som fortsatt foregår i dagens skole. Et godt eksempel på ekskludering, sier han.

Haug gjester niende episode av Det virker! og sammen med Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet, svarer han på spørsmål som:

• Hva er egentlig inkludering?
• Når ble inkludering innført som et begrep i spesialpedagogikken i Norge?
• Hva er egentlig forskjellen på Inkludering og integrering?
• Er vi gode på inkludering i norske skoler og barnehager i dag?
• Hvordan ser et vellykket inkluderende læringsmiljø ut?
• Hva kan stå i veien for inkludering?
• Hvem har ansvaret for å skape et inkluderende opplæringsmiljø?
• Hva kan vi gjøre overfor barna for å skape mer åpenhet og mangfold?
• Hva er det viktigste som må være på plass før vi har et godt fungerende og inkluderende opplæringsmiljø?

Hør episoden her >>

Om podkasten Det virker!

I denne podkasten møtes eksperter fra forskning og praksis for å snakke og diskutere rundt spennende problemstillinger innen spesialpedagogikk, alt sett i lys av personlige historier fra virkeligheten. 

Podkasten er produsert av SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.

Les mer om SpedAims >>

Gjester i studio

Peder Haug, professor emeritus i pedagogikk ved Høyskolen i Volda, og Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet og forsker i SpedAims.

Programleder og produsent

Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.