Fram til nå har Felleskjøpet importert bufferstoff fra Irland for å regulere pH-verdien i vomma på drøvtyggeren.

– For lav pH kan være et problem i rasjoner med høy andel raskt nedbrytbare karbohydrater, som for eksempel stivelse fra bygg og havre. Bruk av bufferstoff i fôret reduserer risikoen for acidose, for lav pH i vomma på dyret, forteller Linda Karlsson, utviklingssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Kortreist

Nå ser det derimot ut til at tiden med import av bufferstoff fra utlandet er forbi. Med bistand fra fagmiljøene i Felleskjøp-samvirkene har selskapet Greenitives Norway etablert seg på Bømlo. Bak selskapet står lokale investorer, med daglig leder Stig Randal i spissen. Med seg på laget har de fått nederlandske Patricia Bruinsma for å markedsføre selskapet og produktene både i Norge og internasjonalt.

Selskapet har lansert den norske råvaren PURE by Greenitives Norway som et alternativt bufferstoff. Selskapet har sikret seg egne lisenser, i tillegg til kjøp fra lokale lisensinnehavere, for uttak av algekalk fra nordnorske farvann. Risøyrenna utenfor Andøya er et av områdene hvor det er store forekomster av mineralet, som er skapt av døde planter og rødalger.

– Det er viktige å presisere at vi høster ikke levende planter. Algekalken er et materiale som er formet i millioner av tonn langs norskekysten gjennom 6400 år. Dette er et dødt materiale, 100 prosent naturlig og fritt for kjemiske tilsetninger, sier Stig Randal.

Mølleprosess

Nylig hadde han representanter fra Felleskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder på besøk for å vise den splitter nye fabrikken som akkurat har åpna i havgapet på Moster.

– Fabrikken og selskapet vårt hadde aldri kommet i gang uten den avgjørende bistanden, og ikke minst troen vi har hatt fra Felleskjøpet, sier Randal.

Utenfor fabrikkbygningen ligger den gigantiske haugen med algekalk. Dette er råvaren som går gjennom rens, tørking og maling, og til slutt blir en finmalt grå masse, full av kalsium. Sentralt i den lille, men effektive fabrikken står ei mølle, og nei, det er ikke av samme type som maler mel.

– I samme prosess både tørker og maler den produktet. I tradisjonelle metoder er tørken en egen prosess, ofte en tunelltørke som krever stort areal. Vi bruker cirka 1/5 av plassen en tradisjonell fabrikk trenger. Vår mølle er en pilot som ikke har vært på denne måten tidligere, sier Stig Randal.

Mange muligheter

Når algekalken kommer inn til fabrikken på Bømlo, har den en fuktighet på 18-20 prosent. Det ferdige materialet ligger på cirka 0,5% fuktighet.

– Målet vårt er hele tiden å få ned fuktigheten så mye som mulig før selve malingen. Lavere fuktighet gir mindre energiforbruk, sier Stig Randal.

På Bømlo jobber gründerne med mange muligheter for råvaren.

– Fabrikken vår ligger på en 11.000 kvadratmeter stor tomt, så vi har svært gode muligheter for ekspansjon. Vi har fått en knallstart med hjelp av Felleskjøpet. Nå er vi i dialog med selskaper både i Nederland og Tyskland. Algekalk er et svært anvendelig produkt. Både landbruket og fiskerinæringen er store målgrupper. Råvaren brukes i store mengder til vannfiltrering, og vi vet det også er forsøk hvor det brukes som en av flere råvarer i sminke, sier Patricia Bruinsma.

Høyner norskandelen i fôret

Tidligere i høst gikk de første leveransene med PURE by Greenitives Norway ut fra Bømlo og til Felleskjøpets forskjellige fabrikker. En av dem som har tatt det norske bufferstoffet i bruk er produksjonsleder Hans-Olav Ransted-Johansen ved Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Stange.

– Ved første øyekast ser dette veldig bra ut, og vi gleder oss til å ta enda mer norske råvarer i bruk i produksjonen. Testene som har vært gjort ser lovende ut, og nå ser vi fram til å få det nye bufferstoffet inn i produksjonen, sier han.

Ved Felleskjøpet på Stange produserer Hans-Olav og staben hans tett innpå 160.000 tonn kraftfôr i året til drøvtyggere og hest.

Rune Lostuen er produktsjef kraftfôr i Felleskjøpet Agri.

– Et mer kortreist produkt er glimrende, og dette er med på å høyne norskandelen, som på drøvtyggerbasis i dag har et snitt på 87 prosent når vi også tar med grovfôret. Kraftfôr til drøvtyggere har alene en norskandel på cirka 60 prosent, sier Lostuen.

Han er glad for at det er utviklet en produskjon av et norsk bufferstoff.

– Dette og andre bufferstoff er avgjørende for å opprettholde et godt vommiljø. Når vi klarer å gjøre det, vil dette også være positivt for utnyttelsen av grovfôret, sier Rune Lostuen.