Ny kunnskap: bekymringsfullt hvor mange som mener at personer med annen etnisk bakgrunn ikke kan bli «helt norske»

På oppdrag for Bufdir har Fafo gjennomført en stor holdningsundersøkelse om likestilling og
diskriminering på tvers av diskrimineringsgrunnlag. I rapporten Holdninger til diskriminering,
likestilling og hatprat i Norge [lenke bufdir.no] kommer det blant annet frem at befolkningen er
forholdsvis konservative i sin forståelse av hvem som kan «bli norske». Oppfatninger om hvem som
kan bli norske gjennom å bo i Norge over tid, varierer betydelig avhengig av hvilke innvandrergrupper
det spørres om. 39 prosent oppgir at en innvandrer fra Somalia aldri kan bli helt norsk, mens én av
fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri kan bli helt norsk. 16 prosent mener at en person som
er mørk i huden aldri vil kunne bli helt norsk.

- Dette er den første undersøkelsen i sitt slag som ser diskrimineringsgrunnlagene i
sammenheng, og vi er overrasket og bekymret over enkelte av funnene. Blant annet er det
trist å se at forestillinger om rase og etnisitet kommer i veien for hvem vi anerkjenner som
norske. Inkludering og likestilling er en sentral rettesnor i den norske offentligheten, og her
har vi en jobb å gjøre for å forbedre holdningene i befolkningen, sier Mari Trommald,
direktør i Bufdir.

Et nybrottsarbeid
Studien ser for aller første gang på holdninger til gruppene med et diskrimineringsvern i loven (med
unntak av alder). Slik kan man sammenligne holdninger til ulike grupper som er beskyttet i
diskrimineringslovverket, og holdninger til likestillings- og antidiskrimineringspolitikk for de ulike
gruppene. Det er bred støtte i befolkningen for at det skal være en offentlig likestillingspolitikk i
Norge. Kun 7 prosent gir uttrykk for at de mener at staten ikke bør bruke ressurser på å fremme
likestilling og bekjempe diskriminering for noen av gruppene som i dag er beskyttet i
likestillingsloven. Samtidig kommer det frem at det er stor variasjon i holdninger til ulike grupper som
er beskyttet i diskrimineringslovverket.
-Det er veldig bra at folk er positive til diskrimineringsvernet i Norge og den offentlige
likestillingspolitikken. Samtidig er det bekymrende at såpass mange har et selektivt forhold til
hvem lovverket er til for. Alle i Norge skal oppleve vern for diskriminering, og nå som vi har
denne kunnskapen må vi gå aktivt ut og jobbe for mer kunnskap og holdningsendringer.
Kunnskap om holdninger i befolkningen er viktig for få et samfunn der alle kan delta på lik
linje. Undersøkelsen bidrar til mer kunnskap om barrierer for inkludering og deltakelse, sier
Trommald.

Store variasjoner i holdninger til enkeltgrupper
Oppslutningen til offentlige likestillingstiltak og sanksjoner ved diskriminering eller hatprat avhenger
av hvilke grupper som utsettes for dette. Det kan se ut som at forestillinger om rasehierarkier er
utbredt i Norge, og hver fjerde nordmann sier seg helt eller delvis enige i påstanden om at «noen
menneskeraser er mer intelligente enn andre».
Undersøkelsen viser også at det er stor aksept for å diskriminere kvinner som bruker hijab. Når en
kvinne med hijab blir diskriminert i en ansettelsesprosess oppgir 19 prosent at ingen reaksjon er
nødvendig. Slike holdninger har betydning for å bli inkludert i det norske fellesskapet og delta på
ulike samfunnsarenaer.
Negative og stereotypiske holdninger er mest utbredt mot rom (sigøynere), romanifolk/tatere og
muslimer. Rom (sigøynere) er den gruppen som flest uttrykker motstand mot som naboer; hele 38
prosent er åpne om at de helst ikke vil ha noen fra denne gruppen som naboer. Dette er også den
gruppen som flest motsetter seg som mulig statsminister eller som inngiftet i familien.
- Vi er overrasket over at det er så store variasjoner i holdninger til de ulike gruppene som er
beskyttet i lovverket. For enkelte grupper er stereotypiske holdninger utbredt, og det er
større aksept for at disse utsettes for diskriminering enn for andre. Vi er bekymret for
konsekvensene av dette. Negative holdninger kan begrense enkeltpersoner mulighet til å
delta i samfunnet, og gi en opplevelse av manglende tilhørighet til samfunnet de lever i, sier
Trommald.

Faktabokser: Funn knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag

Kjønnslikestilling

- Det er bred oppslutning i befolkningen om at det bør være likestilling mellom menn og
kvinner i Norge, og kun 2 prosent mener at menn bør ha førsteprioritet om det blir mangel
på jobber.
- Det er bred oppslutning om pappapermen på tvers av kjønn og aldersgrupper. 82 prosent er
helt eller delvis enig i at det er best for alle parter om menn tar ut pappaperm.
- Mer enn hver tredje mann, og hver femte kvinne, mener at det i dag legges så mye vekt på å
hjelpe svake grupper, at vi ender opp med at det er hvite norske menn som blir diskriminert.

Nedsatt funksjonsevne

- Folk støtter i større grad opp om arbeidet for å hindre diskriminering av personer med
nedsatt funksjonsevne, enn de gjør for noen av de andre gruppene som er beskyttet i
diskrimineringslovgivningen.
- Det ser ut til å være lite kunnskap i populasjonen om de erfaringene personer med nedsatt
funksjonsevne har med diskriminering og hatprat. Personer med nedsatt funksjonsevne er
den gruppen flest oppgir at de ikke vet om blir utsatt for diskriminering. Det er flere som
mener at menn og etnisk norske blir utsatt for omfattende hatprat, enn det er som tror at
hørselshemmede og blinde utsettes for dette.

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

- Skepsisen til homofile er noe høyere i Norge enn i naboland som vi vanligvis sammenligner
oss med i likestillingsspørsmål, som Sverige, Nederland og Island.

- Det er større skepsis til transpersoner enn til homofile, både som naboer, som mulig
statsminister og som inngiftet i familien. Holdningene er mer positive til transpersoner i
yngre aldersgrupper, for eksempel til om det bør gis mulighet til å skrive A for «annet kjønn»
i norske pass. På spørsmål knyttet til transpersoner er det også en betydelig andel som
oppgir at de usikre på hva de mener, og andelen usikre er minst i de yngste aldersgruppene

Etnisitet og religiøse minoriteter

- Rom, romani og muslimer er de gruppene som flest tror blir diskriminert i Norge. Dette er
også de gruppene som er minst populære som mulig statsminister og som potensiell nabo
eller ektefelle, av alle de gruppene som er beskyttet i likestillingsloven. Rom eller sigøynere
er den gruppen flest uttrykker motstand mot som naboer; hele 38 prosent er åpne om at de
helst ikke vil ha rom eller sigøynere som nabo. Hver sjette nordmann gir uttrykk for at de ikke
ønsker muslimer som naboer.
- Vi finner at det er fire ganger flere som mener det er nødvendig å reagere om en kvinne i
rullestol ikke får en jobb selv om hun er best kvalifisert, enn om det gjaldt en kvinne med
hijab. Begge tilfeller handler om kvinner som blir diskriminert, men om kvinnen sitter i
rullestol, er det lagt flere som mener at myndighetene bør reagere, enn om kvinnen
diskrimineres fordi hun går med hijab.
- Én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri vil kunne bli helt norsk, selv om
vedkommende bor i Norge store deler av livet. Dersom innvandreren kommer fra Somalia, er
det imidlertid dobbelt så mange – 39 prosent – som mener at vedkommende aldri vil kunne
bli helt norsk.
- Én av fire oppgir at de er helt eller delvis enige i at noen «menneskeraser» er smartere enn
andre. Det er ingen forskjeller mellom aldersgrupper i holdninger til «rase»-spørsmålet, men
ideen om at mennesker kan rangeres etter «raser», er mer utbredt blant personer med
lavere utdannelse, som bor i rurale områder, og som følger nyheter fra alternative
nyhetskanaler som Resett og Document.no.

Medier

- Det er en klar sammenheng mellom mediebruk og holdninger til likestilling og diskriminering.
Det er særlig de som leser nyheter fra Morgenbladet og Klassekampen, som skiller seg ut ved
at de tror det foregår mer omfattende diskriminering i Norge, i større grad støtter opp om
ulike likestillingstiltak, og er mer positive til homofil adopsjon og til innvandring. De som leser
nyheter fra kilder som Document.no og Resett.no, tror i mindre grad at de beskyttede
gruppene blir diskriminert i dag, de uttrykker oftere motstand mot homofile og
transpersoners rettigheter, oppgir i større grad at de er redde for muslimer, og at noen
menneskeraser er smartere enn andre.

Likestillingspolitikk

- Det er bred støtte til at det skal være en offentlig likestillingspolitikk i Norge, og kun 7
prosent gir uttrykk for at de mener at staten ikke bør bruke ressurser på å fremme likestilling
og bekjempe diskriminering for noen av gruppene som i dag er beskyttet i likestillingsloven.
- Når vi ser på viljen til å gi formelle sanksjoner ved diskriminering, er det imidlertid større
forskjeller etter hvilke grupper det blir diskriminert mot.