Ny hundelov – dette er endringene

Del

1. januar trer den reviderte hundeloven i kraft. Under har vi oppsummert de viktigste endringene. Enkelte punkter fremstår som uklare, og har etter Norsk Kennel Klubs oppfatning behov for en forskrift.

Advokat Hilde Engeland i NKK. Foto: Cilje Moe, NKK
Advokat Hilde Engeland i NKK. Foto: Cilje Moe, NKK

Norsk Kennel Klub har vært en viktig pådriver for å få på plass en ny og forbedret hundelov. Helt siden før dagens lov ble implementert i 2004 har NKK jobbet for en revidering.

- Vi er glade for at en ny hundelov nå er vedtatt, og stolte av det vi har fått til. Likevel er det fortsatt et forbedringspotensial, som betyr at arbeidet for å sikre hunder og hundeieres rettigheter vil fortsette også i årene som kommer, sier Hilde Engeland, advokat i NKK.

Hovedformålet med den nye Hundeloven er å forsterke forebyggende tiltak rettet mot hundeholderen. I den nye loven ansvarliggjøres hundeeier i langt større grad enn tidligere. Det er innført et kompetansekrav for hundeeiere, politiet har fått flere muligheter til å ilegge hundeholder straff, i motsetning til tidligere, hvor det var hunden som fikk straffen. Det er også innført objektive vurderingskriterier ved hundebittskade.

Fortsatt ikke krav om sakkyndig

- Et viktig punkt NKK ikke har blitt hørt på, er hundeeiers mulighet til å innhente hundesakkyndig kompetanse til å vurdere hunder som er tatt i forvaring. Istedenfor vil det fortsatt være opp til politiet selv å vurdere om en hund skal avlives eller ikke. Dette er et punkt hvor vi veldig gjerne skulle hatt gjennomslag. Politiets kompetanse i hundespørsmål er ikke alltid god nok, hevder Engeland.

Flere objektive kriterier

Intensjonen i den nye loven er at hundene er gitt bedre beskyttelse, ved at det i lovteksten er ryddet betydelig opp i sentrale begreper. Eksempelvis har ord som «angrep» og «skade» som tidligere ikke var definert, fått utfyllende beskrivelser.

- Det gjør at det nå er objektive kriterier som ligger til grunn når det skal fattes avgjørelser i etterkant av en hunds handlinger. Det skal nå mer til før en handling kategoriseres som angrep, og mer til før hunden kan påstås å ha påført noen en skade, påpeker Engeland.

Ved en uønsket hendelse skal hunden undersøkes av veterinær som skal vurdere om helsemessige forhold ved hunden har medvirket til hendelsen. Tidligere har det også vært mulig å avlive alle hunder i en husholdning fordi én av hundene har vært involvert i en hendelse. Denne muligheten er nå fjernet i den nye loven.

Kostnader ved forvaring

Loven åpner videre for at politiet kan gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor mye av kostnadene hundeholderen skal dekke når en hund tas i forvaring. Politiet må nå fatte vedtak om hvor stor del av oppstallingskostnadene hundeholder skal dekke. Det vil derfor være klageadgang over et slikt vedtak.

- Dekningsgraden ved frifinnelse burde etter NKKs mening være 100 %, ikke 70 % slik som loven legger opp til. Et viktig prinsipp er at den som kjennes uskyldig skal gå skadesløs – dette burde også gjelde for hundeloven, sier Engeland.

Ulovlige båndtvangsbestemmelser

En annen stor skuffelse er at det i loven hoppes bukk over den alvorlige situasjonen hvor Landbruks- og matdepartementet har avdekket at over halvparten av kommunenes lokale båndtvangsregler er ulovlig strenge.

Det er ikke gjort realitetsendringer i loven på dette området, og den eneste konkrete løsningen som skisseres, er at det skal utarbeides en veileder, samt at statsforvalteren skal kunne vurdere forskrifter når de sendes på høring.

Krav til kompetanse hos hundeeier

Kompetansekravet som er innført innebærer at hundeholderen skal ha kunnskap om hold og trening av hund og kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre.

Nøyaktig hva et slikt kompetansekrav vil innebære i praksis er fortsatt uklart, og NKK vil komme med innspill til myndighetene. Her behøves det uten tvil en forskrift som konkretiserer kravet.

Fortsatt raseforbud

Dessverre ble det heller ikke gjort noe med raseforbudet. Som betyr at det fortsatt er ulovlig å eie, avle eller innføre såkalte «farlige hunder». NKK synes det er beklagelig at Stortinget ikke opphever raseforbudet, da det ikke finnes noen holdepunkter for å si at enkelte raser er farligere enn andre.

- Raseforbudet er heldigvis kun innført som forskrift, som betyr at denne kan endres uten at hele hundeloven må revideres, avslutter Hilde Engeland.

Hele loven finnes på www.lovdata.no. Ny versjon publiseres 1. januar.

Nøkkelord

Kontakter

Cecilie HolgersenAvdelingsleder marked og kommunikasjonNKK/avdeling marked og kommunikasjon

Tel:41541143cecilie@nkk.no

Bilder

Advokat Hilde Engeland i NKK. Foto: Cilje Moe, NKK
Advokat Hilde Engeland i NKK. Foto: Cilje Moe, NKK
Last ned bilde

Om Norsk Kennel Klub

Norsk Kennel Klub
Nordåsveien 5
1251 Oslo

http://nkk.no

Følg pressemeldinger fra Norsk Kennel Klub

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk Kennel Klub på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk Kennel Klub

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom