Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Ny forskning viser store forskjeller i barnevernets arbeid og vurderinger

Del

To nye forskningsrapporter viser at det er store forskjeller i hvordan barnevernet vurderer bekymringsmeldinger og gjennomfører undersøkelser.

Rapportene er del av et stort forskningsprosjekt som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) satte i gang i 2015, året etter at Bufdir ble fagdirektorat for kommunalt barnevern.

- Funnene beskriver praksis som kan forklare en del av kritikken som har vært rettet mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt, sier direktør i Bufdir Mari Trommald, . 

Formålet med prosjektet er å få dybdekunnskap om dagens praksis og kunne utarbeide god støtte til kommunal saksbehandling.

Viktige funn
Etter å ha undersøkt 1365 bekymringsmeldinger og 1123 undersøkelsessaker fra 16 barneverntjenester, mener forskerne det er mye solid arbeid i barnevernet, men de peker samtidig på svakheter som Bufdir mener det er viktig å gjøre noe med.

  • Det varierer fra kommune til kommune hvor mange bekymringsmeldinger barneverntjenesten undersøker nærmere. Noen henlegger mange, andre nesten ingen. Rapportene viser også at det finnes lite dokumentasjon på hvilke akuttvurderinger barnevernet har gjort den første uken etter at meldingen kom inn. Funnene samsvarer i stor grad med Helsetilsynets rapport «Bekymringer i skuffen» fra 2017, hvor tilsynet blant annet fant en mangel på dokumentasjon av barnevernsfaglige vurderinger.
  • Halvparten av sakene barnevernet velger å undersøke, mangler en plan for undersøkelsen. Der det er laget planer er de ofte generelle, og ikke tilpasset den konkrete saken.
  • I flere av sakene som gjelder mulig vold, griper barnevernet til metoder der barn og foreldre snakkes med hver for seg samme dag, og på svært kort varsel.  I disse sakene er det spesielt viktig at barnevernet vurderer grundig hvordan det er hensiktsmessig å gå frem. En start med aksjons- og etterforskningspreg kan gjøre det vanskelig å etablere tillit og samarbeid om senere veiledning og hjelpetiltak i familien.
  • Rapportene viser at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bekymringsmeldingene om mulig vold. Det betyr at familier med innvandrerbakgrunn oftere enn andre møter et aksjons-, og etterforskningsorientert barnevern. Forskerne peker på at dette kan være med på å forklare skepsis og manglende tillit til barnevernet i innvandrermiljøer.
  • I en tredel av sakene der det er meldt om bekymring for at barnet har vært utsatt for fysisk vold, seksuelle overgrep eller er vitne til vold i nær familie, omtales ikke konklusjonen på dette i den endelige undersøkelsesrapporten. Når slik dokumentasjon mangler, kan det føre til at viktig informasjon er borte dersom det kommer inn ny melding om samme barn.
  • Barnevernet har stor oppmerksomhet rettet mot kontakten og samspillet foreldre har med barna sine. Forskerne stiller spørsmål ved om det sterke fokuset på foreldre og deres ferdigheter innebærer at barnas utfordringer og vansker ikke fanges godt nok opp.

Slik skal forskningen brukes
Det har aldri tidligere vært gjennomført en så dyptpløyende gjennomgang av den kommunale saksbehandlingen. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord leder prosjektet.

- Kunnskapen vi har fått nå gjør at vi kan være mer treffsikre på tiltakene. Undersøkelsene viser at vår tunge satsing på kompetanse og på å forbedre saksbehandlingen er en nødvendig og riktig vei å gå, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Bufdir er i gang med å utvikle en ny faglig støtte for barnevernansatte. Det skal gi støtte i vurderingene de gjør fra meldingen kommer inn og hele veien videre til tiltak. Forskningen gir utviklerne detaljkunnskap om hva barnevernet trenger for å være sikrere på å gjøre gode vurderinger og ta veloverveide beslutninger. Systemet er en del av storsatsingen Digibarnevern som ble startet i 2016. Målet er å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet, blant annet gjennom bedre IT-løsninger med integrert faglig innhold og hjelpespørsmål i saksbehandlingen. Første trinn er en nasjonal portal for bekymringsmelding som lanseres i 2020.

Ønsker endring raskt
Trommald er bekymret for om mangel på systematikk og på tydelige og konsistente vurderinger kan føre til følgefeil. Hun ønsker derfor endringer som kan forebygge dette også før nye kompetansekrav kommer på plass og Digibarnevern er klart og tilgjengelig for de kommunale barneverntjenestene.

- Funnene i rapporten peker på konkret praksis som bør endres. Vi vil ta opp problemstillingene i møter med fylkesmennene og de kommunale barnevernstjenestene, og vi kommer til å gjøre endringer i veiledere og vurdere behov for nye veiledere.

Andre tiltak for å bedre arbeidet i barnevernet er allerede i gang, blant annet gjennom regjeringens kompetansestrategi. Strategien legger opp til mer lederopplæring, videreutdanning og faglig støtte i utvalgte barnevernstjenester.

 Fakta om regjeringens kompetansesatsing (2018-2024)

  • Seks nye videreutdanninger med 274 studieplasser
  • Tjenestestøtteprogram for ansatte i utvalgte barnevernstjenesten med fokus på undersøkelser, hjelpetiltak, brukermedvirkning og traumebevisst barnevern.
  • Dialogmøter mellom barnevernstjeneste, fylkesmannsembeter og kommuneledelsen
  • Veiledningsteam for barnevernstjenester med risiko for svikt
  • Læringsnettverk for å bygge lokale fagmiljøer
  • Forslag til nye kompetansekrav er utarbeidet
  • Det er bevilget omtrent  80 millioner kroner årlig til kompetansesatsingen.
  • Les mer her: https://www.bufdir.no/barnevernskompetanse/

Fakta om DigiBarnevern

  • DigiBarnevern har som mål å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet, blant annet ved å sørge for bedre IT-løsninger.
  • Leveransene i DigiBarnevern rulles ut fra 2019 og frem til 2022. De planlagte leveransene i prosjektet er:
    • Nasjonal portal for bekymringsmeldinger (2020)
    • Kommunale barnevernsløsninger 
    • Innbyggertjenester
    • Barnevernsfaglig kvalitetssystem
    • Begreper og rapporteringsbank
    • Informasjonsmodell og meldingsformater
  • Les mer her: https://www.bufdir.no/prosjekter/digibarnevern/

 

Nøkkelord

Kontakter

Lenker

Om Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Fredrik Selmers vei 3
0663 Oslo

466 15 000https://www.bufdir.no/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er underlagt Barne- og familiedepartementet , og er et fagorgan på områdene barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner.

Følg saker fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom