Ny forskning: Presset på de unge øker i Kina

Å være ung i Kina har endret seg dramatisk fra 1930-tallet til i dag. Fra å være et relativt fattig land, har Kina på kort tid klart å løfte store deler av befolkningen inn i den økonomiske middelklassen.

Tre generasjoner, tre epoker

I det kritikerroste arbeidet «Modernization as Lived Experience», har professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Fengshu Liu, samlet ti års forskning på generasjonserfaringer fortalt gjennom livshistorieintervjuer med 98 kvinner og menn fra tre generasjoner (født fra 1940 – 2000)

Levestandard og forbruksvaner i Kina har for mange nådd vestlig nivå, og moderniseringen av landet går videre med uforminsket styrke. Dette påvirker både liv og læring i landet.

Hvordan har de massive endringen påvirket oppvekst og barndom i Kina? Hva kan kineserne fortelle om skole og utdanning, prestasjonspress og frihet? Hva er det som gjør menn til menn og kvinner til kvinner?

I tre artikler gir Det utdanningsvitenskapelige fakultet deg et innblikk i denne transformasjonen og hva den har betydd for unge kinesere.

Tre episoder

Fra Episode I: Barndom og oppvekst

─ Alle barn er dyrebare og uvurderlige, men kinesiske barn er litt mer dyrebare og uvurderlige enn andre.

─ Gutter ble banket mer enn jenter, men jenter fikk også sin del av den fysiske avstraffelsen. Flere, særlig i den eldste generasjonen, var redde for foreldrene sine, spesielt fedrene. Fedrene var familiens ubestridte overhode.

─ Et kinesisk storbybarn av i dag gjør ikke husarbeid lenger, med mindre det er av egen interesse. Familiens økonomi handler ikke lenger om sparing og asketisk livsførsel, men går heller til (det ene) barnets konsum.

─ Gå og hent vannet ditt selv, sa jeg. Da ville hun ikke drikke noe vann resten av den kvelden. Så jeg måtte fortsette å tjene henne.

Fra Episode II: Skole og utdanning

─ Læreren vår jobbet bare en måned eller to hvert år, før han dro på grunn av sult. Ingen lærere kunne fortsette, forteller en av besteforeldrene.

─ Ungdomsskoleelever presses til å konkurrere om opptak til videregående nøkkelskoler, grunnskoleelever til å konkurrere om opptak til høytpresterende ungdomsskoler, og barnehagebarn til å konkurrere om høytpresterende grunnskoler.

─ Det skal pleies og tilrettelegges helt fra de er bittesmå. Skyggeutdanning i form av betalt privatundervisning på kveldstid, i helgene og i fritiden, er vanlig, og selvsagt et utrolig pengesluk, tilføyer professor Liu.

─ Mange i undersøkelsen romantiserte barndommen som en lykkelig tid, selv om mye av den normale barndommen strengt tatt var stjålet fra dem som følge av utdanningspresset.

Fra Episode III: Kjønnsidentitet og det å finne seg en partner

─ Materiell rikdom opparbeidet gjennom store prestasjoner og entreprenørskap har blitt selve definisjonen på maskulinitet blant unge kinesiske menn.

─ Kvinneidealet portrettert i media var ifølge Liu generelt aseksuelt, selvsikkert, sterkt, og dypt engasjert i den sosialistiske saken. Feminin identitet ble frarådet og til og med fordømt.

─ Det vi ser, er at samtlige av de intervjuede jentene, uansett sosioøkonomisk bakgrunn, vektlegger mannen som det sterke kjønn og familiens søyle. De hevder sågar at menn er mer intelligente enn kvinner. 

 

Lenker til episodene

Episode I

Episode II

Episode III