Diakonhjemmet

Ny forskning bekrefter at voksne med barneleddgikt har god effekt av medikamentell behandling

Del
En av 1000 rammes av barneleddgikt, og halvparten har fortsatt sykdommen som voksen. Nye data fra en delstudie av NOR-DMARD-studien ved Diakonhjemmet sykehus viser at medisinene som brukes i behandling av voksne med barneleddgikt er effektive. Resultatene er nå publisert i det medisinske tidsskriftet The Journal of Rheumatology. Denne kunnskapen vil kunne bidra til bedre kunnskapsbasert klinisk praksis og større trygghet i behandlingen av voksne pasienter med barneleddgikt.
Forskningen til Imane Bardan kan føre til retningslinjer for klinisk praksis. Her mellom sine veiledere overlege og post.doc Anna-Birgitte Aga og overlege og post.doc, Eirik Klami Kristianslund. Foto: Nicolas Tourrenc
Forskningen til Imane Bardan kan føre til retningslinjer for klinisk praksis. Her mellom sine veiledere overlege og post.doc Anna-Birgitte Aga og overlege og post.doc, Eirik Klami Kristianslund. Foto: Nicolas Tourrenc

Barneleddgikt, på fagspråket kalt juvenil idiopatisk artritt (JIA), er en samlebetegnelse for en gruppe kroniske sykdommer kjennetegnet av leddbetennelse (artritt). For å få diagnosen kreves det at pasienten er under 16 år før symptomdebut. 

Aktiv sykdom også i voksen alder

Før var den vanlige oppfatningen at de fleste pasientene «vokste sykdommen av seg». Nyere forskning viser at omtrent halvparten har vedvarende aktiv sykdom i voksen alder. 

I dag vet vi at JIA, både i barneår og voksen alder, kan gi smerter, funksjonsnedsettelser og redusert livskvalitet ved manglende eller ikke-optimal behandling. Av hensyn til både pasienter og samfunnsøkonomi er det viktig å øke kunnskapsnivået om behandling av voksne pasienter med JIA. Resultatene fra denne studien er et viktig bidrag til å bedre klinisk praksis. 

Forskning på voksne med barneleddgikt

Det har vært forsket lite på voksne med JIA. Før dette har vi ikke hatt forskningsbasert kunnskap om effekt av ulike medikamenter for pasientgruppen. Studien gir et gjennombrudd.

Imane Bardan er forskerlinjestudent ved medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Hun har gjennomført studien delvis ved siden av medisinstudiene sine og delvis under forskningspermisjon. Hun er veiledet fra Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus, av overlege og post.doc Anna-Birgitte Aga og biveileder, overlege og post.doc, Eirik Klami Kristianslund.

– Etter at jeg ble kjent med NOR-DMARD-studien ble jeg svært interessert i å finne ut hvordan personer med JIA responderer på medikamenter som brukes i behandlingen av voksne med leddgikt (revmatoid artritt, RA), forteller Imane Bardan. Siden det har vært lite fokus på voksne pasienter med JIA i revmatologisk forskning, har vi ikke samme type retningslinjer for behandlingen av denne pasientgruppen, som vi har for eksempelvis barn med JIA eller voksne med RA. For å få til den beste behandlingen av pasienter på gruppe- og individnivå, er det viktig med tydelige og kunnskapsbaserte retningslinjer. Resultatene fra denne studien vil forhåpentligvis ta oss ett steg nærmere det, sier hun. 

God effekt av sykdomsbremsende legemidler 

Studien undersøkte effekten av de hyppigst brukte medikamentene hos voksne med JIA, metotreksat og TNF-hemmere. Metotreksat er vanligvis det første medikamentet som brukes ved leddgikt, mens TNF-hemmer legges til dersom metotreksat ikke har god nok effekt, eller ikke kan brukes på grunn av bivirkninger. For leddgikt (RA) er dette effektive og veletablerte behandlingsgrupper, og leddgiktpasienter ble derfor brukt for å sammenligne hvor god effekten var ved JIA hos voksne. Hovedfunnet er at behandlingseffekten for både metotreksat og TNF-hemmere var like god i begge grupper: Voksne med JIA hadde like god effekt av behandlingen som personer med leddgikt. 

Studien

Studien inkluderte 358 JIA- og 2292 RA-pasienter i TNF-hemmer-gruppen og 120 JIA- og 2345 RA-pasienter i metotreksat-gruppen fra NOR-DMARD-studien. Den utgår fra Diakonhjemmet sykehus. Ved kontroll, 3, 6 og 12 måneder etter oppstart av enten TNF-hemmer eller metotreksat, var reduksjonen i sykdomsaktivitet like stor for JIA og RA-pasienter. For både TNF-hemmer og metotreksat var det etter 12 måneder ingen forskjell i antall JIA og RA pasienter som oppnådde tilnærmet symptomfrihet gjennom remisjon, altså at sykdomsaktiviteten falt til ro.

Et annen viktig mål på behandlingseffekt er hvor lenge pasientene fortsetter å bruke medikamentet. Lengre behandlingsvarighet indikerer god behandlingseffekt, og på tvers av de to behandlingsregimene hadde JIA og RA-pasienter like lang behandlingsvarighet. Median tid som pasienten stod på TNF-hemmer før den ble byttet ut eller seponert var 1.2 år for JIA og 1.4 år for RA. For pasienter som startet med metotreksat var tiden 1.3 år for JIA og 1.6 år for RA. 

– Ved å bekrefte at voksne med JIA har god effekt av medikamentene bidrar studien til et bedre kunnskapsgrunnlag for klinisk praksis, forteller Imane Bardan. 

******

Forskerlinjestudent

  • Imane Bardan er forskerlinjestudent ved medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Hun har gjennomført dette prosjektet delvis under forskningspermisjon og delvis ved siden av studiene. 
  • Som forskerlinjestudent får man anledning til å fordype seg i et fagfelt og legge grunnlag for en doktorgrad i medisin. Hovedveileder er overlege og post.doc Anna-Birgitte Aga, og biveileder er overlege og post.doc Eirik Klami Kristianslund som også var forskerlinjestudent da han studerte. 

 

NOR-DMARD

  • NOR-DMARD-studien (the NORwegian Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drug study) er en longitudinell, observasjonell multisenterstudie som inkluderer fem studiesentre i Norge. 
  • Studien, som utgår fra Diakonhjemmet sykehus, ble startet i desember 2000 og inkluderer pasienter over 18 år, som starter eller bytter behandling med biologiske eller syntetiske sykdomsmodifiserende, antirevmatiske legemidler. 
  • Siden 2012 har kun pasienter som starter eller bytter til behandling med biologiske legemidler blitt inkludert i studien. 
  • Studien er ledet av Tore Kvien ved Diakonhjemmet sykehus.

Barneleddgikt

  • Barneleddgikt, også kalt juvenil idiopatisk artritt (JIA) er den vanligste, kroniske revmatologiske sykdommen hos barn og unge. Den rammer omtrent 1 av 1000 barn.
  • JIA kjennetegnes ved leddbetennelse (artritt), men det kan også medfølge andre symptomer som øyebetennelse (uveitt). 
  • Ubehandlet kan sykdommen medføre leddskade, vekstforstyrrelser og synsskade og ha en negativ påvirkning på skolegang, arbeidsliv og livskvalitet.
  • Barneleddgikt kan behandles med kortison satt inn i betente ledd og metotreksat. Hvis det ikke er tilstrekkelig, legges det til biologisk medisin, slik som tumor nekrose faktor (TNF)-hemmer.
  • Omtrent halvparten av de med barneleddgikt har fortsatt sykdom i voksen alder.

Nøkkelord

Kontakter

Kathrine DanoloffKommunikasjonsrådgiverNasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) REMEDY - Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer

Tel:90057192kathrine.daniloff@diakonsyk.no

Bilder

Forskningen til Imane Bardan kan føre til retningslinjer for klinisk praksis. Her mellom sine veiledere overlege og post.doc Anna-Birgitte Aga og overlege og post.doc, Eirik Klami Kristianslund. Foto: Nicolas Tourrenc
Forskningen til Imane Bardan kan føre til retningslinjer for klinisk praksis. Her mellom sine veiledere overlege og post.doc Anna-Birgitte Aga og overlege og post.doc, Eirik Klami Kristianslund. Foto: Nicolas Tourrenc
Last ned bilde

Om Diakonhjemmet

Diakonhjemmet
Diakonhjemmet
Sørkedalsveien 43
0369 Oslo

22 45 15 00https://www.diakonhjemmet.no

www.diakonhjemmet.no
www.diakonhjemmethage.no

 

Følg pressemeldinger fra Diakonhjemmet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Diakonhjemmet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Diakonhjemmet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom