Ny doktorgrad: Innvandrermødre sliter i møte med en digital velferdsstat

Å være foreldre i dag stiller store krav til digital kompetanse. Dette kan være en ekstra utfordring for innvandrermødre, viser doktorgraden til Heidi Esma Dahl Bønnhoff.

– En jeg intervjuet fortalte at hun hadde gått til en kommunal barnehage og levert CVen sin for å søke jobb. Da sa de at hun måtte hjem og søke digitalt gjennom Nav, sier Bønnhoff til Kilden kjønnsforskning.

Kvinnen Bønnhoff intervjuet var ikke stødig på digitale verktøy, og måtte spørre sine mindreårige barn om å hjelpe henne å søke på jobben via internett. Til slutt fikk kvinnen jobben, forteller Bønnhoff.

Hun intervjuet 16 mødre med migrasjonsbakgrunn om hvordan de opplever den teknologiske hverdagen de må forholde seg til i Norge – blant annet i møte med Nav, helsetjenester, skole og barnehage.

Digitalisert samfunn

Bønnhoff har studert hvilke retningslinjer, lover og normer som har ført til digitaliseringen av institusjoner.

– Jeg var interessert i å se på det digitaliserte samfunnet fra ståstedet til mødre med migrasjonserfaring. Jeg ville se på hva slags arbeid det krever av dem for å tilpasse seg det digitaliserte norske samfunnet.

– Jeg har vært opptatt av å få frem stemmer som vanligvis ikke kommer til orde når temaet er digitalisering, verken i forskning eller i det offentlige ordskiftet.

Les hele saken på Kilden kjønnsforskning.no.