Nullvisjonen redder liv – igjen og igjen
De siste 20 årene er 6000 personer reddet fra død eller alvorlig skade i trafikken. Det kan vi ikke minst takke Nullvisjonen for.
I disse dager er det 20 år siden Nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken ble vedtatt. Nullvisjonen er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med hardt skadde eller drepte i vegtrafikken
Da nullvisjonen ble vedtatt ble 1318 personer drept eller hardt skadd i trafikken. I 2019 var tallet 673, altså nesten halvert. Gjennom disse årene har mer enn 6000 mennesker unngått å bli drept eller hardt skadd, i forhold til om ulykkene hadde vært like mange og like alvorlige som i 2001.
Det er en forpliktelse
Enkelte var skeptiske til Nullvisjonen i starten, og mente at den var urealistisk. I dag vet vi at det ikke går an å ha noe annet enn en nullvisjon. Det er etisk sett helt nødvendig, og som samfunn er vi moralsk forpliktet til å jobbe for at det skal være null drepte og hardt skadde i trafikken. Vi har kommet et godt stykke på veg, men både politikerne og Statens vegvesen må kjenne seg forpliktet til å fullføre denne livsviktige jobben. Vi i vegvesenet har derfor gjort visjonen til ett av våre fem toppmål: Nå er det et reelt, langsiktig mål at vi skal ha null drepte og hardt skadde i trafikken.
Et eksempel på at det faktisk går an å nå nullen er dette: I 1969 omkom 103 barn mellom null og 14 år i trafikken. I 2019 var det for første gang ingen barn som ble drept i trafikken. Den positive utviklingen skyldes en rekke forhold: Regelverk for sikring av barn i bil, trafikkopplæring for barn, holdningsskapende arbeid, bedre kommunale arealplaner, og ikke minst mange nye gang- og sykkelveger. Men selv om vi har oppnådd gode resultater, gjenstår det også for denne gruppa svært mye før vi har nådd nullvisjonen. To drepte barn i 2020 viser hvor brutal virkeligheten er, og at vi ikke er i mål selv om vi oppnår gode resultater ett år. I tillegg er det fortsatt et betydelig antall hardt skadde barn hvert år.
Må satse mer på teknologien
Vi har ikke kommet dit vi er ved å satse på bare enkelte tiltak. Flere motorveger eller mer midtrekkverk gir tryggere veger, men er ikke svar på alle trafikksikkerhetsutfordringer. Vi har jobbet systematisk med en rekke store og små tiltak – på bred front: Fysiske tiltak på og langs vegene, bedre skilting, bedre føreropplæring, målrettete kontroller, økt kvalitet på vegdrift, og en rekke andre tiltak. Ikke minst har bilene blitt stadig sikrere gjennom disse årene.
Arbeidet med nullvisjonen koordineres av Statens vegvesen, blant annet gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Vi har, og har hatt, et veldig godt samarbeid med mange andre aktører innfor trafikksikkerhet: Politiet, organisasjoner som Trygg Trafikk, fylkeskommuner, kommuner og andre. Sammen skal vi fortsette arbeidet. Likevel: Skal vi nå vår ambisiøse målsetning må vi også satse enda mer på teknologien, på det som heter intelligente transportsystemer (ITS). Det er effektivt, det er billig, og teknologien er lett tilgjengelig: Variable fartsgrenser, automatisk trafikkontroll, fartssperre og alkolås er noen av mulighetene. I tillegg er bilprodusentene kommet langt i å utstyre nye biler med førerstøttesystemer som automatisk avstandsholder, automatisk nødbrems, fotgjengervarsling, kjørefeltholder, etc.
Hver enkelt trafikant må bidra
Målet må være å hindre råkjøring og ruskjøring, og å redusere de negative konsekvensene av førerfeil. På denne måten kan vi oppnå det vi alle ønsker: Å unngå at noen mister livet eller blir hardt skadd i vegtrafikken.
Den enkelte trafikants bidrag er likevel det aller viktigste. Dersom vi alle overholder fartsgrensene, stopper og sover når det trengs, og lar være å kjøre i ruspåvirka tilstand, og bruker bilbelte, så vil antall alvorlige trafikkulykker reduseres kraftig. Vegtrafikklovens paragraf 3 er grunnregelen for alle oss som ferdes i trafikken: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade». Det er altså et stort ansvar vi tar på oss når vi setter oss bak rattet.
Nullvisjonen har vært banebrytende for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Utviklingen har vist at Nullvisjonen virker, og at målet er oppnåelig. 6000 som ikke er drept eller hardt skadd kan vitne om det.
Per Morten Lund
Direktør, Statens vegvesen
Nøkkelord
Bilder

Lenker
Om Statens vegvesen
Statens vegvesen arbeider for å skape et smart og sammenhengende transportsystem på vei for hele Norge. Det skal være enkelt å reise og transportere varer – på sikre veier tilpasset framtidens behov.
Følg saker fra Statens vegvesen
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Statens vegvesen på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste saker fra Statens vegvesen
E6-bru i Rana blir envegskjørt en måned26.2.2021 10:00:00 CET | Pressemelding
På grunn av nødvendig vedlikehold blir Selfors bru på E6 i Rana envegskjørt fra 2.mars til 2. april.
Vegarbeid på E39 ved Knarvik senter i to år26.2.2021 09:13:59 CET | Pressemelding
I uke 9 starter Statens vegvesen bygging av oval rundkjøring på E39 ved Knarvik senter nord for Bergen.
Beredskapsøvelser i Oslofjordtunnelen i mars25.2.2021 15:23:53 CET | Pressemelding
Oslofjordtunnelen på E134 stenger fire netter i mars i forbindelse med beredskapsøvelser. Nødetatene skal bli bedre rustet til å håndtere hendelser i tunnelen.
COWI AS leverte det beste tilbodet for E39 Stord-Os (Hordfast)25.2.2021 12:05:51 CET | Pressemelding
COWI AS er innstilt som vinner av anbodskonkurransen om utarbeiding av reguleringsplan for strekninga E39 Ådland-Svegatjørn.
Mer veg for pengene? Det handler om å gjøre gode valg25.2.2021 11:40:42 CET | Kronikk
Vegvesenets mål om å bygge mer veg for pengene innebærer å velge. Valgene vi tar kommer mange til gode, men ikke nødvendigvis alle.
Hålogalandsbrua på E6 nord for Narvik påført mindre skader etter stormen Frank24.2.2021 14:10:45 CET | Pressemelding
Flere av vibrasjonsdemperne på Hålogalandsbrua på E6 nord for Narvik ble helt eller delvis ødelagt av uværet Frank. Skadene har ingen betydning for styrken og bæreevnen til brua og det har ikke vært fare for at løse deler skulle treffe trafikantene. Men Statens vegvesen ser alvorlig på at enkelte deler inne ved bruas fundamenter falt i sjøen mens uværet stod på.
Sparer 12,5 millioner med å «bygge» vegen to ganger24.2.2021 13:24:32 CET | Pressemelding
Først bygde Statens vegvesen en digital 3D-modell av ny E39 Leirvika-Rendalen. Nå bruker entreprenøren 3D modellen i anleggsarbeidet med den 4,8 kilometer lange strekningen. Det har gjort jobben mer effektiv, og rimeligere.
I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom