Norske næringsaktører vil ha strengere regler for plast

Plast på avveie er det raskest voksende miljøproblemet i verden, og utfordringen øker i mangel på gode systemer for å håndtere plasten gjennom hele livsløpet. I mars vedtok FNs miljøforsamling at verdens land skal jobbe for å få på plass en global og rettslig bindende plastavtale innen utgangen av 2024. Mandag denne uken startet de første forhandlingene i Uruguay.

WWF har lenge tatt til ordet for å få på plass en plastavtale som forplikter alle land i verden til samme regelverk og spilleregler. Miljøorganisasjonen mener avtalen må inneholde tiltak som både sørger for bedre avfallshåndtering, etablering av standarder for plastprodukter og resirkulering, samt forbud mot enkelte produkter som ikke lar seg samle inn og håndteres på en forsvarlig måte. 

Næringsliv verden over støtter opp om dette.

Bred oppslutning

85 globale selskaper og organisasjoner har, på initiativ fra Ellen MacArthur Foundation og WWF, tatt til orde for å heve plastavtalens ambisjonsnivå. Flere norske virksomheter slutter seg nå opp om dette initiativet.

– Vi er svært glade for at mange norske bedrifter støtter oss i kampen for en ambisiøs og rettslig bindende global plastavtale. Problemet med plastforsøpling er globalt, og verden trenger felles regler for å løse problemet, sier Eirik Lindebjerg, leder for WWFs globale policyarbeid for plast.

Han er til stede under forhandlingene i Uruguay.

– Det blir nå viktig å få oppslutning om felles regler som legger fundamentet for en effektiv avtale. Den globale plastavtalen må inneholde spesifikke regler som forbud, produktkrav og standarder for håndtering av problematiske plastprodukter, sier Eirik Lindebjerg.

Norske aktører

En rapport fra 2020 viser at næringslivet er tjent med en plastavtale, blant annet fordi den sørger for felles spilleregler og konkurransevilkår. En sirkulær plastøkonomi bidrar også til å skape nye arbeidsplasser. 

Blant næringsaktørene som støtter en rettslig bindende avtale med ambisiøse mål er noen av verdens mest kjente selskaper deriblant norske aktører, som Grieg Gruppen, Pinovo, Tomra og DNB Asset Management.

–  DNB Asset Management støtter en ambisiøs avtale for å redusere plastforurensning – vi alle må bidra til det sirkulære skiftet, sier Lise Børresen, leder for selskapets ansvarlige investeringer.

Hun får støtte fra Declan McAdams, styreleder i Pinovo.

–  Det er en «game changer» dersom mikroplast inkluderes i FNs forhandlinger om en global plastavtale. Pinovo er glade for å kunne støtte «Business Coalition for a Global Plastics Treaty» sammen med likesinnende, norske bedrifter, sier han.

–  En unik mulighet

Næringskoalisjonen løfter særlig frem tre ting som de mener er avgjørende for å forebygge plastforsøpling; å redusere bruken av plast som ikke kan gjenbrukes og gjenvinnes, beholde plast i omløp i økonomien og en kraftig forbedring av all håndtering av plastavfall.

– Selv om vi allerede vet mye om omfanget og konsekvensene av plastforsøplingen, er det fortsatt mye vi ennå ikke vet. Men vi har mer enn nok kunnskap til å kunne konstatere at vi er vitne til en global plastkrise. Derfor er det avgjørende med en sterk global avtale som snur skuta i riktig retning, sier Carl Höjman, fagsjef for marin forsøpling i kunnskapsbedriften Salt.

– Det finnes løsninger som dramatisk vil kunne redusere plastforurensing i global skala. Men disse effektive systemene er betinget et rammeverk av lover og regler som skaper økonomiske drivere for bærekraftig håndtering av plast, og fremmer samarbeid mellom offentlig og privat sektor. En global plastavtale er en unik mulighet til å akselerere utbredelsen av slike rammevilkår, og dermed også effektive løsninger mot plastforurensing, sier Jacob Rognhaug fra Tomra, som har erfaring med sirkulære systemer fra mer enn 100 land.